Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Oppfølging etter behandling av kreft i urinblæren

Pasienter som har gjennomgått organbevarende behandling

De fleste pasienter i denne gruppen har primært hatt en superfisiell tumor (T ≤ 1). Noen har fått kurativ strålebehandling for muskelinfiltrerende tumor i urinblæren, andre har gjennomgått blærereseksjon.

Ved gjennomgått organbevarende behandling er det over 70 % risiko for residiv, og 30 % risiko for senere muskelinfiltrerende tumor. Det er størst risiko ved høy/middels høy malignitetsgrad, mindre ved lav.

Det har vanligvis blitt anbefalt livslang oppfølging med urincytologi og cystoskopi, samt CT-urografi hvert år/hvert annet år. Tumor med høyere malignitetsgrad gir større risiko for residiv enn ved lavgradig tumor, og primær multifokal tumor har høyre risiko enn solitær. En kombinasjon av lav grad og solitær primærtumor gir liten risiko for residiv (grad 1, T ≤ 1) dersom alt tumorvev primært er sanert (ikke tumorrest/residiv ved første kontroll etter primær behandling). Undersøkelser viser at det ikke er nødvendig med hyppig og langvarig oppfølging av denne gruppen. Omtrent halvparten av pasientene med ≥ T1 urotelkreft, viser lav risiko for residiv og minimal risiko for progresjon. Pasienter med høymaligne tumorer (grad 3), og pasienter med stadig residiverende grad 2 tumorer, bør derimot kontrolleres hyppig. 

Kontroll skal omfatte

  • urincytologi x 2
  • cystoureteroskopi

Anbefaling for kontroll

  • Pasienter med lavgradig TaG1 tumor skal cystoskopikontrolleres 3 måneder postoperativt. Om cystoskopien er negativ, bør neste cystoskopi utføres 9 måneder postoperativt. Deretter x 1 årlig over 5 år. 
  • Høyrisiko pasienter skal ha cystoskopi 3 måneder postoperativt. Ved negativt undersøkelse, bør kontrollcystoskopi repeteres hver 3. måned over en periode på 2 år. Så hver 4. måned i 3. postoperative år. Deretter hver 6. måned inntil 5 år etter inngrepet. Deretter tilbys cystoskopikontroller x 1 årlig. Årlig CT-urografi bør utføres.
  • Pasienter i overgangsstadiene mellom disse to gruppene (omtrent 1/3 av alle pasientene) bør ha et eget kontrollskjema, tilpasset personlige og subjektive faktorer.

Pasienter med  muskelinfiltrerende urotelkreft (≥ T2) etter kurativ behandling

Oppfølging av pasienter med muskelinfiltrerende urotelkreft etter gjennomgått cystektomi eller strålebehandling, må identifisere lokalt residiv/fjernmetastaser på et så tidlig tidspunkt som mulig. Tilleggsbehandling kan så igangsettes der det er indikasjon. Tilleggsbehandlingen bør inkludere salvage cystektomi, uretrektomi, nefroureterektomi og/eller systemisk kjemoterapi med eller uten sekundærkirurgi av residualtumor.

Intervensjonstype (cystektomi/kjemoterapi) og prognostiske faktorer avgjør oppfølgingsregime for pasienten. Stadiet av pT og pN med en eventuell tilleggsrisikofaktor som pTis, blir viktigste prognostiske faktor og vil være retningsgivende for oppfølgingsprosedyren.

Etter cystektomi

Første kontroll tre måneder postoperativt skal inkludere

  • anamnese
  • serumkreatinin og blodgassanalyser for å undersøke nyrefunksjon
  • urincytologi
  • CT-urografi for å skjekke at anastomosene fungerer /ultralyd av nyrer, lever og peritoneum
  • røntgen thorax

Undersøkelsene bør gjentas årlig, med spesielt fokus på kontroll av urinavleding og nyrefunksjon.

Etter strålebehandling

Første kontroll 3 måneder etter avsluttet behandling skal inkludere

  • anamnese på eventuelle komplikasjoner
  • serumkreatinin
  • urincytologi x 2
  • cystoskopi i narkose pluss dype biopsier fra tumorområdet
  • røntgen thorax

Videre oppfølging som etter superfisiell urotelkreft.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017