Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Medikamentell behandling av kreft i urinblæren

Medikamentell behandling av overgangsepitelkreft kan enten gis intravesikalt i form av skyllinger (BCG/cytostatika) eller som systembehandling med cytostatika.

Tilleggsbehandling ved overflatisk blærekreft T1

Immunologisk behandling med BCG har de siste tyve årene vært dominerende ved intravesikal instillasjonsbehandling. Intravesikal instillasjon av cytostatika, med målsetning å redusere residivfrekvensen, har også vært benyttet som behandling i mange år. Effekten har vært varierende. Per i dag utføres skyllingene hovedsaklig som del av en adjuvant behandling i forbindelse med en transuretral reseksjon (TUR-B), og da som en engangsbehandling i forbindelse med kirurgiavslutningen. 

Intravesikal instillasjonsbehandling

Intravesikal instillasjon av immunmodulerende stoffer som BCG og cytostatika kan anvendes ved karsinom in situ (TIS), eller for å forebygge nye residiv etter reseksjon av residiverende superfisielle tumorer (≤ T1) med eller uten ledsagende TIS.

Enkeltinstillasjon av cytostatika gis umiddelbart etter TUR-B ved alle papillære superfisielle tumorer.

En enkelt instillasjon med epirubicin (80 mg) eller mitomycin C (40 mg) innen 6 timer etter TUR-B reduserer residivfrekvensen med cirka 50 % i en 2-årsperiode og anbefales ved alle overfladiske tumorer, unntatt ved blæreperforasjon eller ved behandlingstrengende postoperativ blødning. Medikamentet innstilleres, kateteret stenges i 1-2 timer (anticholinergika ved blæretenesmer) og åpnes deretter.

Instillasjonsregimer for risikotumorer består av en induksjonskur (vanligvis 6 ukentlige instillasjoner) og en vedlikeholdskur (forskjellige opplegg over 1–3 år) med BCG eller cytostatika.

Kjemoterapi vurderes ved:

  • residiverende tumorer av grad 1-2
  • intolerable bivirkninger ved BCG 
  • manglende respons på BCG ved Ta-svulster ("cross over")
  • kontraindikasjoner til BCG

Kjemoterapi bør på grunn av gunstigere tolerabilitet også overveies fremfor BCG hos spesielt gamle pasienter, der man ikke åpenbart har behov for den langsiktige effekten av BCG.

Systemisk behandling ved lokalisert muskelinfiltrerende blærekreft T2-T4a, cN0M0

Som radikalbehandling har systemisk kjemoterapi vært forsøkt neoadjuvant eller adjuvant. Flere randomiserte studier har vist at neoadjuvant kjemoterapi gir overlevelsesgevinst ved muskelinfiltrerende blærekreft (1,2). Alle pasienter med muskeinfiltrerende blærekreft skal derfor diskuteres i multidisiplinære team for å optimalisere behandlingen. Vanligvis gis 3 kurer Cisplatin og Gemcitabin, med evaluering etter 2 kurer. Hos utvalgte pasienter er HD-MVAC indisert. Imidlertid skal pasientens allmenntilstand og nyrefunksjon tas i betraktning. Neoadjuvant kjemoterapi er ikke anbefalt ved ECOG funksjonsstatus = 2 og/eller ved kraftig redusert nyrefunksjon.

Ved lokalavansert sykdom kan kjemoterapi gis som induksjonsterapi for å gjøre en inoperabel tumor operabel. Etter radikaloperasjon ved påvist spredning til regionale lymfeknuter, kan adjuvant kjemoterapi overveies, fortrinnsvis innenfor rammen av en klinisk studie.

Systemisk behandling ved metastatisk sykdom 

Systemisk kjemoterapi ved urotelkreft har nok ikke gitt de resultater man har håpet på, men det er klar indikasjon for å overveie kjemoterapi ved metastatisk sykdom, samt drive utprøvende multimodal behandling med kirurgi, kjemoterapi og strålebehandling.

Tumorer av overgangsepiteltype vil være moderat sensible for cytostatika som cisplatin (Cisplatin®/Platinol®), metotreksat (Metotrexate®/Emthexat®/Metoject®), vinblastin (Velbe®), doksorubicin (Adriamycin®/Caelyx®/Doxorubicin®), gemcitabin (Gemzar®) og paklitaxel (Paclitaxel®/Taxol®). Vinflunin (Javlor®) brukes ofte i annenlinjes behandling. Ved en kombinasjon av disse medikamentene kan man oppnå en objektiv responsrate på 60–70 %. Den mest brukte kombinasjonen ved Oslo universitetssykehus er i dag cisplatin og gemcitabin.

Bivirkninger

Bivirkningene er benmargshemming med fare for febril leukopeni, samt kvalme og håravfall. Cisplatin er oto-/nefrotoksisk. Ved hjerte- og nyresvikt er cisplatin ofte kontraindisert på grunn av væskebelastning under kurene, samt nyretoksisistet. Ved nedsatt nyrefunksjon kan man vurdere å erstatte cisplatin med karboplatin.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017