Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Kirurgi ved kreft i urinblæren

Transuretral reseksjon av blære (TUR-B)

Tumors/tumorenes lokalisering skal beskrives og det skal gjøres bimanuell eksplorasjon på godt avslappet pasient før og etter TUR-B for bestemmelse av T-stadium.

Ved CIS i områder i urinblæren, verifisert ved biopsier, eventuelt supplert med fotodynamisk diagnostikk (PDD), er det enighet om at TUR-B ikke er tilstrekkelig behandling. Her må anbefales lokal immunologisk behandling med BCG-instillasjoner i blæren. Ved primær Tis har man hele 80 % kreftreduksjon (normal cytologi) etter BCG-skyllinger. Hvis pT ≥ 2 eller det foreligger en WHO-grad 3 uansett T-stadium, må ytterligere behandling diskuteres og planlegges.

YAG-laser

Laserdestruksjon av superfisielle tumorer kan gjøres som et alternativ til TUR-B eller elektrokoagulasjon. Fordelen med laser er at destruksjonen går dypere ned i vevet. Ulempen er at man ikke får vev til vurdering av patologi.

Radikal cystektomi

Ved tumorinfiltrasjon ned i blæreveggsmuskulatur (pT ≥ 2) viser all erfaring at TUR-B som eneste behandling gir pasienten en dårlig prognose. I de fleste tilfellene anbefales radikal cystektomi med urinavledning. Dette inngrepet er mutilerende. Hos gamle mennesker, med statistisk kort forventet levetid, og ved solitære tumorer kan blærereseksjon velges som en suboptimal behandling, eventuelt kombinert med strålebehandling. Det bør være betydelige kontraindikasjoner mot cystektomi for å velge en organbevarende behandling ved muskelinfiltrende tumor.

I prinsippet er radikal cystektomi med regionalt lymfeglandeltoilett den riktige behandlingen ved muskelinfiltrerende urotelkreft i urinblæren. Denne behandlingen må også overveies ved superfisiell høyrisiko kreft (multifokal WHO-grad 3, eventuelt kombinert med CIS).

Ved radikal cystektomi på menn fjernes urinblære, prostata, vesikler og distale urinledere i en blokk. Hos kvinner omfatter inngrepet fjerning av blære, distale urinledere, urinrør, livmor og fremre vaginalvegg. Hos kvinner i eller etter menopausen fjernes i tillegg eggstokkene.

Radikal cystectomi kan utføres enten ved åpen kirurgi eller ved robotassistert kirurgi.

Prinsipper for urinavledning

Det finnes forskjellige metoder for urinavledning; fra en enkel pyelostomi til kompliserte kontinente avledninger. Et klart mål for valg av metode må være at den senere urinoppsamlingen må foregå på en trygg, lettstelt og nyrebeskyttende måte.

  • Pyelostomikateter/kutan ureterostomi er meget enkle avledninger. De er enkle å gjennomføre, men er lite nyrebeskyttende og kan derfor bare velges som palliasjonsbehandling hos pasienter med korte leveutsikter, eller ved tunge kontraindikasjoner mot tryggere løsninger.
  • Kutan ureterileostomi ad modum Bricker er en enkel nyrebeskyttende avledning av urin. For pasienten vil avledningen være forenlig med høy livskvalitet, så sant kirurgen bestreber seg på å få en velkonstruert og velfungerende nippel.
  • For å slippe ekstern oppsamling til urostomipose har det gjennom mange år blitt utviklet forskjellige metoder for intraabdominell oppsamling av urin. Mange forskjellige løsninger er forsøkt; med bruk av både tynntarm (Studer) og tykktarm (Lundiana). Alle de ulike metodene er belemret med en betydelig reoperasjonsfrekvens. De bør derfor bare velges på pasienter med gunstig kreftprognose. Man skal også være forsiktig med å benytte metodene på pasienter som tidligere har vært strålebehandlet mot bekken/abdomen. 
  • Ortotop blære er en tarmblære enten med tynntarm eller tykktarm som kobles til urinrøret og tømmes via dette, enten ved bruk av buktrykk eller ved hjelp av kateter. Det eksisterer flere teknikker for anleggelse av ortotop blære, blant annet Studer. 

Kirurgen må alltid ha pasientens livskvalitet og nyrefunksjon i tankene ved valg av urinavledningsmetode. Det vil være en dårlig valgt løsning om pasienten må i dialyse etter 5–20 år.

Momenter som taler mot kontinent urostomi og blæresubstitutt

  • Nevrologiske lidelser (må ha hjelp til kateterisering)
  • Psykiatriske lidelser
  • Kort leveutsikt
  • Nedsatt nyre- og leverfunksjon
  • Kronisk diarè- og malabsorpsjonstilstander
  • Tidligere strålebehandlet mot bekken/abdomen

 

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017