Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Diagnostikk av kreft med ukjent utgangspunkt

I utgangspunktet er det anbefalt å utrede pasientene for å identifisere potensielt kurabel kreftsykdom, eller hvor mest mulig riktig diagnose vil kunne påvirke behandlingsvalget (4, 5, 6).

Definisjonen av sykdomsgruppen tilsier at det allerede er gjort en del utredning både med hensyn til kliniske undersøkelser og blodprøver, samt histologiske og radiologiske undersøkelser.

Ved rask sykdomsprogresjon og dårlig allmenntilstand er en tidkrevende utredning med tanke på primærtumor ikke indisert, dersom palliativ støttebehandling er eneste behandlingsalternativ.

Lokalisasjonen av metastatiske lymfeknuter kan antyde hvor primærtumor kan ha sitt utgangspunkt. Noen eksempler kan være:

  • Metastaser til halsen har ofte utgangspunkt i hode-halsregionen.
  • Hos middelaldrende kvinner med tumor i aksillen må man vurdere primær brystkreft.
  • Ved metastaser til lymfeknuter i lysken må man vurdere anal eller gynekologisk primærtumor.
  • Ved spredning til retroperitonale lymfeknuter må man vurdere prostata-, testikkel- eller eggstokkreft.
  • Ved skjelettmetastaser må man vurdere skjoldbruskkjertel-, bryst- eller prostatakreft.
  • Ved lymfeknutemetastaser må man vurdere lymfom.
  • Ved påviste metastaser i lunge eller lever kan primærtumor stamme fra enhver lokalisasjon.

Utredning

Minimumsundersøkelser:

  • Inngående anamnese (inkludert kartlegging av eventuelle risikofaktorer, samt for eksempel eksaminasjon angående eventuelt fjernede føflekker)
  • Nøye klinisk undersøkelse (inkludert hode/hals, rektal eksplorasjon og palpasjon av bryst)
  • Histologisk vurdering inkludert relevante immunhistokjemi-paneler (3)
  • Laboratorieundersøkelser (standard hematologi og biokjemi)
  • CT thoraks/abdomen/bekken, mammografi av kvinner

Dersom histologisk vurdering og/eller klinisk undersøkelse trekker sykdomsmistanken i en bestemt retning vil dette være bestemmende for valg av radiologiske og andre diagnostiske undersøkelser. Tilleggsundersøkelser, inklusiv MR (inklusiv MR bryst hos kvinner med aksillær glandelmetastase), skjelettscintigrafi, ultralyd (spesielt av testikler hos yngre menn) og PET bør gjøres ut fra individuelle vurderinger, men gjøres ikke rutinemessig. Endoskopi og gynekologisk undersøkelse bør også overveies.

Aktuelle tumormarkører i serum inkluderer alfa-føtoprotein (AFP), humant choriongonadotropin (hCG), kromogranin A og PSA for å ekskludere ekstragonadale germinalcelletumores, nevroendokrine svulster og prostatakreft. CEA og CA125 er relativt uspesifikke adenokarsinom-markører og vil sjelden være av verdi, men sistnevnte kan peke i retning av ovarial-/germinalcellekreft hos kvinner med metastaser i buk eller mediastinum.

Ved mistanke om primærtumor fra hode og halsregionen gjøres i tillegg:

  • øre-nese-hals-undersøkelse inkludert nasoskopi, epifaryngoskopi og fleksibel laryngoskopi.
  • finnålscytologi – eventuelt biopsi. Må det gjøres en biopsi, skal hudsnittet legges slik at arret kan eksideres ved eventuelt senere lymfeglandelreseksjon.

For å vurdere prognose vil bedømmelse av allmenntilstand (WHO PS-status) og LD-nivå være av betydning. WHO klasse 0-1 og normal LD indikerer relativt god prognose som bør kunne ha nytte av kombinasjonskjemoterapi.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017