Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Rektumamputasjon med svinglapp

Generelt

Rektumamputasjon, abdominoperineal reseksjon (APR), utføres når svulsten sitter så lavt at lukkemuskelen eller bekkenbunnen er infiltrert. Ved rektumamputasjon fjernes rektum, analkanalen og noe av bekkenbunnen. Sigmoideum legges frem som stomi.

Dersom avstanden til svulsten er liten, utføres en utvidet rektumamputasjon også kalt sylindrisk rektumamputasjon. Ved dette inngrepet fjernes mer av bekkenbunnen. Defekten i bekkenbunn eller i perianal hud  må ofte rekonstrueres med nett eller med en svinglapp bestående av muskulatur og hud. Ved Radiumhospitalet skjer dette i samarbeid med plastikkirurg.

Det er vist høyere frekvens av lokale residiv etter rektumamputasjon enn etter lav fremre reseksjon. Årsaken til dette er noe uklar. I den nederste delen av rektum er det svært smalt eller manglende mesorektalt fett. Når svulsten vokser gjennom rektumveggen, vil den derfor raskt infiltrere bekkenbunnsmuskulaturen. Om infiltrasjonen ikke er makroskopisk kan disseksjon lett skje i laget mellom rektum og bekkenbunnen. Dermed kan svulsten perforeres, og kreftceller frigjøres. Ved å stoppe disseksjonen mot bekkenbunnen fra abdomen tidligere, kan dette unngås. Sylindrisk disseksjon må i alle tilfeller gjøres ved store, lave svulster (T3/T4).  

Tidligere ble det utført 50–60 % rektumamputasjoner ved endetarmskreft. Etter innføring av total mesorectal reseksjon (TME) har frekvensen gått ned til 20–30 %.

Ved enkelte behandlingssentre i utlandet gjøres cirka 90 % anastomosering. Andelen avhenger av hvor mange som bestråles før kirurgi og om de mest avanserte svulstene behandles ved sykehuset eller ikke. Det er noe usikkert hvor stor andel av pasientene som blir inkontinente for avføring etter ultralave inngrep. Mange kirurger foretrekker derfor å gjøre rektumamputasjon eller Hartmanns operasjon dersom analfunksjonen er redusert.

Under operasjonens rekonstruksjonsfase anlegges stomi.

Indikasjoner

  • Lokalisert endetarmskreft
  • Svulst som sitter så lavt og vokser til bekkenbunnsmuskulaturen slik at bekkenbunnsmuskulaturen må fjernes  

Mål

  • Kurasjon
  • Palliasjon hos pasienten med relativt lang forventet levetid på tross av fjernmetastaser

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017