Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Oppfølging etter behandling av kreft i skjoldbruskkjertel

Behandlende avdeling har hovedansvaret for oppfølging og kontroll. Dette kan skje i samarbeid med primærlegen.

En risikovurdering foretas minst seks måneder etter avsluttet behandling og baseres på:

  • klinisk undersøkelse
  • resultat av bildediagnostikk
    • postterapiscan
    • ultralyd av hals
    • eventuelt CT/MR av thorax, og hos utvalgte pasienter PET
  • stimulert Tg hos TgAb-negative pasienter

Risikovurdering etter avsluttet primærbehandling er avgjørende for valg av det langsiktige kontrollopplegget. Lavrisikogruppen defineres som pasienter:

  • uten påvist fjernmetastaser ved primærdiagnose
  • med tumor mindre en pT3 ved primærdiagnose
  • uten lavt differensiert histologisk bilde ved primærdiagnose
  • som har fått adekvat kirurgi og radiojodablasjon
  • uten tegn til sykdom ved kontroll 6-12 måneder etter primærbehandling (inkludert stimulert Tg < 0,2 µg/l)
  • som ikke tidligere er strålebehandlet mot hals

Pasienter som ikke passer inn i lavrisikogruppen regnes for høyrisikopasienter. 

Pasienter med avansert sykdom på diagnosetidspunktet vil følges tettere enn pasienter med lavrisikosykdom, selv om begge gruppene etter avsluttet behandling, klassifiseres som lavrisiko.

Alle pasienter som har fått fjernet skjoldbruskkjertelen skal enten ha suppresjonsbehandling eller substitusjonsbehandling med thyroideahormoner, og må ha livslang oppfølging med minst årlig kontroll av s-TSH, s-FT4 og s-kalsium.

Lavrisikopasienter uten thyroglobulin-antistoffer (total thyroidektomert)

Oppfølging av lavrisikopasienter uten thyroglobulin-antistoffer er lagt inn i et interaktivt flytskjema. Dette er en funksjon som enkelt gir oversikt over oppfølging for ulike pasientgrupper.

Klikk her for å åpne flytskjema:  

Hemithyroidektomerte

Pasienter som er hemithyroidektomerte følges opp med årlig Tg-måling. Stigning må vektlegges. Utgangsverdien kan være målbar (opptil 10 µg/l, sjelden høyere). En stigning kan skyldes kreft eller endring i normal kjertelrest, og vil avhenge av TSH-nivå.

Klinisk undersøkelse og ultralyd av halsen hvert 2–3 år.

Tilstander som krever annen oppfølging

Økende Tg

Ved økende Tg (stimulert eller ustimulert) kontrolles Tg og TgAb sammen med FT4 og TSH. Det tas ultralyd av halsen. Radioaktivt jod gis som diagnostisk scan eventuelt direkte terapidose, og det tas CT thorax, eventuelt PET/CT direkte.

Lavrisikopasient med TgAb

Disse pasientene må så lenge de er TgAb-positive, følges med:

  • måling av Tg og TgAb
  • ultralyd
  • rhTSH eller endogent stimulert helkroppsscintigrafi (WBS)
  • CT thorax, eventuelt PET/CT

Opptak utenfor thyroideasengen på helkroppsscintigrafi etter ablasjonsdose

Pasienter med opptak utenfor thyroideasengen på postablasjonsscannet, må undersøkes videre. Det tas ultralyd, CT, MR eventuelt PET/CT for sikker lokalisasjon av metastaser/restsykdom for kirurgisk behandling, eller radioaktivt jod dersom kirurgi ikke er mulig. PET/CT bør gjøres stimulert, det vil si enten etter 2-3 uker seponering av thyroxin-na- eller rhTSH-injeksjoner.

Tg-positive -  radioaktivt jod-negative pasienter

Pasienter med forhøyet Tg-verdi i blodet, hvor det ikke er opptak på helkroppsscintigrafi har høyst sannsynlig restsykdom/metastaser som ikke er jodkonsentrerende. Disse utgjør en diagnostisk og terapeutisk utfordring.

En forklaring på manglende jodopptak er at sykdommen har dedifferensiert og mistet evnen til jodakkumulering. Pasientene må derfor undersøkes videre med ultralyd, CT, PET eventuelt MR for å lokalisere sykdommen og for vurdering om mulig behandling (kirurgi, eventuelt ekstern strålebehandling). Metastatiske foci som er mindre enn kameraets oppløsningsevne forekommer også. I slike tilfeller stiger Tg 3-5 dager etter radiojodbehandlingen, og Tg viser fallende verdier for hver behandling med radioaktivt jod.

Graviditet etter primærbehandling

Dersom en kvinne ønsker å bli gravid, er differensiert thyroideakarsinom ingen kontraindikasjon. Imidlertid:

  • anbefales ikke graviditet før sykdommen er ferdigbehandlet og de planlagte terapidosene gitt.
  • bør det ha gått et år fra siste 131-jod ablasjon/terapidose.
  • bør thyroideahormonene ligge stabilt.

Det er vitkig for fosterutviklingen at behandlingen med thyroideahormoner er optimalisert gjennom hele svangerskapet. Tyroxin-na behovet stiger under graviditeten, mest i første halvdel (10-80 % økt behov), men hos suppresjonsbehandlede er det som regel ikke nødvendig å øke dosen. Den gravide må følges tett gjennom svangerskapet. Både over- og underdosering med thyroxin-na kan gi økt risiko for fosteret.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017