Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Medikamentell behandling av kreft i skjoldbruskkjertel

Alle pasienter som har fått fjernet skjoldbruskkjertelen skal enten ha suppresjonsbehandling eller substitusjonsbehandling med thyroideahormoner.

Vekst av thyroideavev stimuleres av TSH og hemning av TSH utskillelsen reduserer derfor risikoen for residiver og øker overlevelsen.

De fleste pasienter operert for differensiert thyroideakarsinom skal ha thyroideahormon (thyroxin-na) som suppresjonsbehandling for å redusere endogen TSH stimulering av restvev/restsykdom. Ved papillært og follikulært thyroideakarsinom er suppresjon av TSH en del av behandlingen.

Grad av suppresjon vil avhenge av grad av risiko for residiv eller restsykdom.

  • Pasienter med lokal restsykdom og metastaser bør TSH i hvertfall < 0,1 og helst under nedre laboratorietekniske deteksjonsgrense (vanligvis 0,03 mIE/l).
  • Pasienter med særlig lav risiko for residiv vil TSH kunne ligge i nedre del av referanseområdet. Det må tas hensyn til pasientens thyroxinintoleranse.

Ved oppstart av thyroxin-na kontrolleres TSH etter 6-8 uker, og dagsdosen økes med 25 µg eller mindre hver 6. til 8. uke inntil ønsket TSH-nivå. Blodprøve for måling av TSH og fritt T4 skal tas medikamentfastende og 6-8 uker etter dosejustering. Thyroxin-na skal brukes fremfor trijodothyronin ved suppresjonebehandling.

Pasientens fastlege skal informeres om suppresjonsbehandlingen og behandlingsmål skal ikke endres uten å konferere med behandlingsansvarlig.

 

 

 

 

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017