Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Kirurgi ved bløtvevssarkom i ekstremitet og trunkus

 
Kirurgiske marginer ved bløtvevssarkomer.
Kirurgiske marginer

Risikoen for lokalt residiv er relatert til hvor mye vev som tas med rundt tumor

Preoperativ planlegging

Kirurgen må bestemme hvilke vevsstrukturer som må fjernes for å få en god nok margin, basert på radiologiske funn og histologi. Man må ofte balansere mellom en marginal margin og bevare en viktig struktur (for eksempel en stor nerve) og en vid margin som inkluderer fjerning av den viktige strukturen.

Malignitetsgrad og mulighet for supplerende onkologisk behandling må også være med i vurderingen. Detaljer rundt operasjonen bør være planlagt før man begynner å operere.

Ekstremitetsbevarende kirurgi

Ved å bruke moderne diagnostikk og avanserte kirurgiske teknikker kan en i dag fjerne primærsvulsten og likevel i cirka 90 % av tilfellene bevare arm eller ben. Ved lokalt residiv som kan opereres er amputasjonsfrekvensen høyere.

Eksisjon av primærtumor

Når tumor med omgivende vev er tatt ut må den orienteres og merkes, slik at man i etterkant kan finne ut hvor i sårhulen marginen er dårligst. Dette er viktig informasjon både for en eventuell reoperasjon og postoperativ strålebehandling. Kirurgen må ta stilling til den margin som ble oppnådd under inngrepet. Preparatet bringes ufiksert til patologen for videre analyse.

Ved intralesjonell margin bør re-eksisjon som regel utføres, med fjerning av den opprinnelige sårhulen, helst med vid margin.

Dersom tumor har blitt fjernet utenfor sarkomsenter skal preparatet innkalles til sarkomsenteret for vurdering av klassifikasjon og kvaliteten på marginer. I nesten alle slike tilfeller bør man utføre re-eksisjon.

Operasjon for lokalt residiv

Dersom pasienten får lokalt residiv skal man først og fremst vurdere kirurgi. Dersom pasienten har fått stråleterapi som del av primærbehandlingen kan vevet være skadet. I slike tilfeller er sårkomplikasjonene og amputasjonsfrekvensen større.

Rekonstruksjon etter primærkirurgi eller re-eksisjon

I mange tilfeller er det tilstrekkelig med vanlig sårlukking etter inngrepet. Veggene i sårhulen etter operasjonen kan blø og produsere sårvæske. Denne væsken ledes ut via et vakuumdren, som kan fjernes etter noen dager. I noen tilfeller er det nødvendig med avansert rekonstruksjon.

  • Rekonstruksjon av hud – den enkleste rekonstruksjonsmåten er delhudstransplantasjon. Man tar da halve hudens tykkelse på låret og flytter den til operasjonsdefekten. Stilkede vevslapper med intakt sirkulasjon er også anvendt. En sjelden gang er det nødvendig å bruke en vevslapp med egne blodårer, som kan flyttes til en operasjonsdefekt, og blodårene til lappen kan skjøtes inn på eksisterende blodårer.
  • Rekonstruksjon av blodårer – dersom det er nødvendig å fjerne viktige blodårer kan man erstatte årer med kunststoffproteser eller med egne vener.
  • Rekonstruksjon av sener og muskler – dersom det er nødvendig å fjerne viktige sener/muskler kan man få deler av funksjonen tilbake ved hjelp av muskel/seneforflytning.
  • Skjelettrekonstruksjon – må man fjerne deler av skjelettet kan det rekonstrueres etter de samme prinsipper som for bensarkom.

Pasienter med metastaser på diagnosetidspunktet

Primærtumor vil vanligvis behandles som beskrevet over. Dersom lungemetastasene er begrenset i antall, kan en ha kurativ målsetning, og de kan fjernes operativt. Ofte gis også kjemoterapi . Metastaser til andre organer kan også fjernes kirurgisk, men nytten må vurderes nøye.

Primært inoperable svulster

Svulsten kan være inoperabel på grunn av lokalisasjon, alvorlig sykdom eller høy alder. I slike tilfeller kan man behandle med palliativ strålebehandling. I noen tilfeller kan en gi preoperativ ILP-behandling eller strålebehandling, og derved få svulsten operabel.

 

 

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2019