Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Histologi ved bløtvevssarkom i ekstremitet og trunkus

Det finnes mange ulike histologiske typer bløtvevssarkom. Noen av de hyppigste er:

  • liposarkom
  • pleomorft og spolcellet sarkom/malignt fibrøst histiocytom (MFH)
  • leiomyosarkom
  • synovialt sarkom
  • angiosarkom
  • småcellet rundcellet sarkom
    • Ewings sarkom/PNET
    • rhabdomyosarkom

    Lysmikroskopibilde av høyt differensiert liposarkom. Klikk for større bilde.
    Liposarkom

    Liposarkom er en av de hyppigste sarkomene. Diagnosen liposarkom gir lite informasjon fordi gruppen inneholder undergrupper med varierende morfologi, genetiske funn og prognose. Det er derfor viktig å subklassifisere liposarkomet og derved indikere en prognose. Liposarkom deles inn i flere undergrupper.

    Høyt differensiert liposarkom

    Høyt differensiert liposarkom er en tumor med lipomlignende bilde. Diagnosen baseres på funn av relativt modne fettceller som har variasjon i cytoplasmastørrelse og med påvisning av atypiske, ofte multivakuoliserte lipoblaster eller atypiske spolformede celler, ofte i fibrøse drag. Tumor kan være lipomlignende, skleroserende, inflammatorisk eller spolcellet. Differensialdiagnosen er lipom.

    Cytogenetikk er nyttig ved utredning av disse svulstene. Funn av ring- eller kjempemarkørkromosomer derivert fra kromosom 12q tyder på et høyt differensiert liposarkom. MDM2 og CDK4 på kromosom 12 er amplifisert i disse svulster. De fleste høyt

    Lysmikroskopibilde av dedifferensiert liposarkom. Klikk for større bilde.
    differensierte liposarkom har ingen metastatisk potensial, men svulster lokalisert på bakre bukvegg har større residivtendens. Høyt differensiert liposarkom forekommer uhyre sjelden i underhud, men oftest i skjelettmuskulatur eller i buken.

    Dedifferensiert liposarkom

    Dedifferensiert liposarkom består av to separate, distinkte vekstmønstre: dels et høyt differensiert liposarkom og en sarkomkomponent, vanligvis lignende på et malignt fibrøst histiocytom eller fibrosarkom. Den dedifferensierte komponenten er vanligvis høygradig malign. Dedifferensiering kan enten påvises i primærtumor eller i senere residiv. Dette er vanligere på bakre bukvegg enn i ekstremiteter. Cytogenetisk er det de samme funn i dedifferensiert liposarkom som ved høyt differensiert liposarkom.

    Myxoid liposarkom/rundcellet liposarkom  

    Et myxoid liposarkom består av relativt små, runde til ovale celler samt lipoblaster på en bakgrunn av et rikt vaskualisert (såkalt plexiformt karmønster) myxoid stroma. Denne tumor er per definisjon lavgradig malign.

    Cytogenetisk kan det påvises en patogonomisk translokasjon t(12;16)(q13;p11) i mer enn 90 % av tilfellene. Translokasjonen gir en genfusjon mellom DDIT3 genet på kromosom 12 og FUS(TLS) genet på kromosom 16. Dette kan påvises ved en RT-PCR test.

    Ved lavere differensieringsgrad er det områder med primitive runde celler i tillegg til områder som ser ut som myxoid liposarkom. Dette kalles en rundcellet komponent eller overgang til rundcellet liposarkom. Dette er en mer aggressiv tumor og andelen rundcellet liposarkom er assosiert til prognosen. Disse har færre kar og lipoblaster enn i den rent myxoide varianten. Cytogenetiske funn er identiske som ved et rent myxoid liposarkom.

    Pleomorft liposarkom

    Pleomorft liposarkom er et liposarkom bestående av pleomorfe, spolformede og runde celler med et varierende antall pleomorfe lipoblaster.

    Pleomorft og spolcellet sarkom/malignt fibrøst histiocytom (MFH)

    Disse svulstene inndeles i pleomorf type, kjempecelle type og inflammatorisk type. Dersom myxoide områder påvises, diagnostiseres tumor ofte som et myxofibrosarkom.

    Pleomorfe og spolcellede sarkomer/maligne fibrøse histiocytomer representerer en stor andel av sarkomene hos voksne. Mikroskopisk ses sterkt pleomorfe og spolformede celler med grov kjerneatypi, ofte nekroser og et høyt mitosetall. Tumor er lite differensiert og kan være vanskelig å skille fra andre lite differensierte svulster. Subklassifikasjon er av verdi da man skal utelukke andre typer av svulster som metastaserer fra lite differensiert karsinom, malignt melanom og malignt lymfom. Andre differensialdiagnoser er pleomorft liposarkom og pleomorft leiomyosarkom.

    Cytogenetisk finner man komplekse kromosomavvik uten diagnostisk informasjon.

    Hoftemuskulaturpreparat med malignt fibrøst histiocytom (MFH). Klikk for større bilde. Histologisk bilde av malignt fibrøst histiocytom (MFH). Klikk for større bilde. Cytologisk bilde av malignt fibrøst histiocytom (MFH). Klikk for større bilde.

     

    Lysmikroskopibilde av synovialt sarkom. Klikk for større bilde.
    Synovialt sarkom

    Synovialt sarkom er en tumor som kan være lokalisert de fleste steder i bløtvev. Tumor forekommer svært sjeldent i benvev, men har ikke utgangspunkt eller differensiering i retning av synovia (leddhinne). Ved synovialt sarkom kan man se to celletyper i varierende mengder, hovedsakelig spolformede celler samt epitellignende celler. Dette kan gi et rent spolcellet bilde (monofasiskt synovialt sarkom) eller et blandet bilde med spolformede celler og kjertelepitel (bifasiskt synovialt sarkom). En sjelden variant er når den epiteliale komponenten dominerer. Benet metaplasi eller forkalkninger ses hos cirka 30 %. Immunhistokjemisk undersøkelse viser positivt funn for cytokeratin (90 %), EMA (> 90 %) og CD99 (60 %).

    Cytogenetisk kan man påvise en patogonomisk translokasjon t(X;18)(p11;q11) med dannelse av fusjonsgenet SS18-SSX. Translokasjonen fusjonerer SS18 genet på kromosom 18 med tre nært homologe gener SSX1, SSX2 eller SSX4 på kromosom X.

    Leiomyosarkom

    Leiomyosarkom er et sarkom bestående av fasikler med spolformede celler med eosinofilt cytoplasma og typisk sigarformede cellekjerner. Immunhistokjemisk kan man påvise positivt funn for glattmuskelcellemarkøren smooth muscle actin (SMA), samt actin og desmin. Cytogenetisk analyse viser komplekse avvik uten diagnostisk informasjon.

    Operasjonspreparat fra lår med leiomyosarkom. Klikk for større bilde. Histologisk bilde av leiomyosarkom. Klikk for større bilde. Immunhistokjemisk analyse av leiomyosarkom. Desmin positiv. Klikk for større bilde.

     

    Angiosarkom

    I angiosarkom kan man påvise differensiering i retning av kar i ulik modningsgrad. Man har hjelp i diagnostikken av immunhistokjemiske markører som er positive i endotel som CD31, CD34 og faktor VIII.

    Hud- og underhudspreparat med angiosarkom. Klikk for større bilde. Histologisk bilde angiosarkom. Klikk for større bilde. Immunhistokjemisk analyse av angiosarkom. Postivt funn for CD31. Klikk for større bilde.

     

    Småcellet rundcellet sarkom

    Småcellet og rundcellet sarkom er en samlebetegnelse på en gruppe aggressive sarkomer som morfologisk kjennetegnes av små og runde celler med sparsom mengde cytoplasma. Diagnoser i denne gruppen er Ewing/PNET, rhabdomyosarkom av embryonal og alveolær type, småcellet rundcellet desmoplastisk sarkom, mesenkymalt kondrosarkom og av og til inkluderes nevroblastom her.

    Synovialt sarkom kan også se småcellet og rundcellet ut. Diagnosen er vanskelig å stille med kun lysmikroskopisk undersøkelse, og det er mange differensialdiagnoser, som for eksempel synovialt sarkom. Derfor gjøres det i tillegg immunhistokjemiske og genetiske undersøkelser, samt av og til elektronmikroskopisk undersøkelse.

    Ewings sarkom/PNET  

    Ewings sarkom, PNET (primitiv neuroektodermal tumor) og Askins tumor hører til en familie av maligne småcellete svulster ("the Ewing family of tumours") som viser varierende grad av neuroektodermal differensiering. Tumor kan være lokalisert i både bløtvev og benvev.

    Histologisk ses små runde celler med sparsomt cytoplasma. Cellene er glykogenholdige, noe som kan påvises med PAS histokjemisk. Enkelte tilfeller kan vise mer pleomorfe celler. Det er ingen matrixproduksjon. Rosetter kan påvises og er relatert til neuroektodermal differensiering. Tumor er per definisjon høygradig malign og noen gradering er ikke meningsfull.

    Det er en rekke differensialdiagnoser som for eksempel malignt lymfom, rhabdomyosarkom, småcellet osteosarkom, mesenkymalt kondrosarkom, småcellet karsinom og nevroblastom. Man utfører ofte en rekke spesialanalyser med immunhistokjemisk, cytogenetisk og molekylærpatologisk (RT-PCR og FISH) undersøkelse, samt av og til elektronmikroskopisk undersøkelse.

    Immunhistokjemisk kan man se positivt funn av vimentin, CD99 (sensitiv, men ikke spesifikk) og FLI-1. Det er viktig å ha et bredt panel av antistoffer for å utelukke andre svulster. PNET har positivt funn for enkelte neuroektodermale markører som synaptofysin, protein S-100 og kramogranin.

    Ewings sarkom/PNET har diagnostiske genetiske funn. Den hyppigste translokasjonen er t(11;22)(q24;q12) med en EWSR1-FLI1 genfusjon (over 90 %). Det er flere varianter av translokasjoner ved Ewings sarkom/PNET der EWSR1 genet er involvert. Man må imidlertid være klar over at EWSR1 rearrangering (genfusjoner) også kan forekomme i andre maligne svulster som for eksempel myxoid liposarkom, ekstraskeletal myxoid kondrosarkom og klarcellet sarkom, men med andre fusjonspartnere. Dette kan påvises ved cytogenetisk analyse, RT- PCR eller FISH .

    Eksempler på kromosomforandringer der EWSR1 er involvert
    Kromosomrearrangement GenfusjoN Tumortype
    t(2;22)(q35;q12) EWSR1-FEV Ewing sarkom
    t(7;22)(p21;q12) EWSR1-ETV1 Ewing sarkom
    t(11;22)(q24;q12) EWSR1-FLI1 Ewing sarkom
    t(17;22)(q21;q12) EWSR1-ETV4 Ewing sarkom
    inv(22)(q12;q12) EWSR1-PATZ1 Ewing sarkom
    t(2;22)(q33;q12) EWSR1-CREB1 Angiomatoid fibrøst histiocytom/Klarcellet sarkom i bløtvev
    t(12;22)(q13;q12) EWSR1-ATF1 Angiomatoid fibrøst histiocytom/Klarcellet sarkom i bløtvev
    t(9;22)(q22;q12) EWSR1-NR4A3 Ekstraskeletalt myksoid kondrosarkom
    t(11;22)(p13;q12) EWSR1-WT1 Desmoplastisk småcellet rundcellet tumor
    t(12;22)(q13;q12) EWSR1-DDIT3 Myxoid liposarkom

    Rhabdomyosarkom

    Rhabdomyosarkom er en tumor med differensiering i retning av skjelettmuskulatur. Rhabdomyosarkom kan inndeles i tre typer: alveolært, embryonalt og pleomorft rhabdomyosarkom. Alle kjennetegnes av varierende grad av positivt funn for muskelmarkører som desmin, MyoD1 og Myf-4. De to sistnevnte er gode markører for differensiering i retning av skjelettmuskulatur.

    Alveolært rhabdomyosarkom utgjør cirka 30 % av rhabdomyosarkomene. Dette er en tumor som har runde små celler med desentralisert kjerne. Noen ganger kan en påvise tverrstripning i cytoplasma. Ved alveolært rhabdomyosarkom kan man ofte se at tumorcellene vokser i alveolære strukturer, men kompakt vekstmønster ses også.

    Av og til kan man se en blandet type med både embryonalt og alveolært rabdomyosarkom. Tumor kjennetegnes av diagnostiske kromosomtranslokasjoner som t(2;13)(q35;q14) (cirka 80%) og t(1;13)(p26;q14) (cirka 20%). Dette medfører dannelse av fusjonsgenene henholdsvis PAX3-FOXO1 og PAX7-FOXO1. Dette skiller den fra andre svulster og andre varianter av rhabdomyosarkom.

    Histologisk bilde av alveolært rhabdomyosarkom. Klikk for større bilde. Immunhistokjemisk analyse av lymfeknute med metastase fra rhabdomyosarkom. Desmin positiv. Klikk for større bilde. Cytologisk bilde av rhabdomyosarkom. Klikk for større bilde.

    Embryonalt rhabdomyosarkom utgjør cirka 50 % av rhabdomyosarkomer, og ses hyppig hos barn.

    Tumor kjennetegnes av vekslende cellerikdom med til dels cellefattige myxoide områder. Tumorceller viser differensiering i retning av varierende stadier av umoden skjelettmuskulatur med en blanding av små runde celler, spolformede celler og mer differensierte celler med eosinofilt cytoplasma typisk for rhabdomyoblaster. Tverrstripning kan ses i halvparten av tilfellene.

    Diagnosen kan stilles med kun lysmikroskopi, men man trenger ofte immunhistokjemi. En variant av embryonalt rhabdomyosarkom kalles botryoid, fordi tumor er karakterisert ved en polypplignende vekstmåte makroskopisk.

    Pleomorft rhabdomyosarkom forekommer oftest hos voksne og viser pleomorfe tumorceller med skjelettdifferensiering. Det kan påvises positivt funn for desmin, MyoD1 og Myf-4.

    Vurdering av preparat

    Dersom det foreligger et bløtvevssarkom skal en histologisk rapport inneholde:

    • histologisk diagnose
    • malignitetsgrad/mitosetall
    • størrelse på tumor (tre dimensjoner eller største diameter),
    • påvist karinvasjon
    • påvist nekrose og prosentandel
    • vekstmønster (infiltrerende vekst eller ikke)
    • lokalisasjon av tumor og hvilke strukturer som er infiltrert
    • vurdering av reseksjonskanter
    • resultat av eventuelle spesialundersøkelser som immunhistokjemi og genetiske analyser

    Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
    Oslo universitetssykehus HF © 2016