Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Årsak til bløtvevssarkom i abdomen og bekken

I de fleste tilfellene er årsaken ukjent. Flere risikofaktorer er identifisert for å øke sannsynligheten for å utvikle bløtvevssarkom.

Risikofaktorer

  • Ekstern strålebehandling er den mest kjente risikofaktoren. Pasienter som behandles med strålebehandling av kreft i bryst, livmorhals, eggstokk, testikler, netthinnen eller lymfesystemet har en mye høyere sjanse for å utvikle bløtvevssarkom enn den øvrige befolkningen.
    Risikoen synes å være relatert til stråledose. For å begrense denne risikoen, er strålebehandling av kreft planlagt slik at størst mengde stråling blir gitt til sykt vev, mens omkringliggende, friskt vev er beskyttet så mye som mulig.
  • En annen risikofaktor for å utvikle bløtvevssarkomer er eksponering for enkelte kjemikalier på arbeidsplassen, herunder:
    • vinylklorid
    • arsen
    • ugressmiddel som fenoksysyrer
    • treimpregneringsmidler som inneholder klorfenoler
  • En genetisk disposisjon for utvikling av bløtvevssarkom har vist seg i flere arvelige sykdommer som:
    • Li-Fraumeni syndrom (assosiert med forandringer i tumorsuppressorgen p53)
    • von Recklinghausen sykdom (også kalt nevrofibromatose type 1 og forbundet med endringer i NF1-genet)
    • arvelig leiomyomatose og nyrecellekarsinom syndrom (med endringer i FH-genet)
    • arvelig retinoblastom (med endringer i RB1-genet)

    Pasienter med disse lidelsene er alle i fare for å utvikle bløtvevssarkomer. 

  • Kronisk lymfødem etter stråling eller kirurgisk fjerning av lymfeknuter, er også en risikofaktor.

 

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2016