Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Diagnostikk av prostatakreft

Utredning av prostatakreft omfatter:

  • måling av prostataspesifikt antigen (PSA) i serum.
  • digital rektal eksplorasjon (DRE).
  • transrektal ultralyd (TRUS).
  • MR av prostata og bekken. I Oslo gjøres nå MR alltid før biopsi for å få mer målrettete biopsier. Ved Oslo universitetssykehus brukes Koelis apparatur, MR-bildene overføres til ultralyd før biopsiene tas (fusjoneringsbiopsi). Ellers tas ultralydveiledede transperineale/transrektale prostatabiopsier (templatprosedyre).
  • skjelettscintigrafi ved intermediær og høyrisikokreft.
  • bekkenglandelstaging i spesielle tilfeller.

Prostataspesifikt antigen (PSA)

Den vanligste årsaken til at prostatakreft blir påvist er forhøyet nivå av PSA i serum. PSA er et glykoprotein som skilles ut fra kjertelcellene i prostata, og som blandes sammen med sædvæsken og forhindrer koagulasjon av denne. PSA-nivået i serum øker ved sykdommer i prostata som benign prostatahyperplasi (BPH), prostatitt, cystitt og prostatakreft. PSA er ingen kreftmarkør i vanlig forstand, men de fleste maligne prostataceller produserer også PSA og det fører til økt "lekkasje" av PSA til serum. Dette utnytter man til å oppdage kreft på et tidlig stadium.

Normale PSA-verdier
40 - 49 år < 2,5 ng/ml
50–59 år < 3,5 ng/ml
60–69 år < 4,5 ng/ml
70 - 79 år < 6,5 ng/ml

Normal PSA-verdi øker med alderen.

PSA-screening

I Norge har sentrale fagpersoner frem til det siste kun anbefalt PSA-screening for menn med vannlatingssymptomer og/eller med arvelig belastning for prostatakreft. I handlingsprogrammet er det åpnet for en forsiktig tilnærming mot mer generell PSA-screening av friske menn uten symtomer. Allmennpraktikere og bedriftsleger bør informere alle menn over 50 år som ønsker en generell helsesjekk om at PSA-testen eksisterer og om fordeler og ulemper ved å ta testen.

For risikogruppene er det en klar anbefaling å måle PSA årlig fra 50 års alder. Bakgrunnen for en mer positiv holdning til PSA-screening fra Norge er særlig resultatene i en stor europeisk screening studie som viser 20 % reduksjon i dødelighet etter 9 år i gruppen som blir screenet (ERSPC studien som inkluderte 163 00 menn i alder 55–69 år) .

Denne studien viser også at PSA-screening av potensielt friske menn for prostatakreft vil føre til overdiagnostikk og overbehandling av svulster som ikke gir symptomer i mannens levetid. Den absolutte helsegevinsten viste at 1400 menn må screenes og 48 menn må behandles for å hindre ett dødsfall. Denne negative effekten av screening gjør at en eventuell redusert mortalitet i screeningstudiene ikke automatisk kan lede til slutningen at allmenn, populasjonsbasert screening skal innføres.

Digital rektal eksplorasjon (DRE)

DRE må utføres av primærlegen hvis symptomer eller andre funn gir mistanke om kreft. Ved denne undersøkelsen påvises størrelse og konsistens, noe som gir verdifull informasjon.

Biopsi

Prostata er lett tilgjengelig for biopsier både transperinealt og transrektalt. Det vanligste i dag er ultralydveiledet transrektal biopsi.

Før henvisning til spesialist for biopsitaking bør pasienten orienteres om de konsekvenser malignitet i biopsiene har. Hos symptomfrie pasienter over 70–75 år kan det diskuteres om behandling med kurativ målsetting er aktuelt. 

Metastaseutredning

Skjelettscintigrafi er en enkel og lite ressurskrevende undersøkelse som har verdi som en basisundersøkelse for intermediær og høyrisikotilfeller. Ofte suppleres denne undersøkelsen med MR av skjelett som er en mer sensitiv underøkelse for spredning til skjelett. MR har også økende treffsikkerhet for å påvise eventuell spredning til lymfeknuter. PET-scan er så langt ikke i generell bruk, men er under utvikling også til utredning av prostatakreft.

Bekkenglandelstaging ved intermediær og høyrisikopasienter

Kirurgisk fjerning av lymfeknuter i fossa obturatorius i diagnostisk øyemed har tapt mye av sin aktualitet de senere år. Nye billeddiagnostiske metoder som MR gir ofte god nok informasjon for å avgjøre om pasienten er aktuell for kurativ terapi.

Kirurgisk fjerning av lymfeknuter rundt prostata gjøres i dag i samme seanse som radikal prostatektomi med utvidet glandeltoilette. Dette kan i noen tilfeller ha terapeutisk effekt.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017