Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Behandling av prostatakreft

Behandling av prostatakreft er nøye relatert til sykdomsstadium og sykdomsutbredelse. Det er vesentlig å skille mellom kurativ sykdom og pasienter som er i en palliativ situasjon. Grensene mellom disse gruppene er ikke entydige. Mange forhold må tas i betraktning ved valg av behandling som pasientens alder og komorbidetet, samt pasientens holdning til bivirkninger av de ulike typer behandling. Det er svært viktig å gjøre rede for de ulike behandlingsalternativer. Ofte bør pasientens partner være med på samtalen og det kan også være nyttig at både kirurg og onkolog gir informasjon sammen.

Hvilken behandlingsform som velges kan variere mellom land, sykehus og ulike spesialister og dette er ikke en god situasjon for pasientene. I Norge foreligger det nå nasjonale retningslinjer for behandling av prostatakreft (2).

Kurativ behandling

På grunn av PSA-screening har mange pasienter i dag organlokalisert sykdom på diagnosetidspunktet (T ≤ 2), og det er derfor mulig å tilby stadig flere behandling med kurativ målsetting.

Aktuell behandling kan være:

  • radikal prostatektomi
  • ekstern konform stråleterapi
  • brakyterapi
  • kombinasjon av brakyterapi og ekstern stråleterapi
  • kombinasjon av hormonbehandling og stråleterapi

Residivfrekvens og overlevelse vurderes som lik ved kirurgi og strålebehandling. Bivirkningsprofilen etter disse behandlingsmetodene er forskjellig, men livskvalitetsstudier viser lik livskvalitet hos pasienter som har gjennomgått ulik behandling. Ved T3-sykdom (vekst gjennom kapselen) vil både kirurgi og strålebehandling i en del tilfeller bli overveid.

Fokal behandling

Ved fokal behandling fjernes svulsten uten å fjerne hele prostata.

  • Kryoablasjon (fryseteknikk)
  • High-Intensity Focused Ultrasound - HIFU (varmebehandling)
  • Fotodynamisk (PDT)

Ingen av disse behandlingene er tilgjengelig i Norge i dag.

Observasjon/avvente

Kurativ behandling (kirurgi/stråleterapi) kan ha betydelige bivirkninger og gi redusert livskvalitet. I mange tilfeller har prostatakreft lavt vekstpotensiale og metastaserer sent. Hvis pasienten har høy alder er det ikke sikkert at sykdommen gir alvorlige plager innenfor hans levetid. Er krefttypen lite aggressiv er det ofte best for pasienten å forbli ubehandlet. Dette forutsetter at pasient og pårørende blir grundig informert, og at pasienten kontrolleres regelmessig og lindrende behandling iverksettes ved behov.

Med "aktiv monitorering" menes at man følger pasienten og sykdommens utvikling (3–6–12 måneder) for å få inntrykk av tumorens malignitetspotenisiale og eventuelt iverksette kurativ behandling på et senere tidspunkt om sykdommen viser tegn på progresjon. Ofte kan man da utsette behandlingen og plagsomme bivirkninger i flere år og mulig slippe behandling overhodet.

Palliativ behandling

Noen pasienter har allerede ved påvisning av sin sykdom enten lokalavansert eller metastaserende sykdom. Det finnes mange behandlingstilbud for disse pasientene, selv om de ikke har kurativ målsetting.

Pasienter som ikke kan tilbys kurativ behandling enten på grunn av langt fremskreden sykdom ved diagnosetidspunktet eller som av annen årsak ikke har mulighet for helbredelse, kan tilbys ulike palliative behandlingalternativer. Hensikten med palliativ behandling er å bidra til at pasienten kan leve et så langt og godt liv som mulig med sin sykdom.

Behandlingsalternativer som ofte kombineres er:

  • hormonmanipulering
  • kirurgi
  • strålebehandling
  • kjemoterapi 

Hormonmanipulering

Prostatacellene er avhengig av testosteronstimulering for å vokse og utvikle seg. Dette gjelder også de fleste maligne prostataceller. Hvis produksjonen av testosteron stoppes vil de fleste maligne cellene dø (apoptose), og både lokaltumor og metastaser vil gå i remisjon. Denne remisjonen kan vare i mange år, men sykdommen helbredes ikke. Tumorene kan starte veksten på ny, trass i mangel på testosteronstimulering. Sykdommen har da blitt testosteronuavhengig (hormonrefraktær).

Hormonmanipulering kan dramatisk endre det kliniske forløpet av sykdommen, selv om det ikke er bevist at behandlingen forlenger pasientens liv. Det er heller ikke entydig kartlagt om slik hormonbehandling skal starte tidlig eller om man kan vente til pasienten får kliniske symptomer eller metastaser. De senere år har det kommet rapporter som viser at hormonmanipulering gir noe lengre overlevelse. Ved å starte behandlingen på et tidlig tidspunkt må man også vurdere bivirkninger til denne behandlingen mot forholdsvis marginale gevinster i overlevelsekurver. I de siste årene er det kommet nye hormonmedikamenter, enzalutamid og abirateron, som har vist forlenget overlevelse.

Kirurgi

Ved lokale plager (obstruktive/blødninger) er transurethral reseksjon av prostata/tumor (TUR-P) god palliasjon. Det kan eventuelt kombineres med stråleterapi. Ved skjelettmetastaser til vektbærende knokler, og ved nevrologiske utfall/symptomer fra sentralnervesystemet må ortopediske inngrep vurderes, kombinert med postoperativ stråleterapi.

Ved infiltrasjon av blærebunnen med obstruksjon av ureteres må urinavløpet fra nyrene sikres. Alternativene er reimplantasjon av ureteres hvis blæreavløpet er bra, eller stenting av ureteres hvis prognosen er dårlig. Urinavledning (Brickeravledning, cutan ureterostomi, pyelostomi) kan være aktuelt avhengig av prognose og generell medisinsk tilstand.

Stråleterapi

  • Mot metastaser
  • Smertebehandling
  • Columna ved truende nevrologi
  • Palliativ bestråling av prostatatumor

Palliativ stråleterapi gis som ekstern stråleterapi. Målet er å lindre smerte eller å redusere tumorstørrelsen og derved fjerne eller redusere lokoregionale plager. Det gis også adjuvant stråleterapi etter metastasekirurgi (blant annet columna, knokler). Målrettet strålebehandling (radium 223) kan brukes som smertebehandling og i noen tilfeller forlenged overlevelse.

Kjemoterapi

Ved lokalavansert eller metastatisk, hormonrefraktær sykdom er det i dag god dokumentasjon for å vurdere bruk av cytostatikabehandling med Taxotere®.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017