Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Stråleterapi ved prostatakreft

Prostatakreft er ikke spesielt strålefølsom. Det er et problem å komme opp i ønskelig høye stråledoser på grunn av bivirkninger. Moderne stråleterapi har imidlertid gjort det mulig å øke stråledosene mot selve prostata vesentlig.

Stråleterapi med kurativt mål kan gis som

  • radikal konformal ekstern stråleterapi
  • brachyterapi
  • brachyterapi kombinert med konformal ekstern stråleterapi

Stråleterapi kan være aktuelt som alternativ til kirurgi ved begrenset sykdom (T ≤ 2). Stråleterapi med kurativ målsetting kan imidlertid også være aktuelt, eventuelt kombinert med hormonbehandling ved T3-sykdom.

Ekstern stråleterapi

Ekstern stråleterapi med kurativt mål gis over 5-9 uker, med 5 behandlinger i uken. Behandlingen kan gjennomføres poliklinisk eller ved hotellopphold, avhengig av reisetid og pasientens tilstand/ønske.

Det kan også være aktuelt å gi ekstern stråleterapi etter radikal prostatektomi (adjuvant), ved residiv etter radikal prostatektomi eller kryoterapi (salvage), og palliativt for å lindre smerter og minske tumorstørrelsen.

Brachyterapi

Brachyterapi er en strålemetode hvor strålekilden anbringes i målorganet/tumoren og gir fra seg stråler med høy dose, men kort rekkevidde. Dette gjør det mulig å gi en høy stråledose i tumor og organet, og begrense stråleskader i naboorganer.

Brachyterapi ved prostatacancer kan gis på 2 måter. Begge utføres ved at strålekilden føres inn i kjertelen transperinealt, veiledet med transrektal ultralyd (TRUS).

Med den ene metoden implanteres radioaktive "seeds" permanent i prostata. De radioaktive kildene avgir ved denne metoden stråledosen over lang tid ("lavdose-rate"). Med den andre metoden brukes såkalt "afterloading-teknikk" hvor strålekilden føres inn i prostata via hule nåler. Bestrålingen gjennomføres over noen minutter før strålekilden trekkes ut igjen ("høydose-rate").

Ved RR HF ble det utført en studie med "seed"-implantering for 20 år siden, men sykehuset har nå et behandlingstilbud med "afterloading"-brachyterapi kombinert med ekstern stråleterapi. Dette gjennomføres med kurativ målsetning på pasienter med høyrisikosykdom.

Strålebehandling kombinert med hormonbehandling

Det gjennomføres ofte hormonbehandling i 3-6 måneder i forkant av stråleterapi for å minske tumorstørrelsen. Mindre målvolum gir mindre toksisitet og mulighet for dose-eskalering. Studier taler også for at hormonbehandling før og under stråleterapi øker cancercellenes strålesensibilitet og gir bedre overlevelse for enkelte pasientgrupper.

Mulig behandling ved residiver etter radikal prostatektomi

Ved PSA-stigning etter radikal prostatektomi (PSA registrerbart i serum) må lokalt residiv eller metastaser vurderes. Hvis ingen metastaser påvises og ved ugunstig histologi (pT3 eller ikke frie kirurgiske render) vil ekstern salvage-strålebehandling mot "prostatasengen" være riktig å overveie. Om man skal kreve histologisk verifisert residiv kan diskuteres, men effekten synes å være størst dersom strålebehandlingen gis ved lav PSA-verdi. Det synes også å være en sammenheng mellom dose og respons, men det er ikke vist at totaldoser over 70 Gy gir ytterligere effekt. Ved klinisk mistanke om lokalt residiv (palpabel ved ultralyd eller MR) bør man forsøke å få residivene verifisert ved biopsi.

Lokalt residiv etter primær strålebehandling

Hos pasienter som har gjennomgått kurativ stråleterapi vil serum-PSA synke til nadir (laveste) verdi i løpet av 6 til 12 måneder. Nadir verdi bør falle til < 1 ng/ml. Stiger serum-PSA over 2 ng/ml over laveste PSA-verdi oppfattes sykdommen som aktiv (PSA-residiv). Hvis man fortsatt kan påvise kreft ved biopsi av lokaltumor, kan det være aktuelt med operasjon i kurativ hensikt. Med dagens teknikk kan man ikke tilby fornyet strålebehandling i kurativ hensikt.

Behandlingsmetodene som diskuteres er:

  • Salvage radikal prostatektomi. Kan gjennomføres, men bivirkningsraten er betydelig høyere enn etter radikal prostatektomi som primærbehandling. Kurasjonsraten er ikke kjent.
  • Salvage kryoablasjon. Kan gjennomføres, men bivirkningsraten er betydelig høyere enn etter kryoablasjon som primærbehandling. Kurasjonsraten er ikke kjent.

Radiumhospitalet har ikke kurativt behandlingstilbud ved lokalt residiv etter primær stråleterapi. Behandlingsmulighetene med kurativt mål hos denne pasientgruppen er så usikre og bivirkningene så tunge at behandling bør foregå i protokollerte prosjekter.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017