Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Medikamentell behandling av prostatakreft

Flere ulike typer medikamentell behandling kan inngå i behandling av prostatakreft i ulike stadier. 

  • Endokrin behandling
  • Cytostatikabehandling
  • Bisfosfonater og RANK Ligandhemmere
  • Androgensyntesehemmere
  • Andre medikamenter

Endokrin behandling

Endokrin behandling, også kalt hormonbehandling, brukes ved påvist spredning  eller ved lokalavansert sykdom som ikke er egnet for kurativ behandling. Behandling  kan da være livsforlengende, bremse veksthastigheten og redusere antall kreftceller hos svært mange pasienter. 

Endokrin behandling  kan også gis sammen med omfattende strålebehandling mot prostatakjertelen med kurativ intensjon (radikal strålebehandling). Dette gjøres der det ikke foreligger erkjent spredning, og dette bedrer prognosen for pasienter som får radikal strålebehandling i høy- eller intermediær risikogruppe. 

Endokrin behandling ved avansert sykdom kan gi økt livskvalitet og lindre symtomer. Behandlingen kan også gi bivirkninger som besværer pasienten og reduserer livskvaliteten. Derfor blir det i en del situasjoner en balansegang med hensyn til hvilket behandlingsregime man velger og når man starter behandling. 

Det er i hovedsak to ulike endokrine  behandlingsalternativer som er aktuelle:

  • Antiandrogener
  • Testosteronssenkende behandling (medisinsk eller kirurgisk kastrasjon) 

Antiandrogen behandling 

Antiandrogen behandlingen brukes primært hos pasienter med lokalavansert sykdom uten påvist spredning som ikke er egnet for radikal kirurgi eller strålebehandling, samt ved spredning til lymfeknuter. Ved skjelett- eller annen fjernspredning er vanligvis testosteronsenkende behandling standard. Bruk av antiandrogen ved begrenset spredning til skjelett kan vurderes for enkelte pasienter utenom ordinær indikasjon.

Behandling med antiandrogener er ikke kastrasjonsbehandling. Antiandrogener blokkerer for testosteron slik at det ikke stimulerer prostatakreftcellene. Testosteronproduksjonen opprettholdes og pasienten slipper i stor grad bivirkningene av kastrasjon. 

Det er i hovedsak to relevante bivirkninger som krever tiltak:  

  • Ømhet i brystkjertlene og/eller størrelsesøkning av brystene. Dette forbygges hos de fleste med kortvarig strålebehandling mot brystkjertlene ved oppstart av behandling. Dersom man ikke bestråler kan man ikke reversere eventuell størrelsesøkning med strålebehandling senere, men må opereres. 
  • Leverfunksjonsverdier må kontrolleres ved oppstart og deretter med visse mellomrom fordi leverfunksjon kan påvirkes ved bruk av denne type medikamenter.

Det finnes to typer antiandrogener, steroidale antiandrogener eller ikke-steroidale antiandrogener. Ikke-steroidale antiandrogener er i dag standard behandling. De aktuelle antiandrogener er bikalutamid eller flutamid. Bikalutamid tas en gang om dagen. Flutamid tas 3 ganger om dagen og er i dag lite brukt.

Testosteronsenkende behandling

Stans av testosteronproduksjonen (kastrasjon) kan gjøres ved:

  • kirurgisk fjerning av begge testikler (øyeblikkelig stans av produksjon av testosteron) 
  • kjemisk kastrasjon ved tilførsel av LHRH-analoger eller LHRH-antagonister

Bivirkninger av behandlingen kan være hetetokter, nedsatt /opphevet libido med påfølgende ereksjonsproblemer, tretthet, muskelsvakhet, leddsmerter, depresjoner og humørsvingninger. Bivirkningene skyldes at man får testosteronmangel. Kirurgisk og kjemisk kastrasjon har som regel likeverdig virkning på sykdommen, og stort sett samme bivirkningsprofil. Bivirkningene ved kastrasjonsbehandling kan være forskjellig, delvis avhengig av alder. For unge menn er innvirkning på seksualfunksjonen mest skremmende. De fleste mister interessen for seksuell aktivitet etter kort tid. Ved mange års bruk kan pasienten utvikle benskjørhet og har noe øket risiko for diabetes og hjerte-karsykdom.

LHRH-behandling

Kjemisk kastrasjon med "Lutiniserende Hormon Releasing Hormon"-analoger (LHRH) fører til en forbigående stigning av testosteronspeilet i serum som kan gi en forbigående forverring av symtomer de første 2–3 ukene hos pasienter med utbredt sykdom. For å unngå dette må LHRH-behandlingen  ved utbredt sykdom kombineres med antiandrogener ved oppstart for å motvirke dette. Fordelen med LHRH behandling er først og fremst at ved stans i behandling innen 1–2 år vil testiklene etter en tid gjennoppta testosteronproduksjonen. Kastrasjonsbehandlingen er reversibel. Dette kan være aktuelt for noen pasienter som såkalt "intermitterende androgen supresjon".

LHRH antagonister (degarelix) gir samme reduksjon i testosteron, men uten den forbigående innledende stigning. Disse pasientene trenger ikke antiandrogener hvis utbredt sykdom ved oppstart av behandling.

Kombinasjon av LHRH-analoger og antiandrogener (total androgen blokade) 

I noen tilfeller vil man kombinere antiandrogen og LHRH behandling. Det er imidlertid ikke sikkert vist at dette gir bedret overlevelse.

Østrogenbehandling 

Ved tilførsel av kvinnelige kjønnshormon reduseres testosteronproduksjonen som ved bruk av LHRH-analoger eller LHRH antagonister. Aktuelt preparat er polyøstradiolfosfat. I tillegg til mulig nytteeffekt gir østrogenbehandling noe økt risiko for blodpropp og hjertesykdom og er i dag lite brukt. En fordel er at preparatet gir lite hetetokter.   

Cytostatikabehandling

Ved progresjon etter kastrasjonsbehandling (kirurgisk eller mediamentelt) er cytostatikabehandling i dag standard for de som tåler dette. Behandlingen kan ofte gis til pasienter langt opp i 80-årene med funksjonsnivå 0-2.

Docetaxel har i randomiserte studier vist forlenget overlevelse ved kastrasjonsresistent, metastaserende sykdom. Effekten synes å være best ved et regime der docetaxel gis 1 gang hver 3. uke. Risiko for benmargspåvirkning med øket infeksjonsrisiko kan imidlertid være mindre ved ukentlig dosering i 5 av 6 påfølgende uker. Dette bør vurderes dersom det er aktuelt å behandle pasienter over 75–80 år. 

I 2010 kom det  data for 2. linje cytostatikabehandling med bruk av cabazitaxel som gir forlenget overlevelse ved bruk etter docetaxel. Preparatet er godkjent og tatt i bruk  i Norge. Dette er en behandling som gir større risiko for benmargspåvirkning med neutropeni med fare for alvorlige infeksjoner enn ved behandling med docetaxel. Antallet aktuelle pasienter er således vesentlig mindre enn for docetaxel. Generell toleranse er relativt bra og blant annet synes risikoen for besværlige parestesier å være mindre.

Bisfosfonater og RANK Ligandhemmere

Zoledronsyre og denosumab har dokumentert effekt på smerte og på såkalte skjelettrelaterte hendelser ved kastrasjonsresistent sykdom med skjelettmetastaser. Behandlingen gis henholdsvis intravenøst eller subcutant hver 4. uke og kombineres med tilskudd av kalsium og vitamin D. Behandlingen gir ikke levetidsforlengelse, og det er ikke fullgode data på optimal behandlingslengde.

Blant bivirkningene er forbigående nedsatt almentilstand (særlig ved første behandling), feber, hudutslett og osteonekrose i kjeven. Det er særdeles viktig at pasienter vurderes av tannlege før oppstart av denne behandlingen, og at man etter oppstart unngår tannekstraksjon eller tannarbeider som påvirker kjeveben hvis dette ikke er absolutt nødvendig. Tannlegen bør da konsultere med kjevekirurg. Behandling med zoledronsyre krever regelmessig kontroll av nyrefunksjon.

Androgensyntesehemmere

Abiraterone er en androgensyntesehemmer som påvirker produksjon i binyrer og kreftceller av stoffer som ligner testosteron og stimulerer vekst av prostatakreftceller. Det er påvist sikker levetidsforlengelse i randomisert studie etter tidligere behandling med docetaxel. Det er påvist gode resultater også ved bruk før cellegift, men grunnet crossover er det litt mere usikkert hvor stor  levetidsgevinst det gir hos disse pasientene. Det er meget beskjedne bivirkninger (i studien generelt er de  mindre i utprøvingsarmen enn i placeboarmen ) Preparatet må kombineres med steroider, vanligvis Prednisolon 5 mg x 2 på grunn av risiko for suppresjon av binyrenes steroidproduksjon. Preparatet er nå godkjent til bruk både før og etter cellegift for kastrasjonsresistente pasienter med metastaser.

Andre medikamenter

Det er flere andre lovende preparater som enten er til godkjenning hos legemiddelmyndighetene i EU og Norge, eller har kommet meget langt i utprøving. De er ikke rutinemessig tilgjengelige. Blant disse er enzalutamide og alpharadin. Produktene har vist levetidsforlengelse i fase III studier. Disse er tilgjengelig i ulike program/protokoller, men disse er ofte tidsbegrensede og tilgjengelighet kan endre seg raskt. 

Utprøvende medikamenter

Det finnes alltid en rekke produkter under utprøving rundt om i verden, i perioder også i Norge. Det er viktig å huske at et produkt som er utprøvende ikke har dokumentert effekt, og ikke kan/skal benyttes utenom protokoll. Det finnes eksempler på at utprøving i enkelte tilfeller har vist motsatt effekt med tap av levetid eller livskvalitet for pasienter.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017