Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Diagnostikk av spredning av kreft i bukhinnen

Klinisk undersøkelse

  • Klinisk undersøkelse av abdomen
  • Rektal/vaginal eksplorasjon

Blodprøver

  • CEA – ofte forhøyet ved pseudomyxom fra blindtarm, og hos 50 % med kreft i tykk-/ endetarm
  • CA 19-9 – markør for peritoneal affeksjon
  • CA 125. En bør alltid måle CEA og CA-125 (eller HE4) dersom eggstokktumor mistenkes. En stignig i CEA ved mistenkt eggstokkreft vil nesten alltid vises å være en metastase fra en primærsvulst i tarm.  
  • Generelle prøver (nyrefuksjon, leverfunksjon, Hb, hvite, trombocytter)

Bildediagnostikk

  • CT abdomen/bekken for eventuelle lymfeknute-/levermetastaser.
  • CT toraks for å utelukke lungemetastaser.
  • PET er lite sensitiv ved mucinøse svulster. Kan være viktig for å utelukke sentrale lymfrknute-/fjernmetastaser.

Det finnes ingen non-invasiv metode for å diagnostisere utbredelse av peritoneal spredning i relativt tidlig stadium. Alle bildeteknikker har en tendens til å undervurdere sykdomsutbredelse i bukhulen. Bildetekniske undersøkelsene er bedre til å anslå sykdom inne i organer enn på overflater.

Invasiv diagnostikk

  • Aspirasjon av ascites:
    • Slimet væske uten celler indikerer adenomucinose.
    • Serøs væske med tumorceller indikerer peritoneal karsinomatose.
    • Løse kreftceller kan gi sikrere diagnose
  • Laparoskopi er en måte å vurdere utbredelse. Laparoskopøren beskriver utbredelsen så nøyaktig som mulig, særlig tynntarmen. Det er fint om det kan tas video under skopien. Metoden har mindre verdi dersom det foreligger uttalte adheranser. 
  • Biopsi kan gjøres for vurdering av malignitetsgrad.

Andre undersøkelser gjøres avhengig av hvilke organer som er affiserte.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017