oncolex logo
Utskriftsdato (26.9.2017)

Biopsi av skjoldbruskkjertelen


Fagansvarlig Arne Heilo
Radiolog
Radiumhospitalet
Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Ultralydveiledet cytologisk biopsi, også kalt finnålsaspirasjonscytologi (FNA) er i mange tilfeller den mest presise diagnostiske metoden for utredning av tumor i skjoldbruskkjertelen. Med dagens ultralydutstyr vil nålespissen kunne plasseres innenfor et område på 2–3 millimeter.

Ved ultralydveiledet FNA av skjoldbruskkjertelen er det viktig at en cytolog eller screener er tilstede for umiddelbart å bedømme materialets kvalitet. Dette gir best resultat for å oppnå en høy andel representative prøver. Det gir også gode muligheter for å sikre materiale til supplerende undersøkelser.

Enkelte ganger vil det være behov for å supplere med en vevsprøve, histologisk nålebiopsi for å kunne oppnå en sikrere diagnose.

Indikasjoner

  • Palpabel tumor
  • Solitær eller dominant tumor ≥ 1 cm påvist ved ultralydundersøkelse
  • Diffust forstørret hurtigvoksende tumor i skjoldbruskkjertelen

Ved ikke palpabel tumor < 1 cm vil det være indikasjon for FNA dersom:

  • det er familiær opphopning av sykdommen
  • pasientent tidligere er strålebehandlet mot halsen
  • det er påvist suspekte lymfeknuter på halsen
  • ultralydfunnet gir mistanke om malignitet

Mål

  • Diagnostisere tumor i skjoldbruskkjertelen

 


Utstyr

Til undersøkelse og punksjon av skjoldbruskkjertelen benyttes vanligvis et lineært lydhode med høy oppløsning (10–15 MHz) for å få så god detaljoppløsning som mulig. Pasienter med store struma må ofte i tillegg benytte et lydhode med bedre vevspenetrasjon (lavere ultralydfrekvens) for å få tilfredsstillende oversikt, men da svekkes imidlertid detaljoppløsningen betraktelig.

Til cytologisk biopsi brukes en nål med størrelse 27 G eventuelt 25 G.

Til histologisk biopsi benyttes en biopsipistol for automatisk prøvetakning, og en 16-18 G biopsinål.   


Forberedelser

  • Lokalanestesi er som regel ikke nødvendig for cytologiske biopsier, men benyttes alltid ved histologisk biopsi fordi at nålen er tykkere.
  • Pasienten ligger med ekstendert hals med en pute under nakken.

Gjennomføring

Cytologisk biopsi

  • Pasienten må holde hodet rolig og ikke svelge under selve punksjonen.
  • Ved cytologisk biopsi tas prøven uten aspirasjon. Nålens kapillærkraft alene gir det beste cytologiske materialet.
  • Nålen stikkes inn i tumor og beveges ut og inn i det samme planet.

Vanligvis punkterer man 2–4 ganger i aktuelle område. Unntaksvis kan det være nødvendig å aspirere og/eller bruke en tykkere nål (23 G) for eksempel ved tømming av cyster eller ved fibrose i skjoldbruskkjertelen.

Det er foreslått at et diagnostisk materiale må inneholde minst 6 grupper av follikelepitelceller i hver av minst to punksjoner.

Ved påvisning av cyster skal det evakueres så mye væske som mulig , eventuelt tas også en celleprøve fra restlesjonen (uten aspirasjon).

Cystevæske skal undersøkes i sin helhet (lag helst 2–6 utstryk av fersk væske).

Materialet skal umiddelbart strykes ut på glass for å unngå koagulering. Lufttørkede glass fikseres og farges.

Histologisk biopsi

Ved histologisk biopsi vaskes hudområdet og prosedyren utføres aseptisk. Etter å ha satt lokalanestesi ultralydveiledet i det aktuelle området, lages et lite snitt i huden for å kunne føre inn den tykkere nålen. Når nålespissen er i riktig posisjon utløses en skytemekanisme og prøven tas automatisk. Fordi det er gitt lokalbedøvelse, er prosedyren svært lite ubehagelig.

 


Oppfølging

  • Komplikasjoner etter inngrepet forekommer sjelden.
  • Lett irritasjon ved innstikkstedet kan forekomme.
  • Cytologisk og histologisk biopsi kan en sjelden gang gi noe bløding i skjoldbruskkjertelen eller i vevet omkring. 
  • Prøvesvaret foreligger som regel etter 2 dager.