Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Skjelettscintigrafi


Fagansvarlig Trond Bogsrud
Nukleærmedisiner
Radiumhospitalet
Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Skjelettscintigrafi er en av de vanligste nukleærmedisinske undersøkelser. Undersøkelsen er særlig nyttig fordi skjelettet kan avbildes fra topp til tå, forfra og bakfra ved en enkel prosedyre.

Undersøkelsen har høy sensitivitet for påvisning av sykelige prosesser i skjelettet, men spesifisiteten er forholdsmessig lav. Den er spesielt sensitiv ved aktive skleroserende tumorer.

Begrensninger

  • Små, osteolytiske tumorer/metastaser, særlig ved plasmocytom, men også ved føflekk-, nyre- og skjoldbruskkjertelkreft, kan overses
  • Ved skjelettsmerter og ”negativt” skjelettsintigram bør det tas MR
  • Hos pasienter med behandlingsrespons på skjelettmetastaser vil man vanligvis i opptil 3 måneder etter start av effektiv behandling (særlig endokrin behandling) kunne se økt opptak i metastasene som uttrykk for tilheling
  • Stråleinduserte insuffisiensbrudd må ikke feiltolkes som metastaser
  • MR er mer sensitiv og spesifikk for påvisning av skjelettmetastaser (benmarg) i columna og bekken. MR er dog langt mer ressurskrevende, og skjelettscintigrafi vil oftest være førstevalg.

Feilkilder

  • Falsk negativ skjelettsintigrafi forekommer ved myelomatose og ved osteolytiske metastaser
  • Tilsynelatende oppblussing av benmetastaser kan skje i forbindelse med oppstar av behandling på tross av klinisk bedring (flare-fenomen)

Indikasjoner

  • Stadieinndeling av kreft med tendes til benmarg- og skjelettmetastasering
  • Primære bentumorer
  • Uklare ben-/skjelettsmerter hos pasienter uten kjent kreftsykdom
  • Skleroserende tumorer som for eksempel skjelettmetastaser fra kreft i prostata, bryst og lunge

Mål

  • Diagnostisere primærtumorer eller residiv

Forberedelser

  • Pasienten bør være godt hydrert
  • Løse metallgjenstander som smykker og mynter fjernes
  • Radiofarmasøytisk preparat 99mTc-kompleksbundet til bisfosfonat. Mest brukt preparat i Norge er metylen bisfosfonat; MDP.

Gjennomføring

  • Injeseres intravenøst 99mTc-kompleksbundet til bisfosfonat. 99mTc-merket bisfosfonat avleieres i matrix rundt osteoblastene, spesielt i område med høy perfusjon og høy osteoblastaktivitet.
  • Ved dynamisk bildetaking for vurdering av blodtilførsel og vaskularisering, foretas avbilding under injeksjon av det radiofarmasøytiske prepaprat
  • Statisk helkroppsundersøkelse eller enkeltbilder tas cirka 2,5 timer etter injeksjonen
  • Mellom injeksjon og bildetaking skal pasienten drikke rikelig (cirka 1 liter) og late vannet ofte for å redusere stråledosen i urinblæren
  • Urinblæren tømmes før bildetaking. (Cirka 50 % av injisert aktivitet skilles ut i urinen i løpet av de første timene.)
  • Med to-hodet gammakamera tar helkroppsundersøkelsen cirka 30 minutter
  • Med en-hodet gammakamera tar helkroppsundersøkelsen cirka 50 minutter
  • Det er viktig at pasienten ligger helt stille under undersøkelsen. Hvis pasienten ikke kan ligge stille i minst 20 minutter kan man ta flere enkeltbilder i stedet for helkroppsscan.  
  • Det kan være nødvendig med supplerende bildetaking med enkelbilder med spesielle vinklinger (3-10 minutter per bilde)

Oppfølging

  • Pasienten bør fortsette å drikke rikelig resten av dagen etter undersøkelsen, ettersom radioaktiviteten skilles ut via nyrene
  • Strålebelastningen for de personer pasienten omgås er helt ubetydelig, men pasienten skal  unngå langvarig nærkontakt med barn og gravide undersøkelsesdagen
  • Resultatet av undersøkelsen er som oftest klar den påfølgende dag

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017