Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Radioaktivt jod 131I


Fagansvarlig Trond Bogsrud
Nukleærmedisiner
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Ved diagnostisert differensiert kreft i skjoldbruskkjertelen er nukleærmedisinske undersøkelser en viktig del, både som terapikontroll og for å påvise og lokalisere residiv. Radioaktivt jod har en viktig funksjon i postoperativ ablasjon, behandling av små metastaser og diffuse lungemetastaser. Postoperativ behandling med radioaktivt jod (131I ) , gjennomføres hos pasienter som har høy risiko for tilbakefall etter operasjon.

Undersøkelse med radioaktiv jod har en svært liten plass i primærutredningen av kreft i skjoldbruskkjertelen. Diagnostisk helkroppsscan med 200-700 MBq 131I utføres ikke lengre forut for terapi, fordi diagnostisk dose vil kunne hemme påfølgende opptak av terapidose (stunning), men også fordi et diagnostisk scan har såvidt mye lavere sensitivitet for påvisning av restvev sammenlignet med postterapiscan. Diagnostisk scan med 123I kan benyttes uten fare for stunning, men preparatet er kostbart.

Diagnostisk scan med 131I /123 I samt postterapiscan kan med fordel foretas som SPECT/CT.

Indikasjoner

Differensiert skjoldbruskkjertelkreft etter total thyreoidektomi med en av følgende faktorer tilstede:

  • solitær papillær thyroideakarsinom som er 1-2 cm i største diameter
  • multifokal papillær thyroidekarsinom
  • papillær kreft med metastaser til regionale lymfeknuter
  • papillær kreft med ekstrathyreoidal vekst og karinfiltrasjon og ved Tall-cell-variant
  • invasiv follikulær kreft med eller uten regoinal eller fjern metastasering
  • minimalt invasiv follikulær kreft > 4 cm
  • minimalt invasiv follikulær kreft med regionale eller fjernmetastaser. Generelt mer liberal til pasienter 20-45 og ved Hürthle-celle-variant 
  • jodkonsentrerende metastaser
  • diffuse lungemetastaser

 Mål

Postoperativ diagnostikk

  • Kartlegge om det finnes gjenværende jodkonsentrerende vev på halsen og jodkonsentrerende metastaser.

Postoperativ radiojodbehandling

  • Ødelegge gjenværende skjoldbruskvev, for siden å bedre kunne bedømme nivået av S-tyroglobulin.
  • Minske residivfrekvensen gjennom å ødelegge mikroskopiske rester av kreftvev.
  • Behandling av metastaserende sykdom.

Behandling av metastaser

  •  Fjerne metastaser (jodkonsentrerende)

Forberedelser

Dersom det ikke er utført ultralydundersøkelse av halsen med kartlegging av eventuelt lymfeknutemetastaser preoperativt, må dette gjøres før diagnostikk og behandling med radioaktivt jod.

Måling av thyroglobulin (Tg) før eller umiddelbart etter thyroidektomi er ønskelig for å få en utgangsverdi.

All undersøkelse og behandling med radioaktivt jod må skje under TSH (thyreoideastimulerende hormon) stimulering. Hos lavrisiko pasienter som skal ha ablasjonsdose, kan rhTSH benyttes som alternativ til thyroxinseponering.

Vanligvis må pasienten være uten thyroxin i 4-5 uker før ablasjon og terapi med radioaktivt jod. Etter thyroxin seponering eller postoperativ periode uten thyroxin må TSH være  > 30 mIE/l. Pasienten må ikke ha stått på trijodothyreonin siste 10 dager forut for undersøkelse og behandling.

Det anbefales jodfattig diett 1-2 uker forut for undersøkelse og behandling.

Pasienten må ikke ha vært til røntgenundersøkelse med jodholdig kontrastmiddel, eller tatt kosttilskudd men høyt jodinntak, siste 2 måneder forut for undersøkelse og behandling med radioaktivt jod.

Pasienten skal faste minimum 4 timer før radioaktivt jod perorealt, for optimalisering av absorpsjonen.

Andre hensyn

Antiarytmikum medisinen Amiodarone kan hemme jodopptaket et halvt år etter seponering.


Gjennomføring

Det er vanlig å hospitalisere pasienter i isolat i 2-3 døgn etter radioaktiv jodterapi.

For å redusere strålebelastningen til organer anbefales:

  • rikelig væskeinntak som fører til hyppig tømming av urinblæren og dermed redusert stråledose til blære/urinveier.
  • fra og med 2.-3. døgn suging av syrlige drops som øker utvaskingen av radioaktivitet fra spytt. Vær oppmerksom på at suging av syrlige drops det første døgnet fører til økt opptak av radioaktivitet i spyttkjertlene, og bør derfor unngås.
  • tarmtømming ved postterapiscan på grunn av høyt tarmopptak.

Jo mer jodkonsentrerende vevsrester, dess høyere sannsynlighet for stråleindusert thyreoiditt, som fører til ømhet og ubehag på halsen.

Thyroideascintigrafi og jodopptaksmåling etter total thyrodektomi

3MBq 131I  er tilstrekkelig aktivitet for bildetakning (og eventuelt opptaksmåling) for vurdering av restvev før ablasjon. Bildetakning og opptaksmåling kan foretas så tidlig som 4 timer etter at dosen er gitt, selv om ett døgn er mer optimalt og av og til vil være helt nødvendig for tilfredsstillende bildefremstilling og opptak.

Negativt scan etter 4 timer kan skyldes forsinket opptak, små vevsrester eller dårlig opptak i vevstrestene, og trenger ikke bety manglende vevsrester. Ny bildetakning og opptaksmåling 20-24 timer etter inntak må gjennomføres. Ved negativt scan etter 24 timer uten kjent jodbelastning, må måling av jodid i urin vurderes utført. Vanligste årsak er at pasienten relativt nylig har gjennomgått røntgenundersøkelse med jodholdig kontrastmiddel.

Selv med Tg < 0,2 μg/l kan det påvises små rester av normalt kjertelvev på halsen.

Diffuse lungemetastaser vil kunne påvises selv med så lav jodaktivitet som 3MBq.

Postoperativ radiojodbehandling

Aktivitet

  • Hos lavrisikopasienter uten mistanke om lymfeknutemetastaser benyttes vanligvis standard aktivitet 3,7 GBq.
  • Hos pasienter med høyere risiko for meatstaser og lokal restsykdom, samt ved jodkonsentrerende metastaser, benyttes høyere aktivitet (4,5-8 GBq).

Radiojodbehandling ved metastaser

Radioaktiv jodbehandling av metastaser gis kun når metastasene er jodkonsentrerende, og fortrinnsvis kun ved små metastaser med høyt opptak.

  • Behandlingseffekten på diffuse mikroskopiske lungemetastaser med høyt opptak ("svarte lunger" på scintigrafi) er særlig god.
  • Skjelettmetastaser vil ofte respondere dårlig på behandling med radioaktivt jod til tross for høyt opptak.
  • Ved forhøyet Tg, men hvor foregående prosterapiscan var negativt, gis ny behandling med radioaktivt jod kun dersom Tg viste signifikant stigning etter foregående terapi (ses kun sjelden).

Optimalisering med endogen TSH-stimulering og jodfattig diett er viktig.

Høyere aktivitet (6-8 GBq) gis ved metastaser enn ved ablasjon av lavrisikopasienter.

Ved store metastaser med lavt jodopptak har radiojodbehandling liten nytteverdi.

 


Oppfølging

Pasienten kan utskrives når dosehastigheten målt 1 m fra pasienten er < 30 µSv/time. Viktigere enn dosehastigheten er hvor høy dose pasientens pårørende blir utsatt for, og pårørendes alder.

Postoperativ radiojodbehandling

Postterapiscan utføres 3-5 dager etter inntak av ablasjonsdosen.

Det startes opp med thyroxin tredje dag etter inntak av radioaktivt jod.

Til pasienter under 60 år uten kjent problem med kronisk eller paroksystisk forkammerflimmer, gis ofte trijodothryeonin i tillegg til thyroxin i 10 dager.

Bivirkninger

Akutt stråleindusert thyreoiditt i restvev vil kunne gi ømhet, hevelse og ubehag på halsen fra 6-8 timer etter behandlingsdosen (varighet 3-5 døgn). Det er viktig å informere pasienten om at det ikke er noen fare for luftveisobstruksjon.

Akutt stråleindusert gastritt med kvalme og smerte fra 6-8 timer etter behandlingsdosen med varighet 3-5 døgn er vanlig.

Nedsatt/endret luktesans forekommer av og til, og kan vare i opptil 6 måneder.

Nedsatt spyttsekresjon forekommer, og den kan bli permanent etter akkumulert aktivitet >10GBq.

Kontrollundersøkelse og evnetuelt ny ablasjonsbehandling

Pasienten innkallles til kontroll vanligvis 6-8 måneder etter postoperativ ablasjon (minst 4 måneder).

Suppresjonsbehandling ved follikulært og papillært thyroideakarsinom

Tre dager etter behandling med radioaktivt jod, starter pasienten thyroideahormonbehandling. Startdosen er 125-150 µg eller samme dose thyroxin-na (Levaxin®) som før behandlingen. I tillegg gis trijodothyronin 10-20 µg 2-3 ganger daglig i 1-2 uker (forsiktighet hos eldre og hjertesyke).


Bakgrunn

Mekansimen bak radiojodbehandling

Kreftsvulster som utvikler seg fra skjoldbruskkjertelfollikkelcellene er ofte høyt differensierte karsinomer. Kreftcellene beholder spesifikke funksjoner som thyroglobulinproduksjon og evne til jodopptak. Kreftcellenes evne til jodopptak gjør at strålekilden leveres på stedet. Dette benyttes i postoperativ diagnostikk og behandling.

Normale thyrocytter tar opp jodid via NIS (sodium iodine symporter) og proteinbindes deretter til thyroglobulin som lagres i follikellumen. Hos en euthyreoid person kan man finne igjen 22 % av en testdose radioaktiv jod i skjoldbruskkjertelen etter 24 timer.

Opptaket i skjoldbruskkjertelkreftceller varierer avhenging av differensieringsgrad. Man regner med at opptaket i skjoldbruskkjertelkreftceller kan være 100 ganger lavere enn i en normal skjoldbruskkjertelcelle. Follikulær kreft har høyere opptak enn papillær kreft.


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017