Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Primær ekstern stråleterapi ved prostatakreft


Fagansvarlig Ingen fagansvarlig

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Vi har dessverre ingen fagansvarlig for strålebehandling av prostata. Teksten var sist revidert i 2010.

Redaksjonen beklager dette på det sterkeste og håper vi snart får en som kan ta ansvar og har tid til å revidere og godkjenne innholdet. 

 

Konformal stråleterapi skiller seg fra konvensjonell radikal stråleterapi ved at det gis en høyere dose mot et redusert målvolum. Dette gir redusert toksisitet i nabostrukturer (endetarm, urinblæren, nerver).

Det kan være aktuelt å gi hormonbehandling i tillegg til strålebehandlingen hos pasienter der:

  • Volum av prostata er stort (> 60 cc) 
  • Tumor har vokst gjennom kapselen (T3) og/eller PSA > 20 og/eller Gleasonscore ≥ 8

Indikasjoner

  • T1/T2 pN0, PSA ≤ 20
  • T1/T2 pN0, Gleasonscore ³ 8
  • T2 pN0, 20 < PSA < 70
  • T3 pN0, PSA < 70

Mål

  • Kurativ behandling

Definisjoner

Målvolum

 

 

Målvolum definisjoner i henhold til ICRU
(International Comission on Radiation Units and Measurment)
GTV (Gross tumor volume) Palperbar eller synlig/demonstrerbar utstrekning av malign vekst                               
CTV (Clinical target volume)

Vevsvolum som inneholder GTV og/eller subklinisk mikroskopisk malign sykdom

ITV (Internal Target Volume)

Volum som inneholder CTV, pluss en indre margin som tar hensyn til indre bevegelser og endringer av CTV

PTV (Planning Target Volume) Geometrisk volum som inneholder ITV med en setup margin som tar hensyn til antatte pasientbevegelser, samt variasjoner i pasientopplegging og feltinnstillinger

Forberedelse

I tillegg til utredning med biopsi, måling av PSA og eventuell glandelstaging, gjøres normalt:

  • Skjelettscintigrafi: For å kartlegge eventuelle metastaser til skjelettet gjennomføres en scintigrafi i forkant av strålebehandling. Dersom skjelettscintigrafien påviser et forhøyet radioaktivt opptak, kan det bli nødvendig med supplerende røntgenundersøkelse, som oftest av rygg, bekken og hofter.
  • Røntgen thorax

I noen tilfeller kan det også være nødvendig med MR-undersøkelse og supplerende biopsier. 

Neoadjuvant androgen blokade

Ved stor prostata (> 60 cc) kan det være aktuelt med hormonell behandling før strålebehandling. Prostata kan skrumpe 40–50 % etter 3–6 måneders behandling med LH-RH agonist. Cytoreduksjon av målvolumet gir mindre toxisitet og bedre mulighet for doseeskalering.

Ved Rikshospitalet HF gis 6 måneders neoadjuvant terapi ved:

  • T1/T2 med Gleason ³ 8
  • T2 med PSA > 20
  • T3

Forberedelse av pasient før ekstern stråleterapi

  • Tømme rektum fra 1 uke før CT-doseplan og i hele behandlingsperioden.
  • Tømme urinblæren før CT-doseplan og før hver behandling.

CT for doseplanlegging tas på simulatorenheten på stråleterapiavdelingen. Det er svært viktig at pasienten er godt smertestilt og klarer å ligge stille på ryggen lenge. Eventuelt gis premedikasjon med 1- 2 g paracetamol. Ekstradose av opiater kan også være aktuelt for pasienter som bruker dette fast. Det er et flatt undersøkelsesbord med kun en tynn madrass som pasienten skal ligge på. Pasienten får en standardisert pute under knærne og stor pute under hodet. Dette opplegget er identisk med det som brukes på behandlingsapparatene.

Intravenøs kontrast brukes rutinemessig. Pasienter som bruker antidiabetika av metformin-type (”Metformin”, ”Glucophage”), må ikke ta disse siste 2 døgn før doseplan-CT.

Planlegging av strålefelt (inntegning, utarbeidelse av strålefelt, nødvendige justeringer og kontroller samt forberedelse av dokumentasjon til simulator tar en uke i vanlig rutine.

Simulatorinnstilling gjøres en uke etter CT. Her er det like viktig at pasienten er godt smertestilt og klarer å ligge stille. Simulatorinnstillingen tar ofte nærmere en time (det kan bli to timer i vanskelige tilfeller). Det er avgjørende viktig at pasienten klarer å ligge helt stille denne tiden. Tradisjonell simulator er et røntgenapparat med oppsett og dimensjonering som et stråleapparat. Det gir mulighet til å få gode kontrollbilder av feltoppsettet. Dette blir i sin tur brukt til sammenligning med de skyggebildene av de bestrålte feltene som man kan få på behandlingapparatene.

Etter simulator overføres den endelige behandlingplanen til strålemaskinene. Dette tar to arbeidsdager i vanlig rutine.

Start av strålebehandling kan så skje cirka 10 dager etter dosepan-CT.


Gjennomføring

For tiden gis vanligvis 37 strålebehandlinger, med en behandling om dagen 5 dager i uken.

I første rekke gis 25 behandlinger med en dagsdose på 2 Gy mot prostata og vesikula seminalis. Hvis tumor ikke involverer vesikula seminalis, gis de resterende 12 behandlingene mot et mindre strålefelt. Det må da også vurdereres om større deler av rektum og urinblæren skal skjermes.

  • T1–T3a:  2 Gy x 25 mot prostata og vesikula seminalis. Deretter boost mot prostata 2 Gy x 12. Totaldose 74 Gy.
  • T3b:  2 Gy x 37 mot prostata og vesikula seminalis.

Målvolum

Innstilling av målvolum må ta hensyn til flere faktorer og skal derfor inneholde:

  • Påvist makrotumor
  • Antatt mikroskopisk sykdom
  • Variasjoner i posisjonering av pasient (systematiske og tilfeldige)
  • Indre bevegelser (systematiske og tilfeldige) av målvolum og risikoorgan

Detaljene knyttet til praktisk bruk av ulike målvolum og marginene mellom disse er under revisjon.

Feltgrenser

For tiden benyttes det 4 strålefelt med 2 cm margin rundt prostata og vesikula seminalis, bortsett fra sidefelt mot tarm, hvor marginen er 1–1,5 cm. Nedre begrensing er 2 cm caudalt for åpning av symfysen.

Vekting

  • 100 % fortil
  • 40 % baktil
  • 60 % fra sidene
  • Hvis ingen vekting: 0,5 Gy mot hvert av feltene

 


Oppfølging

Akutte komplikasjoner

  • Urethra/Blære:
    • Cystittsymptomer
    • Pollakisuri
    • Inkontinens
    • Hematuri
    • Dysuri kan behandles med a-blokker (Omnic) og antiflogistika (Celebra).
  • Rektum:
    • Tenesmer
    • Lokal sårhet
    • Sphincterforstyrrelser

Kroniske komplikasjoner

Relatert til totaldose, bestrålt volum, fraksjonering og pasientrelaterte faktorer (diabetes, inflammatorisk tarmsykd, tidligere bekkenoperasjon).

  • Impotens
    • Opptil 50% (30–60%), avhengig av alder (penopause) etter ekstern stråleterapi
    • Viktig å starte seksualliv tidlig etter ekstern stråleterapi før fibrosen forverrer tilstanden.
  • Kronisk cystitt (4–8 %), ev. med hematuri og skrumpblære
  • Urethrastrikturer (3–6 %), økt risiko ved inneliggende kateter
  • Kronisk proktitt (1–4 %)
  • Inkontinens (0,5–1,5 %)
  • Osteoradionekrose

Kontroll

Første kontroll 3 måneder etter endt behandling, og deretter årlig i opptil 5 år.

I tillegg kontroll hos henvisende urolog ved lokalsykehuset, 3 til 4 måneder etter første kontroll.


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017