Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Brachyterapi ved prostatakreft


Fagansvarlig Ingen fagansvarlig

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Vi har dessverre ingen fagansvarlig for strålebehandling av prostata. Teksten var sist revidert i 2010.

Redaksjonen beklager dette på det sterkeste og håper vi snart får en som kan ta ansvar og har tid til å revidere og godkjenne innholdet.

 

Ved brachyterapi implanteres den radioaktive kilden direkte i prostata. Dette innebærer en del fordeler sammenliknet med ekstern strålebehandling.

Fordeler sammenliknet med ekstern strålebehandling

  • Problem med posisjonering av pasient og organbevegelse elimineres.
  • Tillater økt dosering til målvolumet og derved mulig økt kurasjonspotensiale
  • Kortere behandlingstid
  • Sparer normalvevstrukturer (særlig rektum og urinblæren)

Ulemper ved brachyterapi

  • Invasivt inngrep med behov for anestesi.
  • Overdosering av urethra (apex-regionen).
  • Adipositas kan gi tekniske problemer
  • Økt risiko for komplikasjoner ved diabetes og symptomgivende arteriosklerose i bekkenet.
  • Risiko for underdosering utenfor prostatakjertelen.

For å sikre bestråling av eventuell mikroskopisk cancer utenfor prostatakapselen gis brachyterapi alltid kombinert med konformal (organkonfigurert) ekstern strålebehandling.

Vi skiller mellom høydose (HDR) og lavdose (LDR) brachyterapi. Ved HDR gis det en boostdose med Iridium 192 før ekstern stråleterapi. Strålekildene implanteres transperinealt. Ved LDR implanteres "seeds" med Iridium 131 permanent i prostata. Teoretisk er det stor forskjell mellom disse to måtene å gi brachyterapi på. Den praktiske konsekvensen av dette er usikker.

Det kan være aktuelt å gi hormonbehandling i tillegg til strålebehandlingen hos pasienter der:

  • Volum av prostata er stort (> 60 ml) 
  • Tumor har vokst gjennom kapselen (T3) og/eller serum-PSA > 20 ng/ml og/eller Gleasonscore ≥  8

Indikasjoner

  • T1/T2 pN0, PSA ≥ 20
  • T1/T2 pN0, Gleasonscore ³ 8
  • T2 pN0, 20 < PSA < 70
  • T3 pN0, PSA < 70 

Kontraindikasjoner

  • Obstruktive symptomer fra urinveiene
  • IPSS > 12   (signifikant urinretensjon)
  • Patologi i urethra (tumorgjennombrudd, stenoser/strikturer)
  • Innvekst mot rektum og/eller vesikula seminalis
  • TUR-P < 6 mnd eller stor kavitet
  • Store adenomknuter i prostata (lobus tertius)
  • Stort volum > 60 cc (mange nåler, os pubis)
  • Mye prostatakalk
  • serum-PSA > 50
  • Rektumamputert pasient

Mål

  • Kurativ behandling

Forberedelser

I tillegg til utredning med biopsi, måling av PSA og eventuell glandelstaging, gjøres normalt:

  • Skjelettscintigrafi: For å kartlegge eventuelle metastaser til skjelettet gjennomføres en scintigrafi i forkant av strålebehandling. Dersom skjelettscintigrafien påviser et forhøyet radioaktivt opptak, kan det bli nødvendig med supplerende røntgenundersøkelse, som oftest av rygg, bekken og hofter.
  • Røntgen thorax

I noen tilfeller kan det også være nødvendig med MR-undersøkelse og supplerende biopsier. 

Neoadjuvant androgen blokade

Ved stor prostata (> 60 cc) kan det være aktuelt med hormonell behandling før strålebehandling. Prostata kan skrumpe 40–50 % etter 3–6 måneders behandling med LH-RH agonist. Cytoreduksjon av målvolumet gir mindre toksisitet og bedre mulighet for doseeskalering.

Ved Rikshospitalet HF gis 6 måneders neoadjuvant terapi ved:

  • T1/T2 med Gleason ³ 8
  • T2 med PSA > 20
  • T3

Forberedelse av pasient for HDR-brachyterapi

  • Fasteregime
  • Foleykateter legges inn om morgenen behandlingsdagen.
  • Premedikasjon 1 time før planlagt behandling
  • Pasienter som får smertestillende fast, tar dette som vanlig. Tilleggsdose kan bli gitt sammen med den øvrige premedikasjon.
  • Klyx før brachyterapi gis bare til pasienter med obstipasjonsproblemer, for å unngå unødig tarmirritasjon etter utvendig bestråling av bekkenet.

Gjennomføring

HDR-brachyterapi

Brachyterapi gjennomføres i generell anestesi eller spinalanestesi.

Det gis brachyterapi 10 Gy x 2 med 2 ukers intervall. Deretter konformal ekstern stråleterapi 50 Gy over 5 uker 1–2 uker etter brachyterapi. Se egen prosedyre.

  • Pasienten plasseres i ryggleie med benene i benholdere.
  • Ultralydprobe plasseres i rektum og det innføres kontrast.

  • På bakgrunn av UL-undersøkelsen lages det en foreløpig plan for behandlingen med beregning av antall nåler og deres posisjon i prostata.  

  • Det plasseres flere parallelle nåler inn i prostata transperinealt.  

  • Man gjør så en ny ultralydundersøkelse for å beregne stråledose for hver enkel nål. 

  • Planen vurderes så av onkolog, som foretar justeringer i forhold til tumor og risikoorgan som blære og rektum, og til sist avgjør om man får en hensiktsmessig dekning.
  • Planen overføres så til styrenheten for behandingsmaskinen. Denne er i mellomtiden koblet til de innlagte applikatorene.  

  • Behandling gis (5–10 minutter). Stavformede Iridium 192-kilder føres inn i applikatorene med afterloading-teknikk.

  • Utstyret tas ut og pasienten legges tilbake i sengen.

  • Total tid for hele prosedyren er 1 time og 30 minutter i gjennomsnitt.   

 


Oppfølging

Akutte komplikasjoner

  • Postoperativ feber

  • Urethra/Blære:

    • Cystittsymptomer
    • Pollakisuri
    • Inkontinens
    • Hematuri
    • Dysuri kan behandles med a-blokker (Omnic) og antiflogistika (Celebra).
  • Rektum:
    • Tenesmer
    • Lokal sårhet
    • Sphincterforstyrrelser

Kroniske komplikasjoner

Relatert til totaldose, bestrålt volum, fraksjonering og pasientrelaterte faktorer (diabetes, inflammatorisk tarmsykdom, tidligere bekkenoperasjon).

  • Impotens

    • Opptil 50% (30–60%), avhengig av alder.

    • Viktig å starte seksualliv tidlig etter ekstern stråleterapi før fibrosen forverrer tilstanden.

  • Kronisk cystitt (4–8 %), ev. med hematuri og skrumpblære
  • Urethrastrikturer (3–6 %), økt risiko ved inneliggende kateter
  • Kronisk proktitt (1–4 %)
  • Inkontinens (0,5–1,5 %)
  • Osteoradionekrose

Kontroll

Etterkontroll etter cirka 3, 6, 12, 18, 24 og 26 måneder. Deretter årlig i 5 år.

I tillegg gjøres kontroll hos henvisende urolog ved lokalsykehuset.

 

 


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017