Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Adjuvant ekstern stråleterapi ved prostatakreft


Fagansvarlig Ingen fagansvarlig

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Vi har dessverre ingen fagansvarlig for strålebehandling av prostata. Teksten var sist revidert i 2010.

Redaksjonen beklager dette på det sterkeste og håper vi snart får en som kan ta ansvar og har tid til å revidere og godkjenne innholdet.

 

Hos pasienter med påvist kapselgjennombrudd (pT3) eller mikroskopisk ufrie render etter prostatektomi er det aktuelt å gi stråleterapi i tillegg til kirurgisk behandling. Dette gjennomføres da som ekstern stråleterapi.

Slik behandling gis for å redusere den lokale residivfrekvensen og har ingen sikker effekt på overlevelsen. Flere studier er satt i gang for å finne alternative måter å behandle denne pasientgruppen på. Det vil også være et alternativ for denne gruppen pasienter å avvente utviklingen av PSA-nivået i serum postoperativt, og gi strålebehandling når nivået stiger. Fortrinnsvis før nivået har steget over 1 ng/ml.

Indikasjoner

  • Gjennomgått prostatektomi
  • pT3 eller ufrie reseksjonsrender
  • Stigende serum-PSA (< 1 ng/ml) etter prostatektomi

Mål

  • Kurativ behandling

Definisjoner

Målvolum

 

 

Målvolum definisjoner i henhold til ICRU
(International Comission on Radiation Units and Measurment)
GTV (Gross tumor volume) Palperbar eller synlig/demonstrerbar utstrekning av malign vekst                               
CTV (Clinical target volume)

Vevsvolum som inneholder GTV og/eller subklinisk mikroskopisk malign sykdom

ITV (Internal Target Volume)

Volum som inneholder CTV, pluss en indre margin som tar hensyn til indre bevegelser og endringer av CTV

PTV (Planning Target Volume) Geometrisk volum som inneholder ITV med en setup margin som tar hensyn til antatte pasientbevegelser, samt variasjoner i pasientopplegging og feltinnstillinger

Forberedelser

I tillegg til utredning med biopsi, måling av PSA og eventuell glandelstaging, gjøres normalt:

  • Skjelettscintigrafi: For å kartlegge eventuelle metastaser til skjelettet gjennomføres en scintigrafi i forkant av strålebehandling. Dersom skjelettscintigrafien påviser et forhøyet radioaktivt opptak, kan det bli nødvendig med supplerende røntgenundersøkelse, som oftest av rygg, bekken og hofter.
  • Røntgen thorax

I noen tilfeller kan det også være nødvendig med MR-undersøkelse og supplerende biopsier. 

Forberedelse av pasient

  • Tømme rektum fra 1 uke før CT-doseplan og i hele behandlingsperioden.
  • Tømme urinblæren før CT-doseplan og før hver behandling.

CT for doseplanlegging tas på simulatorenheten på stråleterapiavdelingen. Det er svært viktig at pasienten er godt smertestilt og klarer å ligge stille på ryggen lenge. Eventuelt gis premedikasjon med 1- 2 g paracetamol. Ekstradose av opiater kan også være aktuelt for pasienter som bruker dette fast. Det er et flatt undersøkelsesbord med kun en tynn madrass som pasienten skal ligge på. Pasienten får en standardisert pute under knærne og stor pute under hodet. Dette opplegget er identisk med det som brukes på behandlingsapparatene.

Intravenøs kontrast brukes rutinemessig. Pasienter som bruker antidiabetika av metformin-type (”Metformin”, ”Glucophage”), må ikke ta disse siste 2 døgn før doseplan-CT.

Planlegging av strålefelt (inntegning, utarbeidelse av strålefelt, nødvendige justeringer og kontroller samt forberedelse av dokumentasjon til simulator tar en uke i vanlig rutine.

Simulatorinnstilling gjøres en uke etter CT. Her er det like viktig at pasienten er godt smertestilt og klarer å ligge stille. Simulatorinnstillingen tar ofte nærmere en time (det kan bli to timer i vanskelige tilfeller). Det er avgjørende viktig at pasienten klarer å ligge helt stille denne tiden. Tradisjonell simulator er et røntgenapparat med oppsett og dimensjonering som et stråleapparat.  Det gir mulighet til å få gode kontrollbilder av feltoppsettet. Dette blir i sin tur brukt til sammenligning med de skyggebildene av de bestrålte feltene som man kan få på behandlingapparatene.

Etter simulator overføres den endelige behandlingplanen til strålemaskinene. Dette tar to arbeidsdager i vanlig rutine.

Start av strålebehandling kan så skje cirka 10 dager etter dosepan-CT. 


Gjennomføring

Det gis 2 Gy x 35, totalt 70 Gy.

Målvolum

Innstilling av målvolum må ta hensyn til flere faktorer:

  • Påvist makrotumor
  • Antatt mikroskopisk sykdom
  • Variasjoner i posisjonering av pasient (systemetiske og tilfeldige)
  • Antatt indre bevegelser (systematiske og tilfeldige avvik) av målvolum og risikoorgan

Detaljer knyttet til definisjoner av ulike volum og marginene mellom disse er under revisjon. 

Feltgrenser

For tiden benyttes 4 strålefelt med 2 cm's margin rundt prostatasengen, bortsett fra sidefelt mot tarm, hvor marginen er 1–1,5 cm. Nedre begrensing er 2 cm caudalt for åpning av symfysen.

Vekting

  • 100 % fortil
  • 40 % baktil
  • 60 % fra sidene
  • Hvis ingen vekting: 0,5 Gy mot hvert av feltene

Oppfølging

Som ved primær ekstern stråleterapi.

Akutte komplikasjoner

  • Urethra/Blære:
    • Cystittsymptomer
    • Pollakisuri
    • Inkontinens
    • Hematuri
    • Dysuri kan behandles med a-blokker (Omnic) og antiflogistika (Celebra).
  • Rektum
    • Tenesmer
    • Lokal sårhet
    • Sphincterforstyrrelser

Kroniske komplikasjoner

Relatert til totaldose, bestrålt volum, fraksjonering og pasientrelaterte faktorer (diabetes, inflammatorisk tarmsykd, tidligere bekkenoperasjon).

  • Impotens
    • Opptil 50% (30-60%), avhengig av alder.
    • Viktig å starte seksualliv tidlig etter ekstern stråleterapi før fibrosen forverrer tilstanden.
  • Kronisk cystitt (4–8 %), ev. med hematuri og skrumpblære
  • Urethrastrikturer (3–6 %), økt risiko ved inneliggende kateter
  • Kronisk proktitt (1–4 %)
  • Inkontinens (0,5–1,5 %)
  • Osteoradionekrose

 


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017