Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Stråleterapi av paraaortalregion ved malignt lymfom


Fagansvarlig Alexander Fosså
Onkolog dr.med.
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Indikasjoner

Lymfeknuter paraaortalt, paracavalt og interaortocavalt fra diafragmakuppelen til aortabifurkaturen dekkes av et paraortalfelt. Strålebehandling mot paraaortalregionen forekommer i mange sammenhenger.

Kurativ strålebehandling

  • Ved lokaliserte stadier av klassisk Hodgkin lymfom (stadium IA/IIA) gis strålebehandling mot opprinnelig tumoraffisert område med margin (”involved field”) etter kjemoterapi (ABVD eller tilsvarende).
  • Ved lokaliserte stadier av nodulært lymfocyttrikt Hodgkin lymfom (stadium IA/IIA) uten risikofaktorer gis strålebehandling alene mot tumoraffisert område med margin ("involved field") uten forutgående kjemoterapi.
  • Egne retningslinjer gjelder for barn og unge opp til 18 år med HL.
  • Ved resttumor av Hodgkin lymfom etter full kjemoterapi for avansert Hodgkin lymfom (6–8 ABVD, 8 BEACOPP eller tilsvarende) vurderes konsoliderende strålebehandling mot område med resttumor med margin. 
  • Ved lokaliserte stadier av aggressive lymfomer (stadium I–II1) gis konsoliderende strålebehandling etter kjemoterapi (CHOP-basert eller tilsvarende) mot opprinnelig tumoraffisert område med margin ("involved field").
  • Ved resttumor av aggressive lymfomer etter full kjemoterapi (6-8 CHOP baserte kurer eller tilsvarende) vurderes konsoliderende strålebehandling mot resttumor med margin.
  • Ved indolente lymfomer med lokalisert sykdom (stadium I–II1) gis strålebehandling alene mot tumoraffisert område med margin ("involved field").

Palliativ strålebehandling

  • Ved palliativ strålebehandling vil fremgangsmåte for selve strålebehandlingen som regel følge retningslinjer som ved kurative opplegg med tilpasninger for det enkelte tilfelle.

Definisjoner

Målvolum

 

 

 

 

Målvolumdefinisjoner i henhold til ICRU
(International Comission on Radiation Units and Measurements)

GTV (=Gross Tumor Volum)

Tumorvolum

Palperbar, synlig, demonstrerbar malign vekst.

CTV (=Clinical Target Volum)

Klinisk målvolum

Vevsvolum som inneholder GTV og/eller subklinisk mikroskopisk malign sykdom.

ITV (=Internal Target Volum)

Målvolum

Volum som innholder CTV og en indre margin som tar hensyn til indre bevegelse i og endringer av CTV.
Dette er volumet man ønsker skal få en optimal dose.

PTV (Planning Target Volum)

Planleggingsvolum

Geometrisk volum som inneholder ITV og en setup margin som tar hensyn til antatt variasjon for pasientbevegelser, variasjoner i pasientopplegging og feltinnstilling.

Planleggingskontur: Beams-Eye-View projeksjon av PTV.

IM (Indre margin) og SM (Setup margin)

IM og SM kan ikke summeres lineært. Totalmargin må angis spesifikt for ulike tumorlokalisasjoner.

Feltgrense

Defineres som det forløpet 50 % isodosekurven utenfor målvolumet må ha for å gi en terapeutisk isodose (90 % isodose) som omslutter det målvolum en ønsker å behandle. Avstanden fra 90–50 % isodosen (penumbra) avhenger av flere forhold og ligger typisk på 5–7mm.

Definisjon av marginer

Det er utarbeidet en tabell som sammenfatter standarder for bruk av begrepet GTV, for marginer til CTV og ITV samt utforming av feltgrensene ved strålebehandling av maligne lymfomer.

 

Målvolum for stråleterapi
GTV Aktuell tumor for indolent NHL stadium I/II1, opprinnelig tumor (før kjemoterapi minus ballongeffekt) for aggressive NHL stadium I/II1 og HL stadium I/IIA

Resttumorfor ved aggressive NHL stadium II2/IV og HL stadium IIB/IV

CTV GTV + 2 cm kraniokaudalt for begrenset sykdom/kort kjemoterapi

GTV + 1 cm kraniokaudalt for resttumor av utbredt sykdom etter full kjemoterapi

GTV + 1 cm i transversalplanet

CTV skal alltid inneholde hele lymfeknuteregionen i de nivåer som skal bestråles (begrenses ved lunge og ben, dersom det ikke er mistanke om infiltrasjon).

CTV kan ved indolent NHL stadium I/II1 inneholde nærmeste ikke-affiserte lymfeknuteregion eller deler av denne.

ITV CTV dersom internbevegelighet kan neglisjeres (CNS, ØNH og andre)

CTV + opptil 1 cm kraniokaudalt og opptil 0,5 cm transversalt i mediastinum

CTV + 2–3 cm i mesenteriet og ventrikkel

CTV + opptil 0,5 cm transversalt retroperitonealt

PTV

Defineres ikke rutinemessig

Feltgrenser Legges 1 cm utenpå ITV for setupmargin og penumbra

Feltgrenser bør ligge slik at senere skjøt blir lettest mulig (for eksempel på en

side av columna, i mellomvirvelskivene)

Involved node

Strålefelt som omslutter makroskopisk affisert lymfeknute alene med margin. Definisjonen er så langt lite brukt i Norge, men er på vei internasjonalt i studier.  

Involved field

Strålefelt som omfatter makroskopisk affisert lymfeknuteregion eller organ med margin. Etter begrenset kjemoterapi ved lokaliserte lymfomer benyttes opprinnelig makroskopisk affisert område som grunnlag for feltutforming (med unntak av ”ballong effekten”). Ved restforandringer etter full kjemoterapi for avanserte stadier benyttes som regel resterende tumor som grunnlag (flere unntak). Hva som er adekvat margin fra makrotumor til feltgrense avhenger av flere faktorer. For tidlige stadier av NHL og HL uten forutgående kjemoterapi eller etter kjemoterapi (3–6 CHOP-baserte kurer, 2–4 ABVD eller tilsvarende) bør marginene fra initial tumor til feltgrense i lymfebanenes lengderetning være 3–4 cm fra initial utbredelse og 2 cm i transversalplanet (med unntak av ballongeffekten). Ved restforandringer etter full kjemoterapi for avansert NHL og HL og relativt liten intern bevegelighet blir 2 cm fra resttumor til feltgrense brukt. Større marginer må eventuelt vurderes i områder for stor intern bevegelighet (abdomen, strukturer nære diafragma). Som hovedregel ved nodal affeksjon inkluderer målvolumet hele lymfeknuteregionen i transversalplanet for de nivåer som inkluderes i feltet.  

Tradisjonelt har en ofte inkludert hele den affiserte lymfeknuteregionen fullstendig i kraniokaudal retning (retning for lymfedrenasjen). Dette gir gjenkjennbare geometriske felt (deler av kappefelt eller omvendt Y-felt) som har sine fordeler med henblikk på standardisering, reproduserbarhet, senere skjøt etc. Lymfeknuteregionene, slik de defineres i Ann Arbor-klassifikasjonen, representerer dog ingen biologisk funksjonelle enheter og er ikke tenkt som basis for stråleterapi. Således er det naturlig å se regionene som sammenhengende i lymfedrenasjens lengderetning og bruke marginer til affiserte lymfeknuter for å unngå bestråling av hele regioner (for eksempel i hals/supraclaviculærregionen, i mediastinum og retroperitoneum). Deler av naboregioner kan inkluderes for å innfri de minimumsmarginer som er angitt ovenfor. Feltutformingen bør i størst mulig grad likevel følge geometriske former som gjør senere skjøt av felter lettere og unngår kantresidiver i områder som blir vanskelig å bestråle på nytt.

Ved ekstranodale lymfomer/organmanifestasjoner er det av og til naturlig å ha med hele organet (Glandula thyreoidea, ventrikkel, hjerne, medulla spinalis). Også her en må ta høyde for intern bevegelighet, for eksempel ventrikkelbevegelse, bevegelse av lungegrenser. Ved flere organlokalisasjoner er dette ikke mulig å gi fulle doser til hele organet på grunn av toleransen for ioniserende stråling (lunge, lever, nyre), og feltene/doser må utformes deretter. 

Extended field

Begrepet benyttes for felt som inkluderer makroskopiske affiserte regioner/organer og lymfeknuteregioner, der man antar at mikroskopisk sykdom foreligger. Dette kan være nærmeste makroskopisk normale region eller flere, mer fjerntliggende områder. Begrepet er utviklet for Hodgkin lymfom i en tid da stråleterapi ble brukt som eneste modalitet og ble gitt mot store områder med antatt mikroskopisk sykdom på en eller begge sider av diafragma (kappefelt, paraaortalfelt, omvendt Y-felt). For dagens praksis er begrepet extended field lite nyttig. For lokaliserte stadier av lavgradige NHL, der stråleterapi gis alene i kurativ intensjon, har man ved Oslo universitetssykehus HF valgt å inkludere nærmeste ikke-affiserte region i strålefeltet, altså et slags ”minimally extended field”, men dette gjøres ikke ved alle norske stråleterapisentra.

 


Forberedelser

Paraaortalfelt kan anses som en del av et omvendt Y-felt.

  • Sædbanking og nedfrysing av ovarialvev vurderes før behandlingsstart
  • Vurder behov for ovaropexi hos jenter/kvinner i fertil alder før simulering
  • Pasienten skal ligge på ryggen med armene langs siden. Legen påser at pasienten var godt fiksert på simulator, bl.a. at det hos mannlige pasienter er god nok sprik mellom bena for plassering av gonadeskjerming.
  • Dersom det er usikkerhet om nyrenes funksjon, bør GFR med renografi bli gjort før simulering. For å lokalisere nyrene ved simulering kan det gjøres intravenøs urografi, og en kan vurdere om andelen nyre som må ligge innen feltet nødvendiggjør senere endringer av feltene etter for eksempel 18–20 Gy. 
  • Vurder behov for å markere biopsi arr/palpable forandringer med blytråd

Gjennomføring

Konvensjonell simulering

  • For inntegning av paraaortalfelt ved direkte simulering ligger standardmessig øvre feltgrense ved Th10/11 og nedre feltgrense i nedkant av L4 eller L5. K raniokaudalt bør feltgrense dog ha minimum 3-4 cm margin til initialt tumorvolum (ved kurativ behandling for lokaliserte indolente lymfomer eller etter begrenset kjemoterapi for tidlige stadier av HL og aggressive NHL) eller 2 cm margin til resttumor etter full kjemoterapi ved utbredt sykdom. 
  • Standard feltbredde er slik at tverrtaggene ligger innenfor feltet med cirka 1 cm margin, hvilket gir feltbredde på 8–10 cm. Laterale feltgrenser må individualiseres i avhengighet av tumorutbredelse, nyrenes lokalisasjon, nyrefunksjon og totaldose. Tumorutbredelse i transversalplanet med 2 cm margin definerer feltbredden. Ved tidlige stadier av lymfom etter kort systembehandling, der skrumpning av tumor kan ha ført til at margin til nyre og tarm er bedret etter kjemoterapi (ballongeffekten), vil en som regel kunne bruke resttumor etter kjemoterapi som utgangspunkt for feltbredden.
  • Som for andre regioner strålebehandles paraaortalregionen i hele bredden i de nivåer der det er indisert.
  • Dersom det tidligere er gitt mediastinalfelt er det aktuelt med skjøt, og denne må plasseres og skjøtflytt beregnes av fysiker. Vurder i så fall bruk av medullablokk, dvs. en blokk i bakfeltet over de skjøtnære 2–3 cm av medulla.
  • En bør unngå at det oppstår områder mellom paraaortalfelt og tidligere mediastinalfelt som ved eventuelle kantresidiver kan bli vanskelige å bestråle på nytt.

CT-basert simulering 

  • Aktuelt eller opprinnelig tumorvolum (ved kurativ behandling for lokaliserte indolente lymfomer eller etter begrenset kjemoterapi for tidlige stadier av HL og aggressive NHL) definerer GTV.
  • CTV genereres ved margin i kraniokaudal retning 2 cm (ved kurativ behandling for lokaliserte indolente lymfomer eller etter begrenset kjemoterapi for tidlige stadier av HL og aggressive NHL) eller 1 cm (resttumor etter full kjemoterapi). 1 cm margin til CTV i transversalplanet, og CTV tegnes slik at hele glandelregionen inkluderes i de nivåer som bestråles.
  • ITV genereres med 0–0,5 cm margin i transversalplanet
  • Et alternativ er først å definere ønskede feltgrenser i coronalsnitt på CT-doseplanprogrammet i henhold til de retningslinjer som gjelder for direkte simulering.  En kan deretter generere et ITV ved å trekke fra margin for setup-variasjon og penumbra (1–1,2 cm). Dette ITV kan om nødvendig modifiseres i henhold til den individuelle problemstilling.
  • Standard feltoppsett er anteroposterior strålegang, men i mange sammenhenger kan tumorutbredelsen i nyreregionen, sideforskjeller i nyrefunksjon o.l. nødvendiggjøre andre feltoppsett med bedre skjerming av friskt nyrevev, for eksempel skråstilte felt eller sidefelt. 
  • Dersom det tidligere er gitt mediastinalfelt er det aktuelt med skjøt, og denne må plasseres og skjøtflytt beregnes av fysiker. Vurder i så fall bruk av medullablokk, dvs. en blokk i bakfeltet over de skjøtnære 2–3 cm av medulla.
  • En bør unngå at det oppstår områder mellom paraaortalfelt og tidligere mediastinalfelt som ved eventuelle kantresidiver kan bli vanskelige å bestråle på nytt.

    CT doseplan, paraaortalt felt    

    Gonadeskjerming

    • Gonader som ligger innenfor primærfeltet, men ikke innenfor målvolumet, skjermes med blokker i filterholderen eller ved bruk av mangbladskollimatoren. Ved RR-HF har en tradisjonelt brukt dobbelt lag blyblokker, slik at de utgjør 10 halvverdilag. Den tidligere brukte standardblokk for scrotum (hos menn) og blære (både kvinner og menn) er ikke lenger i bruk. Bladene fra mangebladskollimatoren kan eventuelt forsterkes med ekstra blylag for å gi samme effekt.
    • For jenter og kvinner i fertil alder må en vurdere om det er behov for skjerming av ovarier. Dette kan bety at en på forhånd utfører en ovaropexi, der ovariene flyttes ut av det lille bekken eller inn i midtlinjen bak uterus ved kirurgi. Kun slik vil en i noen tilfelle kunne få ovariene ut av målvolumet. Operasjonsclips bør etter ovaropexi avsløre ovarienes posisjon.
    • I tillegg til nevnte skjerming er det viktig å vurdere bruk av nærskjerming mot spredt stråling, som hovedsakelig oppstår i filterholderen og mangebladskollimatoren. Dette gjelder både for gonader som ligger i primærfeltet men er skjermet med blokker eller mangebladskollimator og for gonader som ligger utenfor men nær primærfeltet. Ved Oslo universitetssykehus HF brukes i dag blybelte for å trekke scrotum vekk fra feltet ved unilateral bestråling i bekkenregionen, i tillegg en gonadeskjerm festet til behandlingsbordet. Ved symmetrisk bestråling i bekkenregionen brukes scrotumkopp (5 mm bly under og på siden av scrotum) med 4 cm blyblokk over. Ovariene skjermes mot spredt stråling dersom de ligger i primærfeltet eller nær dette ved bruk av gonadeskjerm festet til behandlingsbordet. 

    Fraksjonering

    Standard fraksjonering og totaldose for kurativ behandling er angitt nedenfor. Disse er også retningsgivende for palliativ behandling, men må tilpasses den individuelle pasient. 

    • Ved Hodgin lymfom stadium I-IIA uten risikofaktorer: 2 Gy x 10
    • Ved Hodgin lymfom : 1,75 Gy x 17
    • Ved kurativ behandling av indolente Non Hodgin lymfom : 2 Gy x 15
    • Ved aggressive Non Hodgin lymfom : 2 Gy x 20

  • Oppfølging

    Risikoorganer

    Ventrikkel og tarm

    Kvalme forventes hos de aller fleste og kvalmeforebyggende tiltak bør startes før 1. fraksjon. Dyspepsi, diare og smerter kan være tegn på mucositt i ventrikkel og tarm, ulcerasjoner og perforasjon kan forekomme.

    Benmarg

    I avhengighet av benmargsfunksjon kan fall i tellinger forekomme under og i ukene etter behandling. Regelmessig kontroll kan være nødvendig i dette tidsrom.

    Gonader

    Det skal legges stor vekt på å redusere dosen til gonader mest mulig for å bevare fertilitet. Sikker prevensjon under behandling er nødvendig, og anbefales av flere frem til det er gått et år etter denne.

    Nyre

    I avhengighet av dose til nyrene kan nyrefunksjonsinnskrenkning og renalt betinget hypertoni forekomme på sikt. 


    Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
    Oslo universitetssykehus HF © 2017