Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Stråleterapi av infraclavikulærregion ved malignt lymfom


Fagansvarlig Alexander Fosså
Onkolog dr.med.
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Infraclaviculærregionen er en egen region i Ann Arbor klassifikasjonen, men sjelden affisert alene. Med hensyn til stråleterapi behandles regionen nærmest aldri isolert, og oftest sammen med aksille og supraclaviculærregionen.

Kurativ strålebehandling

  • Ved lokaliserte stadier av klassisk Hodgkin lymfom (stadium IA/IIA) gis strålebehandling mot opprinnelig tumoraffisert område med margin (”involved field”) etter kjemoterapi (ABVD eller tilsvarende).
  • Ved lokaliserte stadier av nodulært lymfocyttrikt Hodgkin lymfom (stadium IA/IIA) uten risikofaktorer gis strålebehandling alene mot tumoraffisert område med margin ("involved field") uten forutgående kjemoterapi.
  • Egne retningslinjer gjelder for barn og unge opp til 18 år med HL.
  • Ved resttumor av Hodgkin lymfom etter full kjemoterapi for avansert Hodgkin lymfom (6-8 ABVD, 8 BEACOPP eller tilsvarende) vurderes konsoliderende strålebehandling mot område med resttumor med margin.
  • Ved lokaliserte stadier av aggressive lymfomer (stadium I-II1) gis konsoliderende strålebehandling etter kjemoterapi (CHOP-basert eller tilsvarende) mot opprinnelig tumoraffisert område med margin ("involved field").
  • Ved resttumor av aggressive lymfomer etter full kjemoterapi (6-8 CHOP baserte kurer eller tilsvarende) vurderes konsoliderende strålebehandling mot resttumor med margin.
  • Ved indolente lymfomer med lokalisert sykdom (stadium I-II1) gis strålebehandling alene mot tumoraffisert område med margin ("involved field").

Palliativ strålebehandling

  • Ved palliativ strålebehandling vil fremgangsmåte for selve strålebehandlingen som regel følge retningslinjer som ved kurative opplegg med tilpassninger for det enkelte tilfelle.

Definisjoner

Målvolum

Målvolumdefinisjoner i henhold til ICRU
(International Comission on Radiation Units and Measurements)

GTV (=Gross Tumor Volum)

Tumorvolum

Palperbar, synlig, demonstrerbar malign vekst.

CTV (=Clinical Target Volum)

Klinisk målvolum

Vevsvolum som inneholder GTV og/eller subklinisk mikroskopisk malign sykdom.

ITV (=Internal Target Volum)

Målvolum

Volum som innholder CTV og en indre margin som tar hensyn til indre bevegelse i og endringer av CTV.
Dette er volumet man ønsker skal få en optimal dose.

PTV (Planning Target Volum)

Planleggingsvolum

Geometrisk volum som inneholder ITV og en setup margin som tar hensyn til antatt variasjon for pasientbevegelser, pasientopplegging og feltinnstilling.

Planleggingskontur: Beams-Eye-View projeksjon av PTV.

IM (Indre margin) og SM (Setup margin)

IM og SM kan ikke summeres lineært. Totalmargin må angis spesifikt for ulike tumorlokalisasjoner.

Feltgrense

Defineres som det forløpet 50 % isodosekurven utenfor målvolumet må ha for å gi en terapeutisk isodose (90 % isodose) som omslutter det målvolum en ønsker å behandle. Avstanden fra 90–50 % isodosen (penumbra) avhenger av flere forhold og ligger typisk på 5–7mm.

Definisjon av marginer

Det er utarbeidet en tabell som sammenfatter standarder for bruk av begrepet GTV, for marginer til CTV og ITV samt utforming av feltgrensene ved strålebehandling av maligne lymfomer.

Målvolum for stråleterapi
GTV Aktuell tumor for indolent NHL stadium I/II1, opprinnelig tumor (før kjemoterapi minus ballongeffekt) for aggressive NHL stadium I/II1 og HL stadium I/IIA

Resttumorfor ved aggressive NHL stadium II2/IV og HL stadium IIB/IV

CTV GTV + 2 cm kraniokaudalt for begrenset sykdom/kort kjemoterapi

GTV + 1 cm kraniokaudalt for resttumor av utbredt sykdom etter full kjemoterapi

GTV + 1 cm i transversalplanet

CTV skal alltid inneholde hele lymfeknuteregionen i de nivåer som skal bestråles (begrenses ved lunge og ben, dersom det ikke er mistanke om infiltrasjon).

CTV kan ved indolent NHL stadium I/II1 inneholde nærmeste ikke-affiserte lymfeknuteregion eller deler av denne.

ITV CTV dersom internbevegelighet kan neglisjeres (CNS, ØNH og andre)

CTV + opptil 1 cm kraniokaudalt og opptil 0,5 cm transversalt i mediastinum

CTV + 2–3 cm i mesenteriet og ventrikkel

CTV + opptil 0,5 cm transversalt retroperitonealt

PTV

Defineres ikke rutinemessig

Feltgrenser Legges 1 cm utenpå ITV for setupmargin og penumbra

Feltgrenser bør ligge slik at senere skjøt blir lettest mulig (for eksempel på en side av columna, i mellomvirvelskivene)

Involved node

Strålefelt som omslutter makroskopisk affisert lymfeknute alene med margin. Definisjonen er så langt lite brukt i Norge, men er på vei internasjonalt i studier.

Involved field

Strålefelt som omfatter makroskopisk affisert lymfeknuteregion eller organ med margin. Etter begrenset kjemoterapi ved lokaliserte lymfomer benyttes opprinnelig makroskopisk affisert område som grunnlag for feltutforming (med unntak av ”ballong effekten”). Ved restforandringer etter full kjemoterapi for avanserte stadier benyttes som regel resterende tumor som grunnlag (flere unntak). Hva som er adekvat margin fra makrotumor til feltgrense avhenger av flere faktorer. For tidlige stadier av NHL og HL uten forutgående kjemoterapi eller etter kjemoterapi (3–6 CHOP-baserte kurer, 2–4ABVD eller tilsvarende) bør marginene fra initial tumor til feltgrense i lymfebanenes lengderetning være 3–4 cm fra initial utbredelse og 2 cm i transversalplanet (med unntak av ballongeffekten). Ved restforandringer etter full kjemoterapi for avansert NHL og HL og relativt liten intern bevegelighet blir 2 cm fra resttumor til feltgrense brukt. Større marginer må eventuelt vurderes i områder for stor intern bevegelighet (abdomen, strukturer nære diafragma). Som hovedregel ved nodal affeksjon inkluderer målvolumet hele lymfeknuteregionen i transversalplanet for de nivåer som inkluderes i feltet.

Tradisjonelt har en ofte inkludert hele den affiserte lymfeknuteregionen fullstendig i kraniokaudal retning (retning for lymfedrenasjen). Dette gir gjenkjennbare geometriske felt (deler av kappefelt eller omvendt Y-felt) som har sine fordeler med henblikk på standardisering, reproduserbarhet, senere skjøt etc. Lymfeknuteregionene, slik de defineres i Ann Arbor-klassifikasjonen, representerer dog ingen biologisk funksjonelle enheter og er ikke tenkt som basis for stråleterapi. Således er det naturlig å se regionene som sammenhengende i lymfedrenasjens lengderetning og bruke marginer til affiserte lymfeknuter for å unngå bestråling av hele regioner (for eksempel i hals/supraclaviculærregionen, i mediastinum og retroperitoneum). Deler av naboregioner kan inkluderes for å innfri de minimumsmarginer som er angitt ovenfor. Feltutformingen bør i størst mulig grad likevel følge geometriske former som gjør senere skjøt av felter lettere og unngår kantresidiver i områder som blir vanskelig å bestråle på nytt.

Ved ekstranodale lymfomer/organmanifestasjoner er det av og til naturlig å ha med hele organet (Glandula thyreoidea, ventrikkel, hjerne, medulla spinalis). Også her en må ta høyde for intern bevegelighet, for eksempel ventrikkelbevegelse, bevegelse av lungegrenser etc. Ved flere organlokalisasjoner er dette ikke mulig å gi fulle doser til hele organet på grunn av toleransen for ioniserende stråling (lunge, lever, nyre), og feltene/doser må utformes deretter.

Extended field

Begrepet benyttes for felt som inkluderer makroskopiske affiserte regioner/organer og lymfeknuteregioner, der man antar at mikroskopisk sykdom foreligger. Dette kan være nærmeste makroskopisk normale region eller flere, mer fjerntliggende områder. Begrepet er utviklet for Hodgkins lymfom i en tid da stråleterapi ble brukt som eneste modalitet og ble gitt mot store områder med antatt mikroskopisk sykdom på en eller begge sider av diafragma (kappefelt, paraaortalfelt, omvendt Y-felt). For dagens praksis er begrepet extended field lite nyttig. For lokaliserte stadier av lavgradige NHL, der stråleterapi gis alene i kurativ intensjon, har man ved Oslo universitetssykehus HF valgt å inkludere nærmeste ikke-affiserte region i strålefeltet, altså et slags ”minimally extended field”, men dette gjøres ikke ved alle norske stråleterapisentra.


Forberedelser

Da infraclaviculærregionen oftest behandles sammen med aksille og supraclaviculærregionen blir fremgangsmåten oftest lik den ved aksillefelt.

  • Ved direkte innstilling på simulator er armen fiksert i abdusert stilling 90º.
  • For CT-doseplanlagt behandling brukes fiksering med armene over hodet i wing-board eller armene lett abdusert langs overkroppen. Problemet med lett abduserte armer er reproduserbarheten av armens posisjon, men en 5-punkts maske med fiskering i skulderpartiet vil muligens gi bedre stabilitet. På grunn av hudfolder kan hudreaksjoner muligens bli et større problem med doser opp mot 40 Gy. Det kan ikke gis sidefelt mot hals dersom armene er fiksert over hodet med wing-board, og inntegningen av infraclaviculærregionen er mulig mer usikkert på grunn av at clavicula og bløtvev endrer posisjon.
  • Hos kvinner bør brystkjertelen fikseres slik at denne ligger mest mulig utenfor feltet.
  • Palpable funn og eventuelle arr/hudforandringer markeres med blytråd.

Gjennomføring

Konvensjonell simulering

Da infraclaviculærregionen oftest behandles sammen med aksille og supraclaviculærregionen blir fremgangsmåten for dette fremstilt.

  • Ved direkte simulering vil felt mot infraclaviculærregionen sammen med aksille og supraclaviculærområdet begrenses kranielt nedad på halsen og medialt ved buerøttene på samme side av columna.
  • For å dekke lymfeknuter mot thoraxveggen inkluderes medialt thoraxvegg og en lungebrem på cirka 1 cm, og denne linje følger nedkant av 4 ribben inn mot mediale grense.
  • Lateralt går grensen ut på humerus for å dekke laterale deler av aksillen.
  • Kaudalt går grensen – i avhengighet av tumors beliggenhet og pasientens anatomi – ved mamillen.
  • Kranielle og laterale deler av humerushodet blokkes ut som ved kappefelt.
  • Feltgrensene modifiseres slik at en har adekvat margin til tumor. Feltgrense bør ha 3–4 cm margin til initialt tumorvolum i retning for lymfedrenasjen (ved kurativ behandling for lokaliserte indolente lymfomer eller etter begrenset kjemoterapi for tidlige stadier av HL og aggressive NHL) eller 2 cm margin til resttumor etter full kjemoterapi ved utbredt sykdom. I transversalplanet skal det alltid være minimum 2 cm til feltgrensen, men regionen inkluderes i utgangspunktet alltid i full standard bredde i de nivåer som er med i feltet.
  • Deler av mediastinum, for eksempel øvre mediastinum, kan enkelte ganger inkluderes.

CT doseplan, halsregion og fossa supraclavicularis

CT doseplan, aksilleregion

CT-basert simulering

  • Ved inntegning av infraclaviculærregionen på CT er det viktig å være klar over at CT ikke tillater 90º abduksjon av skulder. En må derfor på forhånd ha valgt den beste fikseringen i forhold til planlagt målvolum (se under forberedelse).
  • Inntegning av målvolum med infraclaviculærregionen og aksillen er vanskelig, da en strengt anatomisk inntegning på CT-snittene ofte gir uforholdsmessig store felt både hva angår lunge og eventuelt mammae.
  • En mulig løsning på dette problemet er først å definere ønskede feltgrenser i coronalsnitt på CT-doseplanprogrammet i henhold til de retningslinjer som gjelder for direkte simulering og som baserer seg på innstilling av kappefelt. En kan deretter generere et ITV ved å trekke fra margin for setup-variasjon og penumbra (1–1,2 cm). Dette ITV kan om nødvendig modifiseres i henhold til den individuelle problemstilling.
  • Videre er det ofte vanskelig å få en helt optimal dosefordeling i aksillens mediale deler, pga store variasjoner i tverrmål i aksillen og pga andelen lunge i feltene. En må her oppveie nytteverdien av en optimal dose i ITV mot eventuelle varme områder i for eksempel mamma.

Fraksjonering

Standard fraksjonering og totaldose for kurativ behandling er angitt nedenfor. Disse er også retningsvisende for palliativ behandling, men må tilpasses den individuelle pasient.

  • Ved Hodgkin lymfom stadium I-IIA uten risikofaktorer: 2 Gy x 10
  • Ellers Hodgkin lymfom: 1,75 Gy x 17
  • Ved kurativ behandling av indolente non-Hodgkin lymfom: 2 Gy x 15
  • Ved aggressive NHL: 2 Gy x 20.

Oppfølging

Risikoorganer

Hud 

Sårhet i hud i aksillen ved hudfolder kan oppstå.

Lunge

Subakutt strålepneumonitt i løpet av de første månedene etter behandling kan forekomme. Bestrålte områder av lungene vil ofte vise fibrose på lengre sikt.

Sekundær kreft

For pasienter med kappefelt for Hodgkin lymfom er det en tydelig økt risiko for sekundær kreft, spesielt i organer som mottar fulle terapeutiske doser. Brystkreft, lungekreft, kreft i skjoldbruskkjertelen, sarkomer, hudkreft og føflekkreft er blandt de vanlige formene. Sekundær kreft utgjør den vesentligste årsak til økt dødelighet for pasienter som kurerers for Hodgkin lymfom med stråleterapi.

For yngre kvinner med kappefeltbestråling i alder under 35 år anbefales årlig mammografi fra cirka 8 år etter strålebehandlingen ble gitt. For pasienter med andre lymfomentiteter, mindre strålefelt og i forhold til tidlig diagnsotikk av andre kreftformer eksisterer ingen definerte oppfølgningsrutiner. Pasientene bør sterkt frarådes å røyke.


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017