Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Strålebehandling av hjernefelt


Fagansvarlig Odd Terje Brustugun
Onkolog dr. med.
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Strålebehandling av hjernen ved lungekreft gjøres som profylaktisk behandling ved god torakal respons etter kjemoterapi ved småcellet lungekreft, eller som lindrende behandling av etablerte hjernemetastaser.

Hjernemetastaser påvises hos 10 % av pasienter med småcellet lungekreft ved diagnose og hos ytterligere 20 % i løpet av behandlingen. Ut fra kliniske undersøkelser og obduksjonsdata er det vist at opptil 25 % av lungekreftpasienter utvikler hjernemetastaser innen to år etter diagnose.

Vanligvis gis strålebehandling mot hele hjernen, i form av to motsatt rettede strålefelt. Ved 1–3 metastaser inntil 4 cm i diameter kan det være aktuelt å gi stereotaktisk strålebehandling mot tumor. Behandlingen gis da vanligvis som en enkeltfraksjon på 15–25 Gy. Ved småcellet lungekreft gis total hjernebestråling selv ved 1–3 metastaser på grunn av stor risiko for mikrometastaser utenfor de synlige metastasene. Dersom total hjernebestråling er gitt tidligere kan stereotaksi forsøkes også for denne pasientkategorien.

Indikasjoner

  • Komplett eller tilnærmet komplett remisjon av småcellet lungekreft 
  • Etablerte hjernemetastaser

Mål

  • Forebygge hjernemetastaser
  • Redusere omfanget av metastaser
  • Lindre og forebygge symptomer

Definisjoner

Målvolum

 

 

Målvolum definisjoner i henhold til ICRU
(International Comission on Radiation Units and Measurment)
GTV (Gross tumor volume) Palperbar eller synlig/demonstrerbar utstrekning av malign vekst                               
CTV (Clinical target volume)

Vevsvolum som inneholder GTV og/eller subklinisk mikroskopisk malign sykdom

ITV (Internal Target Volume)

Volum som inneholder CTV, pluss en indre margin som tar hensyn til indre bevegelser og endringer av CTV

PTV (Planning Target Volume) Geometrisk volum som inneholder ITV med en setup margin som tar hensyn til antatte pasientbevegelser, samt variasjoner i pasientopplegging og feltinnstillinger

Forberedelser

Før første strålebehandling lages en individuelt tilpasset plastmaske for hodet slik at pasienten immobiliseres.

Ved CT for doseplanlegging er det svært viktig at pasienten er godt smertelindret og klarer å ligge stille på ryggen lenge. Eventuelt gis premedikasjon. Ekstradose av opiater kan også være aktuelt for pasienter som får dette. Pasienten skal ligge på et flatt undersøkelsesbord med kun en tynn madrass.

Planlegging av strålefelt (inntegning, utarbeidelse av strålefelt, nødvendige justeringer og kontroller samt forberedelse av dokumentasjon) til simulator tar vanligvis noen få dager.

Simulering foregår i disse tilfellene ”virtuelt”, kun som datasimulering. Pasientene møter dermed direkte til første behandlingsdag, noen dager etter CT-opptaket.

I hoderegionen er det mange risikoorganer med begrenset stråletoleranse som:

  • medulla spinalis
  • hjernestammen
  • glandula parotis
  • chiasma
  • indre ører
  • nervus opticus
  • linser
  • bulbus oculi

Ideelt ønskes en uniform dosefordeling over målvolumet, og ingen stråling til kritiske organer. I praksis er dette umulig å oppnå, det blir et kompromiss mellom det mulige og det ønskelige.


Gjennomføring

Profylaktisk behandling

Pasienter med småcellet lungekreft som ved evaluering 4–6 uker etter avsluttet kjemoterapi er i god eller komplett remisjon, bør tilbys profylaktisk hjernebestråling.

Det gis 2,5 Gy x 10 med 5 behandlinger hver uke og den totale behandlingstiden er 2 uker.

Lindrende behandling

Ved etablerte hjernemetastaser gis det lindrende behandling med en dose på 3 Gy x 10. Det gis 5 behandlinger hver uke og den totale behandlingstiden er 2 uker.

I de tilfeller det er ønskelig med hurtigere behandling gis 4 Gy x 5 fraksjoner.

Ved 1–3 metastaser under cirka 4 cm kan det være aktuelt med stereotaktisk strålebehandling, vanligvis med en engangsfraksjon på 15–25 Gy.


Oppfølging

Bivirkninger av strålebehandling

Tretthet

Strålebehandling kan føre til at pasienten føler seg mer trett og slapp. Nedsatt matlyst, kvalme og smerter kan gi tretthet. Trettheten går ikke alltid over når behandlingen er ferdig.

Hudreaksjoner

Strålereaksjoner i huden er vanlig og forsterkes ved økende doser. Sårheten kan også vedvare og/eller øke frem til minst et par uker etter avsluttet strålebehandling.

Kvalme

Strålebehandling mot hodet kan i sjeldne tilfeller fremkalle kvalme. Dersom pasienten får cytostatika i tillegg vil denne kvalmen bli forsterket.

Hodepine

Ved oppstart av strålebehandling mot hodet, vil hjernevevet kunne svulme noe opp, og dette vil medføre hodepine. Paracetamol og steroider vil lindre hodepinen.

Håravfall

Bestråling mot hodet medfører ofte håravfall. I de fleste tilfeller vokser håret ut igjen etter avsluttet behandlingsserie. Store stråledoser kan imidlertid føre til varig skade av hårsekkene som gjør at hår og skjegg ikke vokser ut igjen på det bestrålte området.


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017