Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Palliativ strålebehandling ved lungekreft


Fagansvarlig Odd Terje Brustugun
Onkolog dr. med.
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Hos pasienter med ikke-småcellet lungekarsinom stadium III og IV vil palliativ strålebehandling være et fornuftig førstevalg i tilfeller der man ikke anser at pasienten er tjent med systemisk kjemoterapi.

Symptomer hos pasienter med småcellet lungekarsinom vil vanligvis lindres effektivt med bruk av kjemoterapi. Hos pasienter med residiv av småcellet lungekarsinom, der ytterligere kjemoterapi ikke anses aktuelt, vil strålebehandling kunne gi god palliasjon.

Torakal bestråling

Lokalavansert lungekreft kan gi mange ulike symptomer. Strålebehandling er en relativt skånsom behandling og majoriteten av pasientene får en god lindring av plagsomme symptomer.  

    
Symptomer   Pasientrapportert
subjektiv bedring
Hoste 50–70 %
Hemoptyse 70–100 %
Smerter 50 %
Dyspnoe 20–40 %
Vena cava superior syndrom 90–100 %
Atelektase 20–25 %
Heshet 8–10 %

Palliativ strålebehandling gis ofte med én eller få store fraksjoner med god effekt og lite bivirkninger. På den måten gir man høy total dose mot tumorvevet og begrenser skaden på friskt vev.

Når behandling gis for å palliere er det viktig at de akutte bivirkningene er lite uttalte og av kort varighet.

Palliativ strålebehandling brukes mot primærtumorer, lokale residiv og metastaser.

Indikasjoner

  • Uhelbredlig kreftsykdom i lungene
  • Klar sammenheng mellom aktuelle metastaser og symptomer

Mål

  • Lindre symptomer
  • Forebygge symptomer

Definisjoner

Tumor, inkludert eventuelt patologisk forstørrede lymfeknuter i ipsilaterale hilus og mediastinum defineres som målvolum (GTV). Utenpå dette legges 1,5–2 cm marginer for å ta høyde for mikroskopisk sykdom, tumors bevegelse i forbindelse med respirasjon, og innstillingsvariasjoner (CTV, ITV og PTV). Volumet av risikoorganer i strålefeltet, som medulla, hjerte og frisk lunge, må minimaliseres i forhold til maksimal tolerabel dose. Asymptomatiske deler av tumor inkluderes ikke dersom feltet blir stort. Maksimal feltstørrelse bør ikke overstige 200 cm2.

Målvolum

 

 

Målvolum definisjoner i henhold til ICRU
(International Comission on Radiation Units and Measurment)
GTV (Gross tumor volume) Palperbar eller synlig/demonstrerbar utstrekning av malign vekst                               
CTV (Clinical target volume)

Vevsvolum som inneholder GTV og/eller subklinisk mikroskopisk malign sykdom

ITV (Internal Target Volume)

Volum som inneholder CTV, pluss en indre margin som tar hensyn til indre bevegelser og endringer av CTV

PTV (Planning Target Volume) Geometrisk volum som inneholder ITV med en setup margin som tar hensyn til antatte pasientbevegelser, samt variasjoner i pasientopplegging og feltinnstillinger

Forberedelser

Målvolum og stråleteknikk

Strålefeltet innstilles vanligvis basert på CT-bilder  .

  • Pasienten møter til bildeopptak i en dedikert CT-maskin, med eller uten kontrast.
  • Tumors lokalisasjon og risikoområder (se under, og definisjonskapitlet) tegnes direkte inn på bildene, og danner et 3-dimensjonalt strålevolum.
  • Stråleterapeuter utarbeider forslag til strålefelt, som så eventuelt justeres og godkjennes både av medisinsk fysiker og behandlende lege. I noen tilfelle gjøres inntegning av strålefelt direkte, det vil si under gjennomlysning uten forutgående CT-avbildning.

Det svært viktig at pasienten er godt smertelindret og klarer å ligge stille på ryggen under opptaket/innstilling. Eventuelt gis premedikasjon eller ekstradose av opiater for pasienter som får dette. Pasienten ligger på en flat benk med kun en tynn madrass.

Ideelt ønskes en uniform dosefordeling over målevolumet, og ingen stråling til kritiske organer. I praksis er dette umulig å oppnå. Dosefordelingen blir dermed et kompromiss mellom det mulige og det ønskelige.

Gjennomføring

Praktiske anbefalinger

8,5 Gy x 2

Alle pasienter med metastaser bør få hypofraksjonert behandling med 8,5 Gy x 2, dersom stråling mot luftveiene er indisert.

Dette gjelder også pasienter med:

  • stadium III (A og B) sykdom og dårlig prognostiske faktorer
  • stor svulst (> 9–10 cm)
  • nedsatt allmenntilstand (WHO PS > 2)
  • betydelig vekttap (10 % i løpet av de siste 3 måneder)

Pasienten får steroider dagen før behandlingsstart, behandlingsdagen og dagen etter behandling, for å redusere bivirkninger.

3 Gy x 10–13

Gis ved både småcellet og ikke-småcellet lungekarsinom. Antall fraksjoner er avhengig av sykdomsutbredelsen. Ved 13 behandlinger vil ofte feltoppsettet måtte justeres noe for å unngå for høy dose til medulla. Total behandlingstid er 2–3 uker, med en behandling hver dag, 5 dager i uken.

Pancoasttumor 3 Gy x 13

Pancoasttumorer er ikke-småcellet lungekarsinom beliggende i sulcus superior og gir ofte ribbens- eller nerveaffeksjon. Disse svulstene gir ofte betydelige smerter, men viser seg også ofte å ha en lengre overlevelse enn andre svulstlokalisasjoner. Den totale behandlingstiden er 2–3 uker, med en behandling hver dag, 5 dager i uken. I noen tilfeller kan det være aktuelt å gi ytterligere 2–3 behandlinger mot hovedsvulst.

Pancoasttumorer uten lymfeknuteaffeksjon, men som i utgangspunktet ikke er operable, kan forsøkes behandlet med neoadjuvant kjemoradioterapi (2 Gy x 25 med konkomitant platinum-basert kjemoterapi) og deretter vurderes for kirurgi.

Endokavitær strålebehandling (brakyterapi)

Ved lokalt residiv i de sentrale luftveier kan strålebehandling gis endobronkialt. Brakyterapi vil vanligvis brukes ved symptomgivende residiv sentralt hos pasienter som tidligere har fått ekstern strålebehandling. Slik behandling kombineres ofte med laserkoagulasjon og stenting.

Strålebehandling mot fjernmetastaser

Lungekreft gir hyppig fjernmetastaser, særlig til andre deler av lunge, lever, skjelett og hjerne. Palliativ strålebehandling mot skjelett- og bløtvevsmetastaser gir god symptomlindring. Smerter fra skjelettmetastaser blir lindret hos 60 til 80 % av pasientene. Engangsfraksjoner à 8–10 Gy gir tilfredsstillende effekt. Ved store bløtvevskomponenter kan det være aktuelt å gi fraksjonert behandling som 3 Gy x 10, og også ved frakturfare i vektbærende ben. Symptomlindring av hjernemetastaser er mulig med strålebehandling. Levermetastaser behandles sjelden med stråling, men dette kan være aktuelt ved resistens mot kjemoterapi. Stereotaktisk bestråling med en (hjerne/columna) eller tre (ekstrakranialt) fraksjoner kan være aktuelt ved singel- eller oligometastaser.


Oppfølging

De fleste bivirkninger som kan oppstå under behandling skyldes at friske organer ligger i strålefeltet. Dosenivåene som brukes til ren symptomlindring er imidlertid holdt lave for at risikoen for akutte bivirkninger skal være minst mulig.

Totaldosen ligger på et nivå som gjør at risikoen for senfølger er lav.

God oppfølging er viktig for å oppnå tilfredsstillende lindring av symptomer, og foregår vanligvis lokalt (henvisende sykehus eller fastlege).

Tidlige følger

Tretthet

Strålebehandling kan føre til at pasienten føler seg mer trett og slapp. Nedsatt matlyst, kvalme, diaré og smerter kan gi tretthet. Trettheten går ikke alltid over når behandlingen er ferdig.

Hudreaksjoner

Strålereaksjoner i huden er vanlig og forsterkes ved økende doser. Sårheten kan også vedvare og/eller øke frem til minst et par uker etter avsluttet strålebehandling.

Svelgeproblemer

Strålebehandling som inkluderer hele brystskilleveggen og deler av halsen, fører til irritasjon og sårhet i svelget og spiserøret, som igjen kan medføre svelgeproblemer.

Lunge/luftveis-symptomer

Hevelse i vevet/slimhinnen som bestråles, kan føre til midlertidig forverring av pustevansker etter de første behandlingene. Stråleindusert lungebetennelse og feber kan også forekomme i forbindelse med strålebehandling.

Senfølger

En senfølge av stålebehanding mot lungene kan være redusert lungekapasitet.

 


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017