Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Kurativ strålebehandling


Fagansvarlig Odd Terje Brustugun
Onkolog dr. med.
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Ikke-småcellet lungekreft

Mange pasienter med klinisk lokalisert sykdom (stadium III) har subkliniske mikrometastaser. Logisk behandlingsstrategi hos denne gruppen pasienter er systemisk kjemoterapi gitt i tillegg til kurativ strålebehandling. Hos stadium I -pasienter vil adjuvant kjemoterapi ikke være aktuelt, men dette kan vurderes i stadium II.

Kombinasjoner

  • Induksjonskjemoterapi 2 til 3 kurer før kurativ strålebehandling.
  • Kjemoterapi gitt parallelt med kurativ strålebehandling som strålesensitizer (konkomitant behandling).
  • En kombinasjon av alternativene over. 
  • Adjuvant kjemoterapi etter avsluttet kurativ strålebehandling.

Strålebehandling skal ikke gis rutinemessig postoperativt etter radikal kirurgi.

Enhver tilleggsbehandling til kurativ stråledose gir økte bivirkninger. Internasjonalt anbefales konkomitant kjemo-/strålebehandling. Pasienter som ikke er aktuelle for inklusjon i en protokoll, men som likevel oppfyller prognostiske faktorer som tilsier kurativ behandlingsintensjon, gis strålebehandling alene i dosering 60–74 Gy. Ved  inoperabel stadium I er stereotaktisk strålebehandling førstevalg.

Småcellet lungekreft

Strålebehandling gitt i tillegg til kjemoterapi gir en sikker overlevelsesgevinst. Strålebehandling gitt tidlig er bedre enn sent i behandlingsforløpet. 

Indikasjoner

Ikke-småcellet lungekreft

  • Stadium I og II med god prognostiske faktorer og som vurderes medisinsk inoperable, eller hvor operasjon ikke er ønsket.
  • Stadium IIIA med gode prognostiske faktorer, som ikke oppfattes som operable eller er aktuelle for neoadjuvant kjemoterapi.
  • Ved stadium IIIB er kurativ strålebehandling mulig dersom pasienten har gode prognostiske faktorer.

Småcellet lungekreft

  • Begrenset sykdom, stadium I–III 

Mål

Kurativt siktemål


Definisjoner

Tumor, inkludert eventuelt patologisk forstørrede lymfeknuter i ipsilaterale hilus og mediastinum defineres som målvolum (GTV). Utenpå dette legges 1,5–2 cm marginer for å ta høyde for mikroskopisk sykdom, tumors bevegelse i forbindelse med respirasjon, og innstillingsvariasjoner (CTV), (PTV). Volumet av risikoorganer i strålefeltet, som medulla, hjerte og frisk lunge, må minimaliseres i forhold til maksimal tolerabel dose.

Målvolum

 

 

Definisjoner av målevolum i henhold til ICRU
(International Comission on Radiation Units and Measurment)
GTV (Gross tumor volume) Palperbar eller synlig/demonstrerbar utstrekning av malign vekst                               
CTV (Clinical target volume)

Vevsvolum som inneholder GTV og/eller subklinisk mikroskopisk malign sykdom

ITV (Internal Target Volume)

Volum som inneholder CTV pluss en indre margin som tar hensyn til indre bevegelser og endringer av CTV

PTV (Planning Target Volume) Geometrisk volum som inneholder ITV med en setup margin som tar hensyn til antatte pasientbevegelser, samt variasjoner i pasientopplegging og feltinnstillinger

 


Forberedelser

Målevolum og stråleteknikk

Strålefeltet innstilles basert på CT-bilder .

  • Pasienten møter til bildeopptak i en dedikert CT-maskin, med eller uten kontrast.
  • Tumors lokalisasjon og risikoområder tegnes direkte inn på bildene, og danner et 3-dimensjonalt strålevolum.
  • Stråleterapeuter utarbeider forslag til strålefelt, som så eventuelt justeres og godkjennes både av medisinsk fysiker og behandlende lege. Ideelt ønskes en uniform dosefordeling over målevolumet, og ingen stråling til kritiske organer. I prakis er dette umulig å oppnå. Dosefordelingen blir dermed et kompromiss mellom det mulige og det ønskelige.
  • Ved CT-opptaket er det svært viktig at pasienten er godt smertelindret og klarer å ligge stille på ryggen under opptaket. Eventuelt gis premedikasjon eller ekstradose av opiater for pasienter som får dette.
  • Pasienten ligger på en flat benk med kun en tynn madrass.
  • Ved stereotaktisk strålebehandling kan et abdominalpress appliseres for å minimere diafragma-forårsaket respirasjonsbevegelser.

Gjennomføring

Ikke-småcellet lungekreft

  • Stadium I – Strålefeltet kan begrenses til kun å inkludere tumor (GTV) med tillegg av usikkerhet og innstillingsmarginer (CTV + PTV) uten å ta med hilus og mediastinum. Det lages en CT-basert tredimensjonal doseplan. Behandlingen gis med 3 fraksjoner á 15 Gy eller 8 fraksjoner á 7 Gy. Med planlegging tar dermed denne behandlingen 2-3 uker. Alternativ behandling er 30-37 fraksjoner á 2 Gy gitt i løpet av 7-8 uker. 
  • Stadium II – Primært gis et større strålefelt ved bruk av CT-basert tredimensjonal doseplan mot tumor, inkludert patologisk forstørrede lymfeknuter (GTV) med marginer. Det gis 2 Gy x 30–37 behandlinger. Adjuvant kjemoterapi gis vanligvis..
  • Stadium IIIA/B – Strålebehandlingen gis ved bruk av CT-basert tredimensjonal doseplan med samme teknikk og dose som ved stadium II. Fraksjoneres 2 Gy x 30–33. Konkomitant cellegift gis vanligvis.

Postoperativ behandling

Etter kirurgi vil det være aktuelt med strålebehandling i følgende tilfeller:

  • Ved N2-sykdom etter lungekirurgi (pN2) bør postoperativ strålebehandling gis. CT-basert tredimensjonal doseplanteknikk mot mediastinum, 60 Gy med 2 Gy pr dagsfraksjon.
  • Ved ufrie render histopatologisk (både R1 (mikroskopisk) og R2(makroskopisk)) bør det gis 50–60 Gy, CT-basert 3-dimensjonal doseplan, 2 Gy per dagsfraksjon.

Ved N1-sykdom er det ikke indikasjon for postoperativ strålebehandling.

Småcellet lungekreft

Det gis 1,5 Gy 2 ganger daglig, totalt 30 fraksjoner (alternativt 2,8 Gy x15), CT-doseplanlagt, mot tumor og mediastinum med marginer. Patologiske lymfeknuter sett på CT-bilder/PET før oppstart med kjemoterapi må inkluderes i strålefeltet. Tidlig strålebehandling er vist å gi en liten, men signifikant overlevelsesgevinst i forhold til sen oppstart, og bør helst igangsettes mellom 2. og 3. kjemoterapitkur. Tredje kur bør tilstrebes ikke utsatt.

Ved god eller komplett respons ved evaluering 4–6 uker etter siste kjemoterapikur, bør pasienter med småcellet lungekreft tilbys profylaktisk strålebehandling mot hjernen.


Oppfølging

Pasienter bør evalueres 4–6 uker etter avsluttet kurativ strålebehandling (eller siste kjemoterapikur for småcellet), med tanke på behandlingsbivirkninger, og planlegging av eventuell adjuvant kjemoterapi.

Kontrollhyppigheten deretter bør være cirka hver 3. måned, og inkludere røntgenundersøkelse med enten røntgen thorax eller CT thorax. Frekvensen av CT-kontroll bør individualiseres, men en gang årlig de første årene anbefales.

Tidlige følger

Tretthet

Strålebehandlingen kan føre til at pasienten føler seg mer trett og slapp. Nedsatt matlyst, kvalme, diaré og smerter kan gi tretthet. Trettheten går ikke alltid over når behandlingen er ferdig. Ved poliklinisk behandling kan slitenhet også være forårsaket av lang transport.

Hudreaksjoner

Strålereaksjoner i huden er vanlig og forsterkes ved økende doser. Sårheten kan også vedvare og/eller øke frem til minst et par uker etter avsluttet strålebehandling. Intertriginøse områder (for eksempel under brystene) er spesielt utsatt. Lufting, saltvannsomslag og parfymefrie kremer kan hjelpe. Salver eller kremer må ikke påføres strålefeltet de siste timene før hver behandlingsseanse.

Svelgeproblemer

Strålebehandling som inkluderer større eller mindre deler av brystskilleveggen og halsen, fører til irritasjon og sårhet i svelget og spiserøret, som igjen kan medføre svelgeproblemer. Kostholdsråd, ”smøring” med fløte eller is rett før matinntak, eventuelt lokalbedøvende eller systemiske smertestillende vil hjelpe. En sjelden gang kan det være aktuelt med sondeernæring.

Lunge/luftveis-symptomer

Hevelse i vevet/slimhinnen som bestråles kan føre til midlertidig forverring av pustevansker etter de første behandlingene. Stråleindusert lungebetennelse og feber kan også forekomme i forbindelse med strålebehandling. Steroidbehandling vil kunne bli aktuelt.

Senfølger

En senfølge av stålebehandling mot lungene kan være redusert lungekapasitet.


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017