Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Strålebehandling av kreft i hud


Fagansvarlig Åse Bratland
Onkolog
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Strålebehandling av non-melanom hudkreft omfatter som regel behandling av synlige og palpable forandinger med marginer og kan brukes som eneste behandling eller som planlagt pre- eller postoperativ behandling. I noen tilfeller kombineres den også med kjemoterapi. Ved enkelte sykdomstilfeller (vanskelige lokalisasjoner, utbredt sykdom) kreves i tillegg kartlegging med CT-doseplan og mer kompliserte behandlingsopplegg.

Stråling av basalcellekarsinom gir en kurasjonsrate på over 90 %, også plateepitelkarsinom og andre histologiske grupper har god nytte av strålebehandling med høy kurasjonsrate.

Ved brachyterapi plasseres strålekilden i eller nær tumor. Dermed oppnås en høy dose til kreftcellene, mens dosen til omkringliggende normalvev kan begrenses. Brachyterapi kan med fordel benyttes i og rundt nesen (columella), i øyelokk, samt i leppene.

Helkroppselektronbestråling benyttes ved Mycosis Fungoides, mens lymfeknutebestråling er aktuelt for plateepitelkarsinom som har metastasert eller hvor risikoen er høy. Ved ekstremitetslokalisert Kaposis sarkom benyttes behandlingen i vannbad og ved Merkelcellekarsinom benyttes strålebehandling oftest som en del av kombinasjonsbehandlingen.  

Indikasjoner

  • Plate- og basalcellekarsinom. Spesielt egnet for lokalisasjoner i og rundt ørene, i det sentrale ansiktstriangel og ved større, vanskelig operable lokalisasjoner.
  • Kaposis sarkom  
  • Merkelcellekarsinom 

Mål

  • Kurasjon 
  • Palliasjon mot smerter, blødning og annen symptomlindring

Definisjoner

Målvolum

 

Målvolum definisjoner i henhold til ICRU
(International Comission on Radiation Units and Measurment)
GTV (Gross tumor volume) Palperbar eller synlig/demonstrerbar utstrekning av malign vekst                               
CTV (Clinical target volume)

Vevsvolum som inneholder GTV og/eller subklinisk mikroskopisk malign sykdom

ITV (Internal Target Volume)

Volum som inneholder CTV, pluss en indre margin som tar hensyn til indre bevegelser og endringer av CTV

PTV (Planning Target Volume) Geometrisk volum som inneholder ITV med en setup margin som tar hensyn til antatte pasientbevegelser, samt variasjoner i pasientopplegging og feltinnstillinger

Forberedelser

For basalcelle- og plateepitelkarsinom < 4 cm i diameter og ikke dypt infiltrerende (max 1,5–2 cm), benyttes direkte innstilling med feltmarginer på minimum 0,5 cm utenfor synlig og plapabel tumor.

Ved større diametere bør marginene økes til 1 cm, i allefall ved bruk av røntgenstråling.

Dypere og større lesjoner krever doseplanlagt inntegning med GTV og et ITV på minimum 1 cm etter vanlige rettningslinjer. Mange slike lesjoner kan behandles med elektroner, mens en del krever flerfelts fotonbetråling.

Ved brachyterapi legges pasienten i narkose og kateteret plasseres i tumor. Doseplanlegging gjøres etter at kilden er lagt inn.


Gjennomføring

Strålebehandlingen gjennomføres for de fleste poliklinisk med daglige behandlinger og ukentlig legekontroll. Individuelle vurderinger kan gjøre at standardbehandling avvikes. Dette kan være:

  • allmenntilstand
  • blødningsfare
  • lesjonens beliggenhet

Standardbehandling

  • Ved lesjoner < 4 cm gis 4 Gy x 12–15 i løpet av 2–4 uker.
  • Ved lesjoner > 4 cm gis 3 Gy x 17–18 i løpet av 3–4 uker.
  • Ved lesjoner > 8 cm gis 2,5 Gy x 25, eventuelt 2 x 35

Brachyterapi

  • Tynne plastslanger legges inn i eller rundt svulsten.
  • Disse kobles til et etterladingsapparat som fører en radioaktiv isotop inn i plastslangen for en gitt tidsperiode.
  • Dosen beregnes individuelt for hver pasient.

Oppfølging

Alle pasienter kontrolleres første gang ved Radiumhospitalet 6–8 uker etter avsluttet behandling for vurdering av behandlingsresultat og bivirkniger. Videre oppfølging overlates som regel til henvisende lege eller fastlege.

Pasienter som er spesielt disponerte for hudkreft (for eksempel immunsupprimerte og de med familiær forekomst) og ved omfattende sykdomsutbredelse følges videre opp på Radiumhospitalet.

Bivrkninger

  • Sårhet i huden
  • Sårdannelse
  • Symptomer fra nærliggende normalt vev, for eksempel spyttkjertler, slimhinne og svelg

Området som er bestrålt må beskyttes mot soleksponering de første par år etter behandling fordi huden kan i den perioden lettere bli solbrent.


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017