Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Stråleterapi ved residiv ved kreft i skjeden


Fagansvarlig Kolbein Sundfør
Gynonkolog dr.med.
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Pasienter som får lokale eller regionale residiv etter tidligere radikal operasjon for kreft i skjeden, kan i mange tilfeller kureres med radikal stråleterapi. Strålebehandling vil være første valg hvis det ikke er gitt strålebehandling tidligere, men kirugi bør alltid overveies. 

Små, solitære metastaser kan også behandles med kurativt siktemål, men mulighet for operasjon med eventuelt etterfølgende strålebehandling bør først vurderes.

Ved hjernemetastaser er stereotaktisk strålebehandling aktuelt ved 1 maksimalt 3 metastaser (ikke for store). Ved solitære hjernemetastaser kan kirurgi være aktuelt. Multiple eller store hjernemetastaser behandles med total hjernebestråling.

Behandlingen må individualiseres. Behandling med sikte på lokal kontroll kan være aktuelt selv om det er risiko for at det er subklinisk spredning til andre regioner. Marginer og totaldose må avpasses i lys av risikograd og tidsperspektiv 

Indikasjon

  • Avgrensede residiv, heterogen gruppe

Mål

  • Kurativt siktemål eller palliasjon ved lokal kontroll

Definisjoner

Målvolum

 

 

Målvolum definisjoner i henhold til ICRU
(International Comission on Radiation Units and Measurment)
GTV (Gross tumor volume) Palperbar eller synlig/demonstrerbar utstrekning av malign vekst                               
CTV (Clinical target volume)

Vevsvolum som inneholder GTV og/eller subklinisk mikroskopisk malign sykdom

ITV (Internal Target Volume)

Volum som inneholder CTV, pluss en indre margin som tar hensyn til indre bevegelser og endringer av CTV

PTV (Planning Target Volume) Geometrisk volum som inneholder ITV med en setup margin som tar hensyn til antatte pasientbevegelser, samt variasjoner i pasientopplegging og feltinnstillinger

Forberedelser

Utredning skal kartlegge total tumorutbredelse. For kurativ behandling stilles samme krav til utredning som ved primær stråleterapi. Ved Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet HF foretrekkes det at MR er tatt ved Radiumhospitalet på grunn av behandlingsplanleggingen.

Vanligst gis radikal stråleterapi, 64-70 Gy til makroskopisk makroskopisk tumor. Boost til høyere totaldose kan vurderes til små områder. 

CT-doseplanlagt ekstern stråleterapi. Kan kombineres med brachyterapi som del av tumorboost hvis god dekning av hele tumorvolumet kan oppnås (endovaginal eventuelt interstitiell brachyterapi ved begrenset tumor). Brachyterapi gis da vanligvis til slutt etter fullført ekstern stråleterapi inklusive ekstern boost.

 


Gjennomføring

  • Det gis 1,8-2 Gy per fraksjon med 3–4 strålefelt mot tumor  
  • Antall fraksjoner vil avhenge av totaldosen
  • Eventuelt Cisplatin® 1 dag i uken under hele behandlingsperioden (6 kurer), individuell vurdering.

Oppfølging

De fleste bivirkningene som kan oppstå under behandlingen skyldes at friske organer ligger i strålefeltet.

Stråleterapi mot bekken kan medføre

  • Diaré og magesmerter
  • Kvalme, som kan bli forsterket med kjemoterapi
  • Tretthet
  • Irritasjon av slimhinnen i urinblæren. Dette medfører plager som kan minne om urinveisinfeksjon, med hyppig vannlating, svie, smerter og småblødninger.
  • Påvirkning av benmargen
  • Vaginalslimhinnen kan bli tørr/sår og det kan oppstå sammenvoksninger i skjeden.
  • Eggstokkene er strålefølsomme og vil slutte å fungere etter bare en brøkdel av den dosen som er nødvendig for å dekke risikoområdene og kontrollere tumor. Ved bestråling av bekkenet vil det ikke være mulig å bevare hormonproduksjonen, og pasienten kommer i overgangsalderen. Hormonsubstitusjon er aktuelt for unge pasienter som er behandlet for kreft i  skjede.
  • Hudreaksjoner er sjelden ved aktuell flerfeltsteknikk. Unntak er hudnære tumorer eller risikovolum som ved kreft i ytre kjønnsorgan. Skulle det i andre tilfeller oppstå hudreaksjon, er det vanligvis sårhet mellom seteballene.
    • Ikke frotter huden i strålefeltet, klapp den forsiktig tørr
    • Unngå smøring av huden i det bestrålte området
    • Lufttørk huden

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017