Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Palliativ stråleterapi ved gynekologisk kreft


Fagansvarlig Kolbein Sundfør
Gynonkolog dr.med.
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Symptomrettet palliativ stråleterapi kan gis mot tumorer/metastaser som gir smerter, blødninger, sekresjon, trykksymptomer, tarm- eller luftveisstenoser og liknende.

Stråleterapi bør tilbys liberalt ved lokale plager. Ukontrollerte sentrale bekkentumorer gir ofte store plager. For å oppnå lokal kontroll kan brachyterapi derfor være aktuelt også ved metastatisk sykdom.

Indikasjoner

  • Symptomgivende residiv og metastaser ved gynekologisk kreft. Både plateepitelkarsinomer og adenokarsinomer er oftest strålesensitive.

Mål

  • Palliativ behandling.

Definisjoner

Målvolum

 

Målvolum definisjoner i henhold til ICRU
(International Comission on Radiation Units and Measurment)
GTV (Gross tumor volume) Palperbar eller synlig/demonstrerbar utstrekning av malign vekst                               
CTV (Clinical target volume)

Vevsvolum som inneholder GTV og/eller subklinisk mikroskopisk malign sykdom

ITV (Internal Target Volume)

Volum som inneholder CTV, pluss en indre margin som tar hensyn til indre bevegelser og endringer av CTV

PTV (Planning Target Volume) Geometrisk volum som inneholder ITV med en setup margin som tar hensyn til antatte pasientbevegelser, samt variasjoner i pasientopplegging og feltinnstillinger

Forberedelser

Det må være klar sammenheng mellom aktuell tumor/metastase og symptomet. Man må ha god oversikt over tumorutbredelse både i aktuelt behandlingsområde og i andre regioner. Det vil vanligvis kreve gynekologisk undersøkelse og CT-/MR-undersøkelse av abdomen/bekken samt av aktuelt behandlingsområde av relativt ny dato, samt røntgen  thorax. MR gir den beste dokumentasjon av utbredelse av skjellettmetastaser.

Simulering

Feltene stilles direkte på simulator veiledet av aktuelle CT-bilder og klinikk. Ved siktemål lokal kontroll vil CT-basert doseplanlegging være aktuelt. Likeledes ved enkelte toksisitetsproblemer. Se opplegg under residivbehandling.

Det er svært viktig at pasienten er godt smertelindret og kan ligge stille på rygg den timen simuleringen tar.

Dosering

  • Vanlig dosering for symptompalliasjon er 3 Gy x 10.

  • Behandling med få, høye fraksjonsdoser, for eksempel 6–10 Gy x 1–3, kan vurderes til pasienter med antatt kort levetid når hurtig symptomlindring og kort behandlingstid er viktigere enn risiko for sene strålereaksjoner.

  • Ved smertefulle hematogene skjellettmetastaser er standard 8 Gy i en fraksjon. Det har i studier gitt like effektiv smertelindring som 3 Gy x 10. Behandlingen kan gjentas ved tilbakefall av smertene. Ved frakturrisiko i columna og lange rørknokler gis vanligvis 3 Gy x 10, eller 2 Gy x 25, totalt 50 Gy ved begrenset funn. Effekten av behandlingen varer imidlertid lengre når lavere fraksjonsdoser og høyere totaldoser gis. Operativ fiksering før stråleterapi bør vurderes for pasienter i god allmenntilstand.

  • Ved multiple hjernemetastaser gis 3 Gy x 10.

  • Ved 1–2 hjernemetastaser inntil 2 cm bør så vidt mulig opereres etterfulgt av konsoliderende stråleterapi 2 Gy x 23–25 mot operasjonsfeltet. (Eventuelt stereotaktisk strålebehandling). Denne behandlingen bør starte når operasjonsfeltet er helt tilhelet, fortrinnsvis innen 2 uker. Det kan være aktuelt å gi 18–20 av fraksjonene som totalt hjernefelt.

Gjennomføring

De fleste bivirkningene som kan oppstå under behandlingen skyldes at friske organer ligger i strålefeltet. Dosenivåene som brukes til ren symptompalliasjon er imidlertid valgt lave for å holde risikoen for akutte bivirkninger så lave som mulig. Samtidig ligger totaldosen så vidt lavt (3 Gy x 10 ) at risikoen for senfølger er lav.

Dette er pasienter med langtkommen kreft. God oppfølging med lindring av symptomer er viktig. Kjemoterapi brukes der det fortsatt er aktuelt, men unngå systemisk behandling med antracykliner de første månedene (gjelder også lavdose doxorubicin og lignende).


Oppfølging

De fleste bivirkningene som kan oppstå under behandlingen skyldes at friske organer ligger i strålefeltet.


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017