Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Strålebehandling ved lokoregionale residiv og fjernmetastaser av føflekkreft


Fagansvarlig Anna K. Winge-Main
Onkolog
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Stråleterapi kan gi palliasjon og lokal kontroll av inoperable metastaser som ellers ville gitt betydelige lokale problemer. Stråleterapi kan gi god palliasjon hos opptil 50% av pasienter med metastaser.

Indikasjoner

Strålebehandling bør vurderes gitt:

  • Postoperativt, for eksempel etter ekstirpert lokalt residiv og etter skjelett- og hjernemetastasekirurgi der det foreligger usikker radikalitet, og hvor reoperasjon ikke er aktuelt.
  • Ved gjentatt lokoregionalt residiv på tross av adekvat kirurgi eller ved gjentatte lokale residiv.
  • I noen tilfeller postoperativt etter lymfeknutedisseksjon. Studier tyder på at pasienter som er operert for lymfeknutemetastaser i halsregionen kan ha nytte av postoperativ strålebehandling, spesielt ved perinodal tumorvekst (39). Dersom det ikke foreligger frie reseksjonsflater etter lymfeknutedisseksjon i axiller og lysker bør postoperativ strålebehandling vurderes også gitt her.
  • Ved smertefulle, blødende eller kosmetisk sjenerende kutane og subkutane metastaser der kirurgisk fjernelse, eller elektrokjemoterapi er uaktuelt, bør strålebehandling gis før metastasevolumet er for stort og før tumor ulcererer. Kutane og subkutane metastaser kan behandles med elektronfelt uten vesentlig besvær for pasienten. Slike lesjoner responderer ofte godt på denne type behandling.
  • Ved skjelettmetastaser som forårsaker smerter eller frakturfare. Kirurgisk behandling bør vurderes i tillegg ved frakturfare.
  • Ved metastaser som komprimerer eller truer viktige strukturer som medulla spinalis, nerverøtter og sentrale luftveier, eventuelt kombinert med kirurgi.
  • Ved hjernemetastaser. Dersom det foreligger hjernemetastaser og andre metastaser er under kontroll, bør strålebehandling mot totalt hjernefelt vurderes. Stereotaktisk strålebehandling bør vurderes dersom pasienten har 1–4 metastaser. Det sees forbigående lokal kontroll hos 80-90 % av pasientene etter slik behandlingen (2).
  • Stereotaktisk strålebehandling brukes i økende grad hos pasienter med føflekkreft. Stereotaktisk strålebehandling er terapi der man benytter en svært nøyaktig, målrettet og høy stråledose. Dette har vist seg å være et godt alternativ til kirurgi eller konvensjonell strålebehandling for behandling av relativt små svulster. Som oftest benyttes denne teknikken mot svulster i hjerne eller lunger, men den kan også brukes mot svulster som er lokalisert i andre organer som lunge, lever, milt, og binyrer og ofte med godt resultat. Stereotaktisk strålebehandling kan også gis ved 1-3 metastaser i columna dersom disse ikke er lokalisert helt inntil spinalkanalen (30). Slik behandling øker sannsynligheten for tumorkontroll, rask klinisk respons og en mer langvarig effekt. Rebestråling er mulig på grunn av redusert dosebidrag blant annet til medulla spinalis. I motsetning til konvensjonell strålebehandling, hvor svulsten blir bestrålt med 2-4 felter fra ulike vinkler, benyttes fra 7 til 15 felter ved stereotaktisk bestråling. Konvensjonell behandling gis fra 5 - 25 daglige behandlinger, mens stereotaktisk bestråling gis med vanligvis 1- 10 fremmøter, men med en høyere stråledose pr. behandling.

Stereotaktisk strålebehandling av hjernemetastaser gis ved Oslo Universitetssykehus. Haukeland Univsersitetssykehus gir gamma-kniv behandling mot hjernemetastaser.

Mål

Palliasjon.


Definisjoner

Målvolum

 

 

Målvolum definisjoner i henhold til ICRU
(International Comission on Radiation Units and Measurment)
GTV (Gross tumor volume) Palperbar eller synlig/demonstrerbar utstrekning av malign vekst                               
CTV (Clinical target volume)

Vevsvolum som inneholder GTV og/eller subklinisk mikroskopisk malign sykdom

ITV (Internal Target Volume)

Volum som inneholder CTV, pluss en indre margin som tar hensyn til indre bevegelser og endringer av CTV

PTV (Planning Target Volume) Geometrisk volum som inneholder ITV med en setup margin som tar hensyn til antatte pasientbevegelser, samt variasjoner i pasientopplegging og feltinnstillinger

 


Forberedelser

Det gjøres vanligvis CT-doseplan som ledd i forberedelse til all strålebehandling. Ved stereotaktisk strålebehandling mot hjernemetastaser gjøres i tillegg MR av hjernen. Ved hudmetastaser som behandles med elektroner gjøres av og til feltutformingen direkte på pasientens hud. 

Ved CT for doseplanlegging er det svært viktig at pasienten er godt smertelindret og klarer å ligge stille på ryggen. Eventuelt gis premedikasjon. Ekstradose av opiater kan også være aktuelt.

Før første strålebehandling av hjernemetastaser og ved strålebehandling av føflekkreft eller metastaser i hode-halsregionen lages en individuelt tilpasset plastmaske for hodet slik at pasienten immobiliseres.


Gjennomføring

Strålebehandlingen kan ofte gjennomføres poliklinisk med ukentlig legekontroll. Individuelle vurderinger kan gjøre at standardbehandling avvikes. Dette kan være:

  • allmenntilstand
  • blødningsfare
  • lesjonens beliggenhet

Standardbehandling:

  • 3 Gy x 10, eventuelt 4 Gy x 5.
  • 2,5 Gy opp til 50 Gy, postoperativt i kurativt øyemed.
  • Eventuelt 8 Gy x 1 mot skjelettmetastaser og 10 Gy x 1 mot hudmetastaser.

Total hjerne:

  • Dersom pasientens andre metastaser er under kontroll, kan man gi 3 Gy x 10 mot hele hjernen. Eventuelt 4 Gy x 5.

Stereotaktisk strålebehandling (ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet):

  • Hjernemetastaser: 18-25 Gy x 1 avhengig av tumors diameter. Ved store tumores eller med komplisert beliggenhet gis ofte 7 Gy x 3.
  • Lungemetastaser: 15 Gy x 3 ved perifert beliggende tumores 7 Gy x 8 ved tumores beliggende nær hilus/mediastinum.
  • Metastaser i lever, milt, binyrer: 3 fraksjoner à 10-15 Gy avhengig av størrelse og beliggenhet
  • Columna: 24 Gy x 1.

Mange pasienter har behov for dexametason/medrol under strålebehandling mot hjernen eller i påvente av strålebehandling og eventuelt en tid etter.

Strålebehandling kombinert med systemisk behandling

  • BRAF-hemmere: Pasienter som behandles med en BRAF-hemmer (Zelboraf®, Tafinlar®) må ta pause fra denne behandlingen cirka 5 dager før, under og cirka 5 dager etter strålebehandling for å unngå store bivirkninger, spesielt fra hud.
  • Immunterapi: Pasienter som får Ipilimumab® eller PD-1-hemmer kan få eventuell strålebehandling mellom 2 kurer.
  • Cytostatikabehandling: Pasienter som får DTIC eller annen kjemoterapi kan få eventuell strålebehandling mellom 2 kurer. Eller samtidig som de får Temodal® (temozolomid).

Oppfølging

Alle pasienter kontrolleres første gang ved lokalsykehus eller ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet ofte 4–8 uker etter avsluttet behandling for vurdering av behandlingsresultat, bivirkninger og behov for annen behandling.

Pasientene følges opp med regelmessige kontroller etter dette.

Bivirkninger

Eventuelle bivirkninger kan være:

  • trøtthet
  • sårhet i huden
  • sårhet i svelg
  • diaré, avhengig av lokalisasjonen som bestråles
  • alopeci ved strålebehandling av hjernen

Området som er bestrålt må beskyttes mot sol-eksponering de første par år etter behandling, fordi huden blir lett solbrent i denne perioden.


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2018