Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Kurativ strålebehandling ved tykk- og endetarmskreft


Fagansvarlig Marianne Grønlie Guren
Onkolog
Ullevål

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Kurativ strålebehandling av tykktarmskreft

Strålebehandling ved tykktarmskreft benyttes sjelden, og blir derfor ikke videre beskrevet i denne prosedyren.

Kurativ strålebehandling av endetarmskreft

Kurativ strålebehandling har vært benyttet i mange år ved lokalavansert endetarmskreft. På grunn av den intermediære strålefølsomheten har ikke strålebehandling alene blitt regnet som potensiell kurativ behandling.

Tidligere ble strålebehandling gitt postoperativt hos pasienter med risiko for tilbakefall. Det er vist i flere studier at det er bedre effekt av å gi strålebehandling før kirurgi, og at det er mindre bivirkninger. Omtrent 30-40% av pasienter med endetarmskreft, får strålebehandling før kirurgi.

Som regel gis strålebehandling i fraksjoner på 2 Gy, og man gir behandling 25 hverdager, totalt 50 Gy. Effekten av strålebehandlingen blir bedre når den kombineres med kjemoterapi (5-FU regimer). Man kombinerer oftest strålebehandling med capecitabine tabletter eller FLV kur intravenøst. Det gir bedre effekt på svulsten, og lite tilleggsbivirkninger (4).

For enkelte pasienter kan det være hensiktsmessig å gi strålebehandling over en kortere periode, i større fraksjoner. Man gir da 5 Gy på 5 hverdager, totalt 25 Gy.

Indikasjoner

Preoperativ strålebehandling

  • Preoperativ strålebehandling, 2 Gy x 25, med kjemoterapi anbefales ved T4 svulst eller der avstanden fra svulsten til mesorektale fascie (vurdert på MR bekken) er ≤ 3 mm. Det gis også dersom det er spredning til lymfeknuter utenfor mesorektale fascie.
  • Hos eldre eller ved komorbiditet kan det være aktuelt å gi 5 Gy x 5.  Dette benyttes i økende grad også dersom det foreligger spredning, man kan da gi mer kjemoterapi og strålebehandling over kortere tid.
  • Ved lokalt tilbakefall bør en oftest gi strålebehandling før operasjon. Dersom pasienten tidligere har fått strålebehandling til området, kan en vurdere rebestråling. Behandlingen gis i enkelte tilfeller delt på to dagsdoser (hyperfraksjonert) for å skåne normalvev.

Postoperativ strålebehandling

Postoperativ bestråling kan gis når det ikke er gitt preoperativ bestråling ved:

  • T4 svulst
  • pre- eller peroperativ perforasjon av tumor eller nær tumor
  • mikro- eller makroskopisk tumorrest

Mål

Strålebehandlingen gis oftest for at svulsten skal bli mindre, slik at en lettere oppnår radikal kirurgi med gode marginer. Dette er vist å være viktig for å hindre lokalt tilbakefall av sykdommen, og kan også bidra til bedre overlevelse.


Definisjoner

Målvolum

 

 

Definisjoner av målevolum i henhold til ICRU
(International Comission on Radiation Units and Measurment)
GTV (Gross tumor volume) Palperbar eller synlig/demonstrerbar utstrekning av malign vekst                               
CTV (Clinical target volume)

Vevsvolum som inneholder GTV og/eller subklinisk mikroskopisk malign sykdom

ITV (Internal Target Volume)

Volum som inneholder CTV pluss en indre margin som tar hensyn til indre bevegelser og endringer av CTV

PTV (Planning Target Volume) Geometrisk volum som inneholder ITV med en setup margin som tar hensyn til antatte pasientbevegelser, samt variasjoner i pasientopplegging og feltinnstillinger

 


Forberedelser

  • Det gjøres CT/eventuelt også MR for doseplanlegging.
  • Pasienten får små tatoveringer eller det blir tegnet med tusj direkte på huden.
  • Tumors lokalisasjon og risikoområder tegnes inn på CT bildene, det blir laget et 3-dimensjonalt strålevolum.
  • Strålefelt godkjennes av medisinsk fysiker og lege. Ideelt ønskes en uniform dosefordeling over målvolumet, og ingen stråling til kritiske organer. I praksis er dette umulig å oppnå.
  • Pasienten ligger oftest på ryggen under behandlingen, blæren bør være moderat fylt.

Behandlingsplanen overføres til strålemaskinen. Ved første behandlingen gjøres nøye innstillinger av strålefeltet (virtuell simulering). Deretter gis behandling som oftest en gang daglig på hverdager. Behandling starter vanligvis 1 uke etter at CT for doseplanlegging er tatt.


Gjennomføring

Strålefeltet inkluderer i hovedsak bakre del av bekkenet. Ved utbredt tumorvekst eller affeksjon av skjede, prostata eller blære eller ved mistanke om lymfeknuteaffeksjon av i fremre del av bekkenet, gis ofte et større strålefelt som kan omfatte store deler av bekkenet og i noen tilfeller lysker.

Strålebehandling gis oftest med cirka 2 Gy fraksjoner daglig. Mot bekkenet gis 46 Gy, hvor fettvevet med mesorektum og på bekkenveggen inkluderes i strålefeltet. Det gis ofte en boost bestråling mot selve tumor på 2 Gy x 2. Ved å benytte små fraksjoner med intervall bedres toleransen for normalvevet.


Oppfølging

Pasienten vurderes igjen etter 4-6 uker, og opereres oftest 6–8 uker etter avsluttet strålebehandling. I løpet av denne tiden har svulsten som regel blitt mindre, og den akutte strålereaksjonen er bedret.

Bivirkninger

Behandlingen gjennomføres vanligvis poliklinisk. Dersom det er lang reisevei, kan det være aktuelt med pasienthotelll. En del pasienter, særlig eldre, vil ha behov for sykehusinnleggelse under deler av behandlingen på grunn av bivirkninger. Det skilles mellom akutte og kroniske bivirkninger.

Akutte

Det er sjelden at akutte bivirkninger krever avbrudd i behandlingen. Mer potent strålesensibiliserende kjemoterapi øker imidlertid sjansen for mer problematiske bivirkninger. Akutte bivirkninger inntrer ofte 2–4 uker etter oppstart av strålebehandling, og varier betydelig i grad og karakter (20).

  • Tretthet oppleves av mange.
  • Kvalme forekommer hyppig.
  • Hudsårhet, spesielt i området rundt endetarmsåpningen er vanlig, spesielt dersom svulsten sitter lavt i endetarmen.
  • Diaré forekommer og kan skyldes både irritasjon av endetarm/tykktarm, og effekt på tynntarm i strålefeltet.
  • Obstipasjon/ileus kan inntreffe når et trangt tarmlumen blir enda trangere på grunn av svulst med økende tarmødem initialt i behandlingen.
  • Urinveisproblematikk med hyppig og smertefull vannlating forekommer, og skyldes irritasjon av blæreveggen og ikke nødvendigvis infeksjon.

Sene

Seneffekter skyldes oftest destruksjon av normalvev med utvikling av fibrose og dermed redusert funksjon.

  • Yngre kvinner som er bestrålt mot bekkenet kommer i overgangsalderen, og kan få tørre slimhinner i vagina (20).
  • Menn kan bli infertile og få problemer med ereksjon (ref Bruheim).
  • Magesmerter, diaré og obstipasjon kan være betinget i varierende grad av fibrose i tynntarm/tykktarm, og kan eventuelt bli manifest ileus.
  • Det er vanlig med endret tarmfunksjon, i form av hyppig avføring, løs avføring, problemer med å holde på avføringen (”urge”). Bestråling av analkanalen kan føre til varierende grad av inkontinens for avføring (20).
  • Blæren kan få redusert volum og dårligere lukkemuskel, med følgende hyppig vannlatning eller inkontinens.
  • Stråling mot bekkenskjelettet kan føre til frakturer, som ofte er små og vanskelige å diagnostisere. 

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017