Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Strålebehandling av intrakraniale svulster


Fagansvarlig Knut Lote
Onkolog dr. med.
Radiumhospitalet
Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Ved medulloblastom, germinom og lymfom inngår strålebehandling i kurative behandlingsopplegg, og kan hos en del pasienter være tilstrekkelig for helbredelse.

Ved medulloblastom eller germinom er risikoen for spinalvæskebåret metastasering innen sentralnervesystemet  stor, og strålebehandling mot hele sentralnervesystemet med påfølgende boost mot primærområdet er oftest nødvendig for helbredelse. Ved rene germinomer er imidlertid strålebehandling mot ventrikkelsystemet supplert med boost mot primærtumor tilstrekkelig.

Postoperativ stråleterapi begrenset til tumorområdet med 2–3 cm marginer er rutine ved de høygradige maligne gliomene glioblastom (grad IV) og anaplastiske gliomer (grad III), og kan ødelegge infiltrerende kreftceller omkring hovedtumor. Ved disse tilstandene er strålebehandlingn livsforlengende, men vanligvis ikke kurativ.

Strålebehandling begrenset til tumorområdet kan lindre symptomer ved lavgradige (grad 1–2) gliomer, men er sannsynligvis ikke livsforlengende. Indikasjon for strålebehandling ved lavgradige gliomer må derfor vurderes individuelt.

Strålebehandling begrenset til tumorområdet kan regelmessig stanse veksten av lokalt aggressive inoperable hypofyseadenomer og meningeomer. Disse svulstene vil oftest persistere etter ekstern strålebehandling, men dette er sjelden av klinisk betydning forutsatt at videre svulstvekst hindres.

Ved hjernemetastaser bestråles ofte hele hjernen, men stereotaktisk behandling enten som som eneste modalitet eller som boost mot makroskopisk metastase er et alternativ ved maks 3 metastaser med største enkeltmetastasediameter < 3 cm.

Ved maligne infiltrerende svulster (gliomer grad III–IV) vil tillegg av lokal strålebehandling kunne ødelegge infiltrerende kreftceller omkring hovedtumor, og dermed forlenge pasientens liv.

Det gis individuelt tilpasset målvolum og dose. CT og MR basert doseplanlegging, risikovurdering med henhold til normalvevvsstrukturer, samt informasjon til pasienten om nytteverdi av strålebehandlingen veid mot eventuell risiko for senskader av normalvev må rutinemessig inngå i forberedelse til strålebehandling.

Strålebehandling som eneste behandling kan være et alternativ dersom pasienten enten av medisinske grunner, eller på grunn av tumors lokalisasjon i nærheten av eller i viktige nervesentra i hjernen, ikke kan opereres.

Indikasjoner

  • Intrakraniale svulster som er vanskelig tilgjengelig for kirurgi
  • Andre intrakraniale svulster

Mål

  • Tumorreduksjon, lokal tumorkontroll eller kurasjon. 

Definisjoner

De ulike målvolum for strålebehandling er definert etter ICRU.

Marginene fra makroskopisk påvisbar tumor til ytterste grense av strålefeltene varierer en god del ut fra tumortypen, og man tar her hensyn til den aktuelle tumors biologi.

Målvolum

 

  

 

Definisjoner av målvolum i henhold til ICRU (International Comission on Radiation Units and Measurment)

GTV (Gross tumor volume)

Palperbar eller synlig/demonstrerbar utstrekning av malign vekst 

CTV (Clinical target volume)

Makroskopisk tumorvolum som omfatter eventuelt gjenværende tumorvev

ITV (Internal Target Volume)

Volum som inneholder CTV pluss en indre margin som tar hensyn til indre bevegelser og endringer av CTV

PTV (Planning Target Volume) Geometrisk volum som inneholder ITV med en setup margin som tar hensyn til antatte pasientbevegelser, samt variasjoner i pasientopplegging og feltinnstillinger
OAR (Organ-at-Risk) Normalvev hvor strålefølsomheten signifikant kan påvirke planlegging og/eller rekvirering av dose

PRV (Planning organ-at-risk volume)

Geometrisk volum som inneholder risikovolum med en setup margin
TV (Treated Volume) Volumet innenfor en isodoseoverflate som anses tilstrekkelig ut fra behandlingsintensjon
IV (Irradiated Volume) Det volum som får en dose som er av betydning i forhold til normalvevstoleranse
CI (Conformity Index) Forholdet mellom planleggingstarget og behandlet volum (PTV/TV)

  


Forberedelser

  • Pasienten fikseres med hodestøtte/maske.
  • Det tas CT, eventuelt supplert med MR, for doseplanlegging.
  • Ut fra CT doseplan defineres tumorvevsområdet som skal strålebehandles, og i tillegg tegnes inn sensitive normalvevsstrukturer (øyne, indre øre, chiasma) som helst ikke skal strålebelastes.
  • De optimale stråledoser og strålefelt for den aktuelle pasienten beregnes.  
  • Pasienten påtegnes strålefeltene.

Gjennomføring

  • Strålebehandlingen kan gis som en enkelt fraksjon, eller daglig 5 ganger per uke over 2–6 uker.
  • Fraksjonsdosen er som regel 1,8–2 Gy, akkumulert totaldose 50-60 Gy. Ved hjernemetastaser brukes ofte fraksjonsdose 3 Gy, 10 fraksjoner og totaldose 30 Gy.
  • Selve strålingen tar vanligvis bare 1–2 minutter, men plasseringen av pasienten på behandlingsapparatet og innstillinngen av strålefeltene tar ofte 10–15 minutter. Enkelte kompliserte opplegg kan kreve lenger tid.

 


Oppfølging

Under strålebehandling

Pasienten settes rutinemessig opp til ukentlige konsultasjoner for oppfølging under stråleterapi perioden. Om ønskelig tilses pasienten oftere. Pasienter med glioblastoma som får konkomitant behandling med temozolomide må følges ukentlig med blodprøver for å fange opp eventuell utvikling av benmargsaplasi.

Etter strålebehandling

Pasienten kontrolleres oftest via sitt lokalsykehus. Kontrollhyppigheten varierer med sykdomsgruppe og symptomer. Langtidsoppfølging etter strålebehandling mot sentralnervesystemet må inkludere minimum årlig endokrin basalkontroll i alle akser, fordi pasienter som har fått strålebehandling mot hypofyse/hypothalamus kan utvikle endokrine utfall av hypofysære/hypothalamiske hormoner mange år etter behandlingen.

Bivirkninger av strålebehandling

Akutte

  • Hårtap i strålefeltet, oftest forbigående
  • Eventuelt kvalme
  • Eventuelt hodepine
  • Eventuelt trøtthet og iniativløshet

Vanligvis gir behandlingen lite akutte bivirkninger.

Sene

Det er en risiko for kognitive senskader i form av økt trettbarhet, iniativløshet, nedsatt nærhukommelse og lærevansker. Risikoen for og graden av slike senskader avhenger både av bestrålt vevsvolum og stråledosen, men først og fremst av pasientens alder. Hos voksne pasienter er risikoen for betydelige kognitive senskader liten (trolig lavere enn 5 %). Etter strålebehandling av hypofyse og hypothalamus kan det oppstå behandlingstrengende endokrine utfall av hypofysehormoner (STH, TSH, FSH, LH, ACTH) og eventuelt behov for endokrin substitusjon.


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017