Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Primær strålebehandling av bryst


Fagansvarlig Bjørn Naume
Onkolog dr.med.
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Primær strålebehandling gis ofte i kombinasjon med annen tumorrettet behandling som cytostatika, kirurgi eller endokrin behandling. Det gis individuelt tilpasset målvolum og dose. 

I enkelte tilfeller er kombinasjonen av tumorstørrelse og effekten av kjemoterapi ikke tilfredsstillende og et operativt inngrep er vanskelig å gjennomføre. I så fall kan strålebehandling gjennomføres uten forutgående kirurgi.

Primær strålebehandling kan være et alternativ dersom pasienten av medisinske grunner ikke kan gjennomføre kirurgisk behandling. Individualisert behandlingsopplegg. I disse tilfeller tilstrebes økt stråledose til 60 Gy.

Indikasjoner  

  • Lokalavansert/invasiv brystkreft T3-4N0-3, T1-2N2-3 og samtidig inoperabilitet
  • Mastitis carcinomatosa og samtidig inoperabilitet
  • Pasienten ikke ønsker operativ behandling

Mål

Tilstrebe reduksjon av tumorvolum som tilrettelegging for kirurgisk behandling med kurativt siktemål. 


Definisjoner

Målvolum

 

 

 

Målvolumdefinisjoner i henhold til ICRU
(International Comission on Radiation Units and Measurements).
GTV (=Gross Tumor Volum) Palpabel eller synlig/demonstrerbar utstrekning av malign vekst
CTV (=Clinical Target Volum) Vevsvolum som inneholder GTV og subklinisk mikroskopisk malign sykdom
ITV (=Internal Target Volum) Volum som innholder CTV og en indre margin som tar hensyn til indre bevegelse i og endringer av CTV
Dette er volumet man ønsker at skal få en optimal dose
PTV (Planning Target Volum) Geometrisk volum som inneholder ITV og en ”set-up margin” som tar hensyn til antatte variasjoner i pasientopplegging og feltinnstilling

GTV

Forekommer ikke ved postoperativ stråling.

CTV mammae

Omfatter corpus mammae og processus axillaris

Grenser

  • Ventral: 5 mm under hudoverflaten
  • Dorsal: fascie over brystmuskulatur, evntuelt costaes anteriore overflate ved dyptsittende tumor

CTV boost

Omfatter tumorsengen, definert ut fra arr, synlig kavitet og eventuelt klips. Inkluderer i tillegg cirka 2–3 cm av omkringliggende vev. 

CTV parasternale lymfeknuter

Rutinemessig bestråling er ikke lenger nødvendig. Metoden kan være aktuel å vurdere ved

  • stor, medial eller sentralt lokalisert tumor 
  • positiv sentinel node i mammaria interna gebetet

Grenser 

  • Medialt: sternums laterale avgrensning
  • Lateralt: 2 cm lateralt for den mediale grense
  • Dorsal: pleura
  • Ventralt: costas forkant
  • Kranialt: umiddelbart under sternoclaviculærleddet
  • Kaudalt: IV costaes kranielle begrensning (tilsvarer ofte cirka 1 cm under carinanivå)

CTV periclaviculære lymfeknuter

Grenser

  • Medialt: 1,5 cm fra trachea
  • Kaudolateralt: overgang til axillen
  • Kranialt: tilsvarende 1 cm under stemmebåndsnivå eller under nedre kant av C6
  • Kaudalt: sternoclavivularleddets nedre del
  • Anteriort: 5 mm under hud
  • Dorsalt: fremsiden av tverrtagger oppad, costae lenger ned.

CTV aksille

  • Nivå I lateralt for m. pectoralis minor
  • Nivå II posteriort for musculus pectoralis minor
  • Nivå III medialt for musculus pectoralis minor, glir over i supra-/infraclaviculær regionen. 

CTV brystvegg

  • Omfatter brystveggområdet som lå under brystkjertelen samt operasjonsarret. De ytterste 5 mm av huden omfattes ikke av klinisk målvolum. Over selve arret og 20 mm til sidene for arret går klinisk målvolum helt ut i luft når avstanden fra tumor til hud er knapp (bruk av bolus). I dypet går målvolumet til costaes anteriore flate. Mediale grense tegnes med utgangspunkt i gjenværende mammae. Hvis det ikke er mulig settes mediale grense 25 mm lateralt for sternums laterale grense.

ITV=CTV 

PTV

  • Marginer settes til 5–7 mm, mot hjertet 0 mm. Minimumsdosen i PTV bør være 90 % av måldosen.  

Forberedelser

  • Gjennomgang av histologisvar, reseptorstatus og indikasjon for strålebehandling samt adjuvant behandling
  • Pasienten har samtale og vurdering med lege og sykepleier
  • Det tas rutineblodprøver og røntgen thorax. Eventuelt andre nødvendige undersøkelser (f.eks ultralyd og cytologi av aktuelle tumorer/hudforandringer og liknende, skjelettscintigrafi, ultralyd lever)
  • Leie: Ryggleie med armstøtte/holder. Breast board. Wing board.
  • CT-basert simulering: Brukes for inntegning av målvolumer. Vanligst å bruke i dag. Viktig å bruke med tanke på fremtidig dokumentasjon.
  • Konvensjonell simulering: Brukes unntaksvis i situasjoner hvor det ikke er mulig å gjennomføre CT undersøkelsen (oftest på grunn av nedsatt bevegelighet i skuldre/armer). Målvolumet defineres ut fra overflate anatomiske strukturer og ved hjelp av gjennomlysning.
  • Fixering hvis aktuelt med boost.

NBCG anbefaler at alle kvinner som kommer til kurativ strålebehandling for brystkreft, tar fT4, TSH og anti-TPO før de starter strålebehandlingen.

Risikoorganer

  • Hjerte
  • Lunger
  • Medulla
  • Kontralaterale mammae
  • Plexus brachiales

Gjennomføring

Behandlingen gis i form av daglige 2 Gy fraksjoner (mandag til fredag, totalt 5 fraksjoner per uke). Vanligvis gis 25 eller flere fraksjoner mot bryst/brystvegg og annen makroskopisk tumor.

Behandlingen vil strekke seg over cirka 5–7 uker.

Totaldosen ligger vanligvis på 50 Gy eller høyere (opp til 60 Gy) mot makroskopisk tumor.

 

 


Oppfølging

Under strålebehandling

  • Regelmessig oppfølging av omsorgssykepleier ved stråleenheten.
  • Pasienten settes opp til legesamtale mot slutten av behandlingen. Pasientene får tilbud om legetime under pågående behandling ved behov.

Etter avsluttet strålebehandling

  • Ved preoperativ/primær strålebehandling gjøres første legekontroll vanligvis på regionsykehus etter cirka 4–6 uker. Kontrollen inkluderer vurdering av onkolog med tanke på strålerespons, samt av kirurg med tanke på operativ behandling.
  • Videre oppfølging avhenger av behandlingsopplegg. Pasienten følges helst opp på sykehus, gjerne regionsykehus på de første kontrollene. Deretter fortsetter videre oppfølging på henvisende sykehus, fortrinnsvis etter Norsk Bryst Cancers Gruppe sine anbefalinger.
  • Det anbefales minimum årlige lege- og mammografikontroller de påfølgende 10 år

Bivirkninger av strålebehandling

Akutte

  • Hudreaksjoner i form av rødhet, varme, sårhet og ødem. Noen kan utvikle mer uttalt stråledermatitt med hudavskalling og eventuelt sårdannelse
  • Sårhet i svelg (ved strålebehandling mot regionale lymfeknuter på hals)
  • Kvalme, oftest lettgradig og forbigående  

Sene

  • Varige hudforandringer i form av arrdannelse/fibrose, pigmenteringer og teleangiectasier
  • Lungefibrose i varierende grad
  • Lymfødem i arm på bestrålt side
  • Nedsatt bevegelighet i skulderledd på affisert side
  • Svekkelse av skjelettstrukturen, spesielt i costae/clavicula på bestrålt side
  • Liten økning i risiko for sekundære cancere  
  • Tidligere så man økt risiko for cardiocaskulær sykdom spesielt ved bestråling mot venstre thorax, men med dagens strålebehandlingsopplegg er risikoen minimal. 

 


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017