Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Strålebehandling ved bløtvevssarkom ekstremitet


Fagansvarlig Jan Peter Poulsen
Onkolog
Radiumhospitalet
Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Strålebehandling ved høygradig maligne bløtvevssarkom (grad III og IV) gis for å optimalisere lokal tumorkontroll.

Noen pasienter med høygradig malignt bløtvevssarkom følger en utprøvende protokoll (SSG XX) med hyperfraksjonert strålebehandling i tillegg til kjemoterapi.

I enkelte tilfeller ved lavgradig maligne bløtvevssarkom (grad I og II) gis strålebehandling når et eventuelt residiv vil medføre et mutilerende inngrep, for eksempel amputasjon.

Palliativ stråleterapi gis som  symptomlindring ved inoperable metastaser.

Indikasjoner

Strålebehandlingen ved bløtvevssarkom vurderes individuelt:

  • ved inadekvat kirurgi, marginalt eller intralesjonelt operert, uavhengig av tumordybde, hvor reoperasjon ikke er mulig
  • ved dype ekstramuskulære og intramuskulære tumorer > 5 cm, uavhengig av kirurgiske marginer (også ved vide marginer)
  • etter kirurgi for lokalt residiv
  • etter kirurgi initialt utenfor sarkomsenter, uansett endelig margin
  • for å unngå mutilerende inngrep
  • ved symptomgivende metastaser

Mål

  • Kurasjon
  • Palliasjon

 


Definisjoner

Målvolum

 

 

Målvolumdefinisjoner i henhold til ICRU
(International Comission on Radiation Units and Measurements)

GTV (=Gross Tumor Volum)

Tumorvolum

Palperbar, synlig, demonstrerbar malign vekst. Påviste lymfeknuter kan angis som GTV-N, andre metastaser med GTV-M. 

CTV (=Clinical Target Volum)

Klinisk målvolum

Vevsvolum som inneholder GTV og/eller subklinisk mikroskopisk malign sykdom.

CTV = GTV + 3,0–4 cm i lengderetning og + 1,5–2 cm i  alle andre retninger

ITV (=Internal Target Volum)

Målvolum

Volum som innholder CTV og en indre margin som tar hensyn til indre bevegelse i og endringer av CTV.
Dette er volumet man ønsker skal få en optimal dose.

PTV (Planning Target Volum)

Planleggingsvolum

Geometrisk volum som inneholder ITV og en Setup margin som tar hensyn til antatte variasjonerfor pasientbevegelser, variasjoner i pasientopplegging og feltinnstilling.

PTV = CTV + 1,0 cm i alle retninger

Planleggingskontur: Beams-Eye-View projeksjon av PTV.

 IM (Indre margin) og SM (Setup margin)

IM og SM kan ikke summeres lineært. Totalmargin må angis spesifikt for ulike tumorlokalisasjoner.

Forberedelser

Ved postoperativ strålebehandling bør operatør delta i feltutformingen.

Strålebehandlingen gis oftest etter CT-doseplanlegging hvor man tar hensyn til tumorvolum, kirurgiske og histologiske marginer og risikoorganer med henblikk på toksistet .


Gjennomføring

Vanlig dosering er 2 Gy x 25 til pasienter som er operert med vide marginer. Pasienter som er intralesjonelt operert får 2 Gy x 5 som ekstra boost mot et avgrenset område.

Pasienter i høyrisikogruppen

I høyrisikogruppen ved subkutane eller dype tumorer, marginal margin og ved dype tumorer uansett margin  gis 1,8 Gy x 2 per dag x 10 dager, totalt 36 Gy etter 3. syklus med kjemoterapi (Gruppe A, arm 2).

Intralesjonelt opererte pasienter gis 1,8 Gy x 2 per dag x 12,5 dager, totalt 45 Gy strålebehandling etter 3. syklus med kjemoterapi (Gruppe A, arm 3).

Pasienter med tumor uansett størrelse, målt på MR, hvor kirurgi vil medføre en risiko for intralesjonell margin  behandles med 1,8 Gy x 2 per dag x 10 dager, totalt 36 Gy etter 3. syklus med kjemoterapi før operasjon (Gruppe B).

Lavgradig maligne bløtvevssarkom

Ved lavgradig maligne bløtvevssarkom når et eventuelt residiv vil medføre et mutilerende inngrep, gis 2 Gy x 25.

Palliativ strålebehandling

Ved palliativ strålebehandling gis 3 Gy x 10–13.

 

 


Oppfølging

Når stråleterapi gis i kombinasjon med kjemoterapi, vil både de akutte og sene bivirkningene øke.

De to mest brukte cellegifter ved disse sykdommer, doxorubicin og ifosfamid, øker begge effekten av strålebehandlingen, de er "radiosensitizers".  Hvor stor denne økningen er vet man ikke sikkert, men stråledosen må reduseres (cirka 10 %) for ikke å få betydelige bivirkninger, når man kombinerer de to behandlingsmåtene.

Akutte stråleskader oppstår i varierende grad, avhengig av stråledose og toleranse. De oppstår under strålebehandlingsperioden eller kort tid etter.

  • rødhet i hud
  • blemmer
  • åpne sår
  • manglende tilheling av hudtransplantat
  • smerter

Eventuell stråleskade varierer utfra lokalisasjon. Noen strukturer er mer strålefølsomme enn andre. Stråleskadene graderes etter et skjema fra mindre alvorlige til alvorlige stråleskader.

Senfølger

Senfølger etter strålebehandling graderes på samme måte som akutte. De oppstår måneder til år etter avsluttet strålebehandling. Type senfølge er avhengig av tumors lokalisasjon og stråledose. Noen senfølger kan være:

  • Fibrose
  • Risiko for sekundær cancer
  • Leddkontrakturer
  • Osteoporose
  • Insuffisiens fraktur

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017