Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Immunterapi (Checkpoint inhibitors)


Fagansvarlig Anna K. Winge-Main
Onkolog
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Kapitteloverskrift mangler!

Føflekkreft er en immunogen tumor som er godt egnet for immunterapi (24). Det er påvist tumorspesifikke cytotoksiske T-celler (CTL) i metastaser fra føflekkreft og det er påvist immunrespons mot melanomassosierte antigener i serum. Blokade med antistoffer mot cytotoksisk T-lymfocytt antigen- 4 (CTLA-4), programmed cell death-protein 1 (PD-1) eller dens ligand (PD-L1) potensierer kroppens eget immunforsvar i reaksjonen mot cancer celler, begge går under betegnelsen «checkpoint inhibitors». Behandlingen ble først tatt i bruk mot føflekkreft, men har vist seg meget effektiv mot en rekke kreft former. Immun-relaterte bivirkninger oppstår som en konsekvens av nedsatt selv-toleranse forårsaket av manglende T-celle inhibering. Bivirkningene kan potensielt ramme alle organsystemer, men enkelte predominerer, som hud, GI-traktus, lever og endokrine toksisiteter. Bivirkningene er generelt sett håndterbare, men kan i sjeldne tilfeller være fatale.

CTLA-4 antistoff

Kreftceller produserer antigener som immunsystemet bruker for å identifisere dem. Disse antigenene kjennes igjen av antigenpresenterende celler som presenterer dem for cytotoksiske T-lymfocytter (CTL) i lymfeknuter. Ved hjelp av disse antigenene kan T-lymfocyttene gjenkjenne kreftcellene og ødelegger dem. De antigenpresenterende cellene presenterer sammen med antigenene også et hemmende signal. Dette signalet binder seg til en reseptor, cytotoksisk T-lymfocytt-assosiert antigen 4 (CTLA-4), og slår av den ødeleggende (cytotoksiske) reaksjonen og dermed overlever kreftcellen. Ipilimumab (Yervoy®) er et humant monoklonalt antistoff mot CTLA4, som slår av denne hemmende mekanismen og lar T-lymfocyttene fungere. Ipilimumab har i studier vist økt overlevelse (1516) og cirka 15 % av pasientene blir langtidsoverlevere.

Behandlingen består av 4 kurer som gis med 3 ukers mellomrom. Responsen på ipilimumab kommer sent, ofte etter avsluttet behandling. Det er ikke uvanlig med en forbigående progresjon av sykdommen (pseudoprogresjon) før eventuell respons. Ipilimumab bør derfor vanligvis ikke brukes til pasienter med raskt progredierende sykdom, redusert allmentilstand og/eller stort tumorvolum. Bivirkningene kan være alvorlige med autoimmun kolitt (tarmbetennelse), dermatitt (hudbetennelse), hepatitt (leverbetennelse) og forstyrrelser i hormonregulering i kroppen som de mest vanlige. Det er svært viktig at pasienten rapporterer eventuelle bivirkninger raskt og behandles ved avdelinger som har erfaring med behandling av slike bivirkninger.

PD-1 hemmere

PD-1 (programmed cell death protein 1) er et protein (immunoglobulin) som finnes på overflaten av aktiverte T-lymfocytter. Dersom et annet molekyl som kalles PD-L1 (programmed cell death - ligand 1) eller PD-L2 (programmed cell death - ligand 2) bindes til PD-1, blir T-lymfocytten inaktiv. Dette er en måte kroppen regulerer immunsystemet på for å unngå en overreaksjon. Mange kreftceller har PD-L1 på overflaten og hemmer på denne måten T-lymfocyttene fra å angripe svulsten. PD-1 hemmere blokkerer PD-L1 fra å binde seg til PD-1, slik at T-lymfocyttene får gjøre sin jobb med å ødelegge kreftcellene. Studier viser klart økt effekt og overlevelse i forhold til både ipilimumab og dakarbazine som 1.linjes behandling.

Vi har to godkjente preparater til bruk i Norge i dag; pembrolizumab (Keytruda®) og nivolumab (Opdivo®).

Behandlingen gis intravenøst i opp til to år, avhengig av effekt og toleranse. Nivolumab gis som en intravenøs infusjon over cirka 60 minutter hver 2. uke, mens pembrolizumab gis hver 3. uke som en intravenøs infusjon over cirka 30 minutter, begge i inntil 2 år, til komplett respons eller til progresjon. Bivirkningene kan være alvorlige med autoimmun kolitt (tarmbetennelse), pneumonitt (lungebetennelse) og forstyrrelser i hormonregulering i kroppen som de mest vanlige, men toleransen er relativt god uten alvorlige bivirkninger. Ved plagsomme eller alvorlige bivirkninger gjøres ikke dosereduksjon. Det anbefales å utsette kur til bivirkningene er under kontroll.


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2019