Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Adjuvant behandling ved brystkreft


Fagansvarlig Bjørn Naume
Onkolog dr.med.
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Avhengig av alder, østrogen - og progesteronreseptorstatus, HER2 status og Ki67 ekspresjon vil systemisk adjuvant behandling være forskjellig og i tråd med følgende:

Hormonbehandling

Tilstedeværelse av østrogen- og progesteronreseptorer i tumor indikerer sannsynlighet for respons på hormonell behandling.

Antiøstrogen (tamoxifen - TAM)

Adjuvant tamoxifen i 5 år har vist betydelige effekter på overlevelse og er det viktigste enkeltmedikamentet ved slik behandling. Tamoxifen har i tillegg en rekke østrogene effekter, spesielt hos postmenopausale kvinner. Dette synes å gi positive «bivirkninger» på skjelettet og lipidstoffskiftet. Videre reduserer tamoxifen risikoen for kontralateral brystkreft.

Aromataseinhibitorer/inaktivatorer

Aromataseinhibitor/inaktivator (AI) er aktuelt kun hos postmenopausale kvinner. Flere store studier har vist at AI gir høyere sykdomsfri overlevelse enn tamoxifen (6).

Kjemoterapi

Det finnes en rekke kjemoterapiregimer i bruk ved adjuvant behandling. Bruk av kombinasjon av flere cytostatika er vist å være mer effektivt enn bruk av ett enkelt cytostatikum.

I dag benyttes oftest antracyclin-holdige kurer (i form av moderat doserte eller høyt doserte kurer (AC, FEC, FAC, EC) og kurer som inkluderer taxaner (paclitaxel eller docetaxel) enten samtidig med eller i sekvens med antracyclin-holdig kjemoterapi. Det benyttes forskjellig dosenivå og også forskjellig behandlingslengde innenfor disse hovedgruppene.

Adjuvant kjemoterapi i 4-6 mnd anses å være adekvat behandlingslengde.

Antracyclin-holdige kurer med høyere epirubicindose eller mer dose-tett behandling (14 dagers intervall i stedet for 3 ukers intervall) gir bedret overlevelse i høyrisikogrupper.

Det rapporteres forskjellig nytte av intensivert kjemoterapi hos hormonreseptor positive og hormonreseptor negative pasienter. Hormonreseptorpositive pasienter har lite eller usikker nytte av mer intensivert kjemoterapi mens hormonreseptor negative pasienter kan oppleve en betydelig bedring i prognosen.

Den siste EBCTCG overview analysen viser en gjennomsnittlig 1/3 reduksjon i død av brystkreft ved optimal bruk av dagens tilgjengelige kjemoterapi. Bruk av taxan i sekvens med antracyclinholdig kjemoterapi gir 14% reduksjon i brystkreftdød (RR 0.86) sammenlignet med lavere doserte antracyclinhodlige regimer, mens det ikke er funnet signifikante forskjeller dersom det sammenlignes med non-taxan regimer (som inkluderer antracyclin) hvor det er benyttet like mange kurer som i taxan-armen. 

Kjemoterapi og subgrupper:

Der hvor det er utført analyser på subgruppenivå som inkluderer HER2 analyse/Ki67 i tillegg til hormonreseptorstatus, kan det oppsummeres følgende effekter av å legge taxaner til antracyclinholdig kjemoterapi:

Bedret overlevelse:

  • for hormonreseptor-negative pasienter
  • for HER2-positive pasienter (grensesignifikant)
  • for hormonreseptor-positive pasienter med Ki67 >14% Ki67 positive celler i tumor(BCIRG001) eller ≥20% Ki67 positive celler (PACS01) i tumor

Ingen overlevelsesforskjell

  • for HER2-negative ER positive pasienter med Ki67 <14% Ki67 positive celler (BCIRG001) eller  ER positive pasienter med <20% Ki67 positive celler (PACS01) i tumor

Det er forskjellig indikasjon for bruk av kjemoterapi avhengig av hvilken av følgende subtyper av brystkreft som foreligger (som best kan klassifiseres ved hjelp av molekylære genprofiler):

  • Luminal A (sterkt HR positiv HER2 positiv med lav proliferasjon)
  • Luminal B (HR positiv HER2 positiv eller HR positiv HER2 negativ Ki67 høy/PgR neg/lav) 
  • Erb-B2 overexpression type (HER2 positive non luminal: HR negativ HER2 positiv)
  • Basal like (Trippel negative: HR negativ HER2 negativ)

Det er ikke anbefalt kjemoterapi til pasienter med Luminal A subtype. Bruk av kjemoterapi bør ses i lys av tumorvolum, riskikovurdering for øvrig og pasientpreferanse. Analyser taler for at det er meget liten effekt av kjemoterapi hos Luminal A lignende brystkreft med lavt tumorvolum.

Antracyclin-holdig kjemoterapi (vanligvis FEC) danner generell basis for adjuvant kjemoterapi i Norge. Økt dose av antracyclin bør gis til HER2 positive pasienter. I tillegg er det spesielt grunnlag for å legge til taxaner til pasienter med HER2 positive tumorer, trippel negative eller Luminal B tumorer med høy proliferasjon eller stort tumorvolum.

Det er foreløpig ingen sikker dokumentasjon for forskjell i effekt ved de to typer taxan som er tilgjengelig, eller om dette skal gis i sekvens eller samtidig med antracyclin. Men en nylig publisert studie (BIG 02-98) indikerer at sekvensiell behandling kan gi bedring i DFS i forhold til samtidig bruk

Der det er indikasjon for taxan, bør det tilbys sekvensiell behandling med 4 FEC kurer etterfulgt av 12 ukers taxanbehandling (i kombinasjon trastuzumab ved HER2 positivitet).

Betraktninger knyttet til bruk av Ki67 i beslutningsgrunnlaget for bruk av kjemoterapi:

  • Hotspot Ki67 ≥30% (analysert på operasjonspreparat) gir grunnlag for å gi kjemoterapi i form av 4 FEC kurer etterfulgt av 12 ukers taxanbehandling.
  • Ved hotspot Ki67 verdi <30% bør beslutning om bruk av kjemoterapi basere seg på andre tumorkarakteristika og sykdomsstadium. For HR positive HER2 negative pasienter hvor det er grunnlag for kjemoterapi for øvrig, vil tillegg av taxan først og fremst være aktuelt for pasienter med Grad 3 tumores med mer omfattende spredning til axille (pN2-3).
  • Hotspot Ki 67 verdi <15% hos HR positive ≥50% HER2 negative Grad 1-2 pN0-1 pasienter identifiserer en undergruppe hvor bruk av adjuvant kjemoterapi kan utelates.
  • Ki67 benyttes vanligvis ikke til vurdering av behandlingsopplegg ved HER2 positiv sykdom.

Trastuzumab

Blokkering av aktivitet overført gjennom HER2 har vært forsøkt påvirket gjennom bruk av det humaniserte monoklonale antistoffet trastuzumab. Kjemoterapi gitt sammen med trastuzumab er under utprøving.

Trastuzumab i tillegg til kjemoterapi viser en klar effekt på sykdomsfri overlevelse og overlevelse uten spredning versus kjemoterapi alene (1). Studier viser en cirka 50 % reduksjon i risiko for tilbakefall, de fleste av residivene er fjernmetastaser. 

Bisfosfonat

For postmenopausale pasienter foreligger det nå god samlet dokumentasjon for at zoledronsyre gir adjuvante tilleggseffekter. Denne gruppen får også regelmessig aromatasehemmere, som gir negativ effekt på bentetthet. NBCG anbefaler derfor:

  • Zoledronsyre 4 mg. i.v. hver 6. måned i 5 år hos sikkert postmenopausale pasienter ≥55 år hvor det er indikasjon for systemisk adjuvant behandling. Behandlingen gjennomføres i regi av onkolog ved de avdelinger som gir adjuvant kjemoterapi.
  • Tidspunktet for oppstart av zoledronsyre ved primært operabel brystkreft er innen 6 måneder etter operasjon (pragmatisk oppstartstidspunkt). Det anbefales ikke en absolutt aldersgrense for bruk av zoledronsyre, men bør i utgangspunktet gis opp til minimum 75 års alder. Ved alder over 70-75 år må det vurderes helhetlig nytte ut i fra komorbiditet og forventede leveutsikter.

Denne behandlingen sikrer optimal benhelse og bidrar til redusert tilbakefallshyppighet. Pasienter som mottar zoledronsyre som del av adjuvant behandling trenger ikke å gjøre rutinemessige bentetthetsundersøkelser. Tannhelse må være avklart før oppstart. Dersom det foreligger aktive tannproblemer eller det er planlagt tannkirurgi bør ikke zoledronsyre gis. Blodprøver anbefales minst 1 gang i året. Det anbefales ikke å gi zoledronsyre hvis kreatininverdien er over 1.5 ganger øvre normalverdi.

Indikasjoner

Indikasjon for  kjemoterapi og valg av type kjemoterapi bør besluttes ut i fra subtypeklassifikasjon av brystkreftsvulsten, i tillegg til vurdering i forhold til histologisk grad og pTpN stadium. Selv om den sikreste subklassifisering kan gjøres med genprofil analyser, erkjennes det at disse ikke er generelt tilgjengelige ennå, og kombinasjonen av hormonreseptorstatus, Ki67 status og HER2 status kan benyttes som surrogat. Ved tvil om grunnlag for kjemoterapi kan for eksempel Oncotype Dx analyse bidra til å sannsynliggjøre nytte. 

Pasienter med følgende tumorkarakteristika er kandidater for adjuvant systemisk behandling:

  • Alle lymfeknutepositive pasienter (største tumorområde > 0.2 mm), ie  pN1-3. 
  • Alle lymfeknutenegative pasienter (pN0) med en av følgende primærtumorkarakteristika:
    • pT2 (tumorstørrelse > 20 mm) uavhengig av grad
    • pT1c (tumorstørrelse 11-20 mm) og samtidig grad 2 eller 3
    • pT1a-c (tumorstørrelse 1-20 mm) og samtidig HER2+ og/eller hormonreseptor negativ og/eller høy Ki 67. Hormonreseptor negative og/eller HER2 positive pasienter finnes nærmest utelukkende ved histologisk grad 2-3 
  •  Lymfeknutenegative pasienter (pN0) med alder < 35 år og følgende primærtumorkarakteristika:
            pT1a-b (tumorstørrelse 1-10 mm) og samtidig grad 3

Mål

  • Kurasjon

Referanser

  1. Bouchardy et al.  J Clin Oncol. 2007 10;25(14):1858-69
  2. Crivellari et al, J Clin Oncol. 2007 25(14):1882-90
  3. Muss et al., J Clin Oncol. 2007 25(14):1870-5
  4. Goldhirsch et al. Meeting Highlights: International Expert Consensus on the primary therapy of early breast cancer 2005. Annals of Oncology 2005; 16:1569-1583
  5. Goldhirsch et al. Meeting Highlights: International Expert Consensus on the primary therapy of early breast cancer 2005. Annals of Oncology 2005; 16:1569-1583
  6. Ny medikamentell behandling av brystkreft - Adjuvant behandling med trastuzumab ved tidlig stadium brystkreft. Rapport fra Kunnskapssenteret Nr. 2 2006.
  7. Goldhirsch et al. Strategies for subtypes--dealing with the diversity of breast cancer: highlights of the St. Gallen International Expert Consensus on the Primary Therapy of Early Breast Cancer 2011. Ann Oncol. 2011 Aug;22(8):1736-47. Epub 2011 Jun 27.

Behandlingsplan

Flytskjema for adjuvant behandling  

Anbefalt ikke-hormonell behandling

Ved indikasjon, bør i utgangspunktet den skisserte adjuvante kjemoterapi gis opp til minimum 75 års alder. Men det anbefales ikke å benytte høy alder alene som grunn for å utelate bruk av kjemoterapi. Dette gjelder spesielt for trippel negative og HER2 positive. Ved alder over må behandling med kjemoterapi vurderes nøye i forhold til komorbiditet og leveutsikter - og individuell tilpasning av behandlingsopplegget kan være nødvendig. Det anbefales spesiell årvåkenhet for eventuell cardiovasculær morbiditet. MUGA eller EKKO bør benyttes på liberal indikasjon.

MUGA eller EKKO cor bør uavhengig av alder tas av pasienter som skal ha høydose FEC (FEC100). Dette for å best mulig avdekke kardial status og tolerabilitet av behandlingen.

Anbefalt hormonell behandling

Premenopausale pasienter

  • Tamoxifen i 5 år.

Utvidet endokrin behandling anbefales på følgende måte:

  • Pasienter under 40 år ved oppstart av den endokrine behandling kan tilbys 10 års tamoxifenbehandling, dersom tolerabilitet/sannsynlig absolutt nytteverdi underbygger dette.
  • Pasienter ≥ 40år som er postmenopausale etter 5 år med tamoxifen bør tilbys aromatasehemmerbehandling i 3-5 år (kontroll av hormonverdier hver 2 mnd i et halvt år er nødvendig). Ved perimenopausal status benyttes tamoxifen, eventuelt senere etterfulgt av AI dersom pasienten blir postmenopausal.
  • Pasienter ≥ 40år som er premenopausale etter 5 år med tamoxifen kan tilbys ytterligere 5 års tamoxifenbehandling, dersom tolerabilitet/sannsynlig absolutt nytteverdi underbygger dette.

Postmenopausale pasienter (> 55 (50) år)

  • Aromatasehemmer i 2 år etterfulgt av tamoxifen i 3 år, eller
  • Aromatasehemmer i 5 år
  • Kvinner som allerede har stått på tamoxifen i 2 til 5 år, anbefales å skifte over til AI i 3 år.
  • Kvinner som har gjennomført 5 år med tamoxifen og som har hatt en behandlingsfri periode, skal ikke settes over på AI. Der hvor pasienter i en slik situasjon selv tar opp spørsmålet og er sterkt  motivert for aromatasehemmer, bør de informeres om sjansen for effekt og bivirkninger av behandlingen. Hvis pasienter etter dette fremdeles ønsker slik behandling, kan det imøtekommes.
  • Kvinner som er disponert for DVT eller LE, bør få AI fra umiddelbart etter kirurgi eller kjemoterapi.
  • Kvinner som får DVT eller LE under pågående tamoxifenbehandling, bør skifte over til AI.
  • I tilfeller hvor det ikke er aktuelt å benytte aromatasehemmer i 2-3 år, kan det være grunnlag for å vurdere utvidet andjuvant behandling med tamoxifen i totalt 10 år.

Calcium/VitD (1000 mg/800 IE daglig) skal i utgangspunktet gis til alle som står på aromatasehemmer (AI), for eksempel Calcigran Forte® tyggetabletter.


Forberedelser

MUGA og EKKO cor bør tas av pasienter som skal ha høydose FEC (FEC100). Dette for å best mulig avdekke kardial status og tolerabilitet av behandlingen.

Pasienten orienteres om behandlingen og konsekvenser av den, og får tilbud om å tilpasse parykk/sjerf/lue.

Hormonbehandling

Reseptorstatus, HER2 status  og Ki67 ekspresjon skal alltid analyseres. Hormonreseptor negative pasienter har ikke nytte av adjuvant endokrin behandling.

I forbindelse med oppstart av behandling med aromataseinhibitor/inaktivator (AI) starter, skal det gjøres bentettshetsmåling (DEXA-scan). Dersom det er indikasjon for å gi zoledronsyre som adjuvant behandling, vil grunnlaget for å gjøre bentetthetsundersøkelser knyttet til overvåking av effekten av aromatasehemmer på ben falle bort.

Kjemoterapi

Neutropeni

Ved cytostatikabehandling er neutropeni den vanligste dosebegrensende årsak. G-CSF kan effektivt begrense komplikasjoner av neutropeni. Ved kurer med tre ukers intervall anbefales grunnlaget for kur og eventuelt støttbehandling med G-CSF på følgende måte:

  • Nederste akseptable grense for å gi kur uten G-CSF er neutrofile granulocytter 1.0 x 109/l.
  • Ved verdier under 1.0 vil oftest kur kunne gis med tillegg av G-CSF. Er det grunner som taler i mot (meget lave neutrofile/usikkerhet om netrofile granulocytter er stigende), vurderes pasienten på nytt etter 1-3 dager, med mål om å gi kur med tillegg av G-CSF.
  • Ved forutgående febril neutropeni-episode, gis G-CSF ved de påfølgende kurer (sekundær profylakse).

For ukentlig behandling må nederste akseptable grense for å gi kur vurderes ut i fra forløpet av et eventuelt fall i neutrofile granulocytter. Det vil ofte være mulig å gi kur ved neutrofile granulocyttverdier ≥0.7 x 109/l. Det gis ikke G-CSF ved ukentlige kurer. Dersom kur må utsettes bør pasienten vurderes på nytt etter 1-3 dager.  

Trombocytopeni

Trombocytopeni utgjør sjelden et problem ved adjuvant kjemoterapi, men generelt bør ikke kur gis ved verdier under 50.

Øvrige bivirkninger

Alle de aktuelle kurene til bruk i adjuvant behandling av brystkreft gir håravfall hos de fleste av pasientene. Pasienten må informeres om dette og om at håret kommer tilbake etter at behandlingen er avsluttet.

Cyclofosfamid og 5-fluorouracil gir kvalme og brekninger hos minst 50% av pasientene. Symptomene kan komme fra 1 til flere timer etter infusjonen. 5HT3-reseptorblokkere er idag standard antiemetisk behandling i forbindelse med FEC - kurene. I tillegg gis vanligvis dexametason. Ytterligere tiltak/medikasjon bør vurderes avhengig av den individuelle tolerabilitet. Docetaxel og paklitaxel gir vanligvis lite eller ingen kvalme.

Docetaxel og paklitaxel kan begge gi hypersensitivitetsreaksjoner/anafylaktoide reaksjoner. Overvåkning er derfor nødvendig, spesielt ved de første kurene. Det henvises til kurskjema (Nasjonalt Register for Medikamentell Kreftbehandling eller Cytodose) for spesifikt opplegg. Risikoen for alvorlige reaksjoner er minimal hvis glucokortikoid benyttes i tilslutning til kurene, i henhold til spesifikasjonen nevnt over. Hvis reaksjoner oppstår, stoppes infusjonen midlertidig, og relevant behandling gis. Når symptomene går tilbake, igangsettes infusjonen med redusert dråpetakt, med gradvis økning av takten hvis ikke symptomene kommer tilbake.    

Ved sepsis eller blødninger må individuelle hensyn tas før neste kur gis. EKG må tas ved mistanke om hjertesykdom. Epirubicin er meget vevstoksisk og må bare gis gjennom en sikker intravenøs tilgang for å unngå ekstravasasjon.

Trastuzumab

Den alvorligste bivirkningen ved behandling med trastuzumab er kardiotoksisitet. Nødvendige undersøkelser som må tas før oppstart av behandling:

  • Hematologiske prøver (ASAT, ALAT, ALP, kreatinin og bilirubin) før oppstart. Etter dette kreves ikke blodprøver rutinemessig. Før oppstart av trastuzumab må blodprøvene være innenfor følgende verdier:
    • Bilirubin≤ 2.0 x øvre normalgrense (ULN)
    • ALAT eller ASAT ≤ 2.5x ULN
    • ALP ≤ 2.5 x ULN
    • Kreatinin ≤2 ULN
    • Neutrofile ≥ 1.0 x 109/L
    • Trombocytter ≥ 100 x 109/L
  • EKG
  • Bestemmelse av venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (left ventricular ejection fraction, LVEF) ved MUGA-scan eller EKKO. Det kreves en LVEF på 50 % for å kunne starte med trastuzumab.
  • Pasienten må ikke ha fått kumulative epirubicindose over 720 mg/m2.
  • Pasienten må ikke ha alvorlig hjertesykdom som for eksempel dokumentert hjertesvikt, høy risiko for ukontrollerte arytmier, medisinkrevende angina pectoris, klaffesykdom, transmuralt hjerteinfarkt, dårlig kontrollert hypertensjon (Systolisk > 180, diastolisk > 100). 
  • Pasienten må ikke ha alvorlig lungesykdom.
  • Pasienten må ikke være gravid.

Gjennomføring

Hormonbehandling

Premenopausale kvinner

Behandlingen starter opp etter at adjuvant kjemoterapi er avsluttet. Behandling med tamoxifen anbefales til premenopausale kvinner. Ved residiv i behandlingsperioden seponeres preparatet.

Dersom pasienten motsetter seg å benytte kjemoterapi, vil et alternativ for disse pasientene være goserelin injeksjoner i 3 år, i tillegg til tamoxifen i 5 år. Det mangler ennå sikre data på hvordan effekten av denne kombinasjonen er i forhold til bruk av kjemoterapi etterfulgt av tamoxifen.

Postmenopausale kvinner

Dersom det er aktuelt med adjuvant kjemoterapi, startes hormonbehandlingen opp etter at kjemoterapien er avsluttet.
Vanligvis anbefales oppstart av aromatasehemmer, da dette har vist bedret overlevelse i forhold til tamoxifen.

Det er internasjonal konsensus på at adjuvant endokrin behandling i de fleste tilfellene bør inkludere en aromatasehemmer BIG 1-98 studien understøtter grunnlaget for å benytte aromatasehemmer først (2 år), for deretter å vurdere skifte til tamoxifen. Slik behandling sidestilles effektmessig med aromatasehemmer i 5 år (3). Vurderingen av hva som bør benyttes i det enkelte tilfelle, kan være avhengig av bivirkningssituasjon, økonomi eller andre forhold.

Osteoporose og meget uttalt osteopeni på et hvilket som helst tidspunkt under pågående AI, tilsier bruk av bisfosfonat. Lett til moderat osteopeni ved oppstart tilsier ny vurdering ved bentetthetsmåling om ett år. Ved fall i bentetthet (BMD) på ≥ 10 % bør bisfosfonat oppstartes. Vitamin D/calcium skal gis til alle som står på AI i adjuvant behandling, uavhengig av bentetthet. For eksempel kan Calcigran forte tyggetabletter 1 tablett x 2 daglig benyttes.

Kjemoterapi

Adjuvant kjemoterapi i 4–6 måneder anses å være adekvat behandlingslengde.

Trastuzumab

Behandlingen begynner vanligvis 3 uker etter siste adjuvante FEC kur og gis samtidig med taxanbehandlingen som kombinasjonsterapi. Hvis LVEF <50%, avventes oppstart av trastuzumab og en ny MUGA eller EKKO gjøres etter 3-6 uker. Etter avsluttet taxanbehandling fortsetter behandlingen med trastuzumab som monoterapi, uavhengig av om pasienten skal ha strålebehandling.

Første infusjon med trastuzumab gis i loadingdose 8 mg/kg. Deretter gis kur hver 3. uke i en dose på 6 mg/kg. Til sammen 17 kurer (cirka 1 års behandlingstid). Behandling med trastuzumab krever ikke blodprøver bortsett fra før oppstart. På det tidspunktet er grense for å gi kur neutrofile granulocytter ≥ 1.0 x 109/l.

MUGA-scan/Ekkocardiografi gjøres hver 12 uke. Justering i behandlingsopplegget som følge av denne undersøkelsen skjer i henhold til følgende behandlingsalgoritme: http://www.nbcg.net/filer/57.ppt.

Referanser

  1. Effect of anastrozole and tamoxifen as adjuvant treatment for early-stage breast cancer: 100-month analysis of the ATAC trial.Arimidex, Tamoxifen, Alone or in Combination (ATAC) Trialists' Group, Forbes JF, Cuzick J, Buzdar A, Howell A, Tobias JS, Baum M.  Lancet Oncol. 2008 Jan;9(1):45-53.
  2. Five years of letrozole compared with tamoxifen as initial adjuvant therapy for postmenopausal women with endocrine-responsive early breast cancer: update of study BIG 1-98. Coates AS, Keshaviah A, Thürlimann B, Mouridsen H, Mauriac L, Forbes JF, et al. J Clin Oncol. 2007 Feb 10;25(5):486-92.
  3. Letrozole therapy alone or in sequence with tamoxifen in women with breast cancer. BIG 1-98 Collaborative Group, Mouridsen H, Giobbie-Hurder A, Goldhirsch A, Thürlimann B, Paridaens R, Smith I, et al. N Engl J Med. 2009 Aug 20;361(8):766-76.

Oppfølging

Hormonbehandling

Mange av kvinnene kan miste menstruasjonen. Dette vil være avhengig av kvinnens alder, yngre kvinner vil ha større tilbøyelighet til å opprettholde menstruasjonen enn kvinner som er nær menopausen. Graviditet må unngås.

Bivirkningene av endokrin behandling er vanligvis lette til moderate.

Vanligste bivirkning er hetetokter. Andre bivirkninger som kan oppstå er

  • lett kvalme
  • abdominalt ubehag
  • vaginale symptomer
  • leddplager, spesielt ved bruk av aromatasehemmer
  • bentetthetspåvirkning, spesielt ved bruk av aromatasehemmer

Tamoxifen medfører en liten økt risiko for dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (LE) og endometriecancer. Kvinner som får DVT eller LE under pågående tamoxifenbehandling, bør skifte over til AI.

Det anbefales årlig gynekologisk undersøkelse under tamoxifenbehandlingen.   

Kjemoterapi

        Noen bivirkninger av cytostatika ved adjuvant behandling

(forekommer > 1/100, sjelden < 1/1000)  

                                  FEC    
 

Fluorouracil 

Epirubicin

Cyklofosfamid

Paclitaxel

Docetaxel

Benmargsdepresjon hyppig hyppig hyppig hyppig hyppig
Kvalme/oppkast lav moderat høy/moderat lav lav    
Håravfall hyppig hyppig ved høye doser hyppig hyppig
Diare/obstipasjon diare diare doseavhengig diare diare/forstoppelse
Mukositt/stomatitt stomatitt mukositt doseavhengig mukositt stomatitt
Allergiske reaksjoner sjelden sjelden hyppig sjelden forekommer
Hjertetoksisitet sjelden ja sjelden sjelden sjelden
Nevrologiske symptomer sjelden ikke rapportert ikke rapportert hyppig hyppig
Neglforandringer ikke rapportert ikke rapportert sjelden hyppig hyppig
Leveraffeksjon sjelden ikke rapportert hyppig sjeldent/alvorlig hyppig
Hudaffeksjon hyppig hyppig sjelden ikke rapportert mindre hyppig

*Hjertesvikt i kombinasjon med trastuzumab (utgjør 2,2 %)(1). 


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017