Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Medikamentell behandling av høygradig malignt bløtvevssarkom


Fagansvarlig Kirsten Sundby Hall
Onkolog dr.med.
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

For voksne pasienter med bløtvevssarkom benyttes adjuvant cytostatikabehandling i mange tilfeller.

Det er grunn til å tro at effekten av cytostatikabehandling er mest uttalt blant pasienter med høymaligne tumorer, og Skandinavisk sarkomgruppe har derfor selektert en høyrisikogruppe der adjuvant cytostatika anbefales. Pasienter i høyrisikogruppen har deltatt i en fase II undersøkelse for å sammenligne overlevelsesresultatet for cytostatikabehandlede pasienter med matchede historiske kontroller. Studien er nylig stengt og man vet først om 2-5 år om behandlingen er nyttig. Inntil resultatene er klare vil enkelte undergupper av pasienter likevel tilbys samme type behandling. Dette baserer seg på foreløbige resultater fra denne studien og en tidligere studie i Skandinavisk sarkomgruppe.

Høyrisikogruppen velges ut etter alder, histologi, malignitetsgrad, tumors størrelse og lokalisasjon samt tilstedeværelse av nekrose, karinvasjon og diffus infiltrerende vekstmønster. Kjempoterapien består av 6 kurer med doxorubicin (60 mg/m2) og ifosfamid (6 g/m2), som er de mest aktive stoffene ved bløtvevssarkom. For pasienter ≥ 70 år: Doxorubicin 50 mg/m2) og ifosfamid (5 g/m2).

Definisjon av høyrisiko

Tumor med følgende funn påvist av patolog:

  • vokser inn i blodkar
  • og/eller to av tre følgende kriterier:
    •  ≥ 8 cm
    • infiltrerende perifert vekstmønster
    • tumornekrose
Aktuelle pasienter:
  • Alder ≥ 18 og ≤ 75 år
  • Ingen alvorlige indremedisinske sykdommer
  • Normal hjerte og lungefunksjon
  • Alle høygradig maligne histologiske typer unntatt ekstraskeletalt osteosarkom og kondrosarkom, Ewings, PNET, rhabdomyosarkom, Kaposis sarkom, malignt mesenkynom, klarcellet sarkom, alveolært bløtdelssarkom, epitelioid sarkom
  • Ingen metastaser på diagnosetidspunktet
  • Ikke vært behandlet med antracykliner

Indikasjon

  • Operert høyrisiko bløtvevssarkom i ekstremitet og trunkus

Mål

  • Kurasjon

 


Forberedelser

Før start av behandling

  • Informasjon om behandlingen, varighet og bivirkninger
  • Blodprøver:
    • leukocytter, nøytrofile granulocytter, trombocytter
    • kreatinin, ALAT og bilirubin
  • MR av tumor gjøres før kirurgi hos gruppe A og før oppstart av kjemoterapi hos gruppe B.
  • Røntgen thorax
  • CT thorax
  • Tilbud om nedfrysning av sæd
  • Informasjon om prevensjon

Undersøkelser før hver cytostatika kur

  • Vekt
  • Blodprøver:
    • leukocytter, nøytrofile granulocytter, trombocytter
    • kreatinin, ALAT og bilirubin
  • Etter hver cellegiftkur og stråleterapi registreres eventuelle akutte bivirkninger

Ukentlig prøver

  • Blodstatus:
    • leukocytter, nøytrofile granulocytter, trombocytter

Før 4. cytostatika kur

  • Røntgen toraks
  • MUGA (venstre hjerteventrikkelsfunksjon i hvile)
  • GFR (nyrefunksjon)

 


Gjennomføring

Pasienten får seks cytostatikakurer med tre ukers mellomrom. Hver kur tar tre dager. Strålebehandlingen gis mellom 3. og 4. kur, to ganger daglig i 10–12 dager.


Oppfølging

Etter siste cytostatikakur

Kontroll 6 uker etter siste cytostatikakur. Følgende undersøkelser gjøres:

  • Blodprøver
    • leukocytter, trombocytter, ALAT, total bilirubin, kreatinin
  • Klinisk undersøkelse av tumorområdet
  • MR av området tumor var lokalisert
  • Røntgen thorax
  • MUGA
  • GFR

Videre oppfølging

Alle pasienter følges opp på poliklinikken.

  • 1.– 2. år: hver 3. måned
  • 3.– 5. år: hver 6. måned
  • 6.–10. år: en gang per år

Undersøkelser:

  • Klinisk undersøkelse av tumorområdet var lokalisert
  • MR når klinisk vurdering er vanskelig eller suspekt
  • Røntgen thorax
  • CT thorax ved suspekt funn på røntgen thorax
  • MUGA og GFR gjøres 1,5 og 10 år etter behandlingsslutt

Bivirkninger og senskader

Ernæring

Ernæringsproblemer oppstår i mindre grad hos pasienter som får denne behandlingen. Det skyldes kvalme, oppkast, mucositt, diaré, tørr munn, smerter, obstipasjon og forandring i lukt- og smakssansene.

Mukositt

Mukositt, både i munn og andre slimhinner oppstår ofte når blodverdiene er på sitt laveste. Det er individuelt hvor sår man blir i munnen. Såre slimhinner i munnen er ikke bare en inngangsport for bakterier, men det kan også være smertefullt. Det bør gjøres forbyggende munnstell under hele behandlingen.

Kvalme

Kvalme bedres gjerne etter 1–2 dager etter avslutningen av kur.

Alopeci

Alopeci vil komme 2–3 uker etter start av cytostatikabehandling. Det faller gjerne av i dotter. 

Nøytropeni

Leukopeni og trombocytopeni opptrer noen ganger mellom kurene, og måling av hemoglobin, leukocytter og trombocytter utføres rutinemessig en ganger ukentlig.

Kardiomyopati

Antracykliner er kardiotoksiske, spesielt ved høye kumulative doser. Kardiomyopati er doseavhengig og kan komme lenge etter at behandlingen er avsluttet.

Infertilitet

Infertilitet hos menn ses sjelden etter dette kuropplegget, men for menn i aktuell alder bør nedfrysning av sæd anbefales. Kvinners eggproduksjon kan påvirkes, men foreløpig tilbys ikke nedfryning av egg rutinemessig hos kvinner ved denne type kur.


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017