Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Ivaretagelse av tenner og munnhule i forbindelser med strålebehandling


Fagansvarlig Bente Brokstad Herlofson
Spesialist oralkirurgi og oral medisin, dr.odont
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Strålebehandling mot hode-hals kan påføre pasienten plagsomme bivirkninger i munnhulen. God ivaretagelse av munnhulen er derfor helt nødvendig for at pasienten skal fullføre strålebehandlingen uten unødige plager.

Indikasjon

  • Strålebehandling mot hode-halsregionen

Mål

  • Forebygge bivirkninger av behandling
  • Lindre bivirkninger av behandling
  • Opprettholde adekvat tann- og munnhelse
  • Fremme velvære

Bakgrunn

Strålebehandling mot hode-halsregionen er skadelig for munnslimhinner, tenner, kjeveben, kjeveledd, tyggemuskler og spyttkjertler avhengig av strålefelt og dose, og gir som regel akutte og kroniske bivirkninger.

Mukositt er en av de vanligste akutte bivirkningene ved strålebehandling mot hode-hals, og defineres som en inflammasjonsliknende prosess i munnslimhinnen forårsaket av ioniserende stråling. Omfanget varierer med strålefelt og stråledose, men 90-100% av pasientene som strålebehandles utvikler mukositt. I tillegg er man disponert for alvorlige infeksjoner, inkludert sepsis.

Andre akutte bivirkninger:

  • Infeksjon
  • Spyttkjerteldysfunksjon
  • Munntørrhet på grunn av nedsatt spyttsekresjon
  • Smaksforstyrrelser
  • Blødning
  • Smerter
  • Seigt spytt

Smerter i munnhulen kan påvirke pasientens livskvalitet, og det kan gi konsekvenser for inntak av mat, svelgfunksjon og tale. De akutte bivirkningene varer inntil 4-6 uker etter avsluttet strålebehandling.

Kroniske bivirkninger:

  • Spyttkjerteldysfunksjon
  • Munntørrhet
  • Smaksforstyrrelser
  • Karies
  • Periodontal sykdom
  • Osteo(radio)nekrose
  • Redusert gapeevne (trismus)

En optimal tann- og munnhelse uten skade i tenner, kjever, slimhinner og spyttkjertler forebygger og reduserer alvorlighetsgraden av bivirkninger og komplikasjoner. 


Forberedelse

Pasienter som skal strålebehandles mot hode-halsregionen, bør få følgende orale forhold vurdert og/eller behandlet før oppstart av behandling.

  • Karies (mengde/alvorlighetsgrad) 
  • Tenner som krever endodontisk terapi
  • Periodontal sykdom
  • Periapikal infeksjon og annen skade i kjevene
  • Sykdomstilstander relatert til visdomstenner (perikoronitt)
  • Antall tenner som bør ekstraheres
  • Munnhygiene (instruksjon og oppfølging)
  • Spyttkjerteldysfunksjon (informasjon/tiltak)
  • Slimhinnelidelser
  • Traumeinduserende tann og fyllingskanter
  • Kjeveleddsproblemer, måling av gapehøyde før strålestart

Det bør gå minst to uker fra ekstraksjon av tenner til strålebehandling kan starte.


Gjennomføring

Tiltak for å redusere plager i munnhulen ved strålebehandling

Fluor er et effektivt kariesforebyggende middel. Fluor kan brukes som sugetabletter, tyggegummi eller munnskyllevann. For pasienter som plages med munntørrhet vil som regel skyllevæske være mest aktuelt. Fluor bør brukes morgen og kveld. Det anbefales pause i fluorskyllingen ved uttalt munnsårhet.

Det anbefales å bruke en mild tannkrem uten såpestoffet natrium lauryl sulfat ved munnsårhet og munntørrhet. Tanntråd og/eller mellomromsbørster bør brukes daglig.

Det anbefales å skylle munnen med temperert NaCl 0,9% etter hvert måltid, gjerne oftere. Munnskyllevæsker som Corsodyl® (inneholder klorhexidin), bør kun brukes i kortere perioder ved problemer med å opprettholde adekvat munnhygiene. Væsken bør da blandes 50/50 med vann. Ved uttalt sårhet der tannpuss er vanskelig kan tennene i stedet "vaskes" med bomullspinne (Q-tip) dyppet i Corsodyl®.

På grunn av høy risiko for karies, anbefales pasienten å redusere inntak av sukkerholdig mat og drikke. Inntak av sure matvarer og sur drikke bør også reduseres for å hindre erosjonsskader på tannemalje.

Ved munntørrhet kan det hjelpe å drikke mye, eventuelt kan man bruke kunstig spytt, spyttstimulerende munnspray og fuktgel. Det kan også hjelpe å tygge sukkerfri tyggegummi (1–2 minutter er nok), da spyttkjertlene stimuleres ved tygging og spyttsekresjonen øker.

Ved uttalt munnsårhet og smerter kan man benytte lokalt bedøvende midler som foreksempel skylling med Xylocain® viscøs, benzydamin hydroklorid (Andolex®) og fortynnet morfinmikstur.

Munnstell hos pasienter med såre munnslimhinner

  •  Leppene smøres med leppepomade/krem
  • Pasienten tilbys smertelindrende medikament en halv time før munnstell. I tillegg kan pasientens slimhinner bedøves med Xylocain® viscøs eller Andolex® skyllevæske.

Skal munnstellet foregå i pasientens seng, bør pasienten ligge med hodet til siden slik at væske ikke renner bak i svelget.

  • Hold pussbekkenet under munnen gjennom hele munnstellet.
  • Ved sår og skorper i munnen, vask pasientens munn med tupfer dyppet i fortynnet 3% hydrogenperoksyd (1:3 med vann). Dette vil løse opp skorper og fjerne slim.
  • Start med å vaske tungespiss, arbeid videre innover tungen, så ganen, under tungen og til slutt kinnslimhinnene. Puss med myk børste og bruk en mild tannkrem.

Ved mistanke om infeksjon, undersøk med henblikk på bakterier, sopp eller virus.

  • Bruk tanntråd eller mellomromsbørste mellom tennene.
  • Hyppig skifte av tannbørste.
  • Etter munnstell, smør pasientens slimhinner.
  • Leppene smøres til slutt med leppepomade/krem.

Munnstellet bør gjennomføres minst to ganger per dag.

Munnstell hos pasienter med proteser

Før munnstell må protesen tas ut og rengjøres med tann- eller neglebørste. Oppvaskmiddel eller tannkrem kan benyttes. Ved tannsten kan protesen ligge i 7 % eddik over natten. Coregas® brusetabletter kan brukes til å forebygge tannsten.

Når munnhulen er tørr, føles protesene løsere. Det kan være behov for å bruke et festemiddel. Middelet må fjernes daglig før det legges på et nytt lag.

Slimhinnene blir tynnere som følge av strålebehandling, og det er lettere å få gnagsår fra proteser eller skarpe kanter på tennene. Noen kan etterhvert bli så såre at det kan være vanskelig å bruke protesene.

Gnagsår fra protese gir økt risiko for utvikling av osteoradionekrose. I slike tilfeller skal pasienten ikke bruke protesen før den er justert.

Hvis protesen ikke passer, eller ved nytilpassing, må tilpasning avventes til forholdene i munnulen har normalisert seg. Det tar som regel 4-6 uker etter siste strålebehandling.


Oppfølging

Observasjoner

  • Sårdannelse og eventuelt tegn på infeksjon i munnhulen
  • Smerter
  • Gapehøyden bør måles og vurderes jevnlig etter endt stråling, og der kjeveledd og tyggemuskler har vært med i strålefeltet bør pasienten instrueres i gapeøvelser for å opprettholde adekvat gapeevne.

Trygderefusjon

Det kreves ingen søknad eller forhåndsgodkjenning før tannbehandling kan igangsettes. Fra og med 1. januar 2008 er det den enkelte tannlege som er ansvarlig for å vurdere hvorvidt en pasient har krav på stønad i henhold av folketrygdloven §5–6.

  • Pkt 3. Pasienter som behandles for kreft i munnhulen, tilgrensende vev eller hoderegionen forøvrig har krav på trygderefusjon ved tannbehandling hvis sykdommen eller behandlingen av denne har ført til behov for tannbehandling.
  • Pkt. 4. Infeksjonsforebyggende tannbehandling i forbindelse med strålebehandling mot kjevene ved kreftsykdom dekkes av trygden. Hvis tenner må fjernes som ledd i den infeksjonsforebyggende behandlingen, dekkes også utgifter til nødvendig rehabilitering etter folketrygdens offentlige takster. Pasientene må som regel betale et mellomlegg til tannlegen utover de offentlige takster.
  • Pkt.10. Det kan ytes stønad til tannbehandling ved hyposalivasjon som ikke er forårsaket av strålebehandling mot kjever og spyttkjertler, men av legemiddelbruk eller sykdom som har medført økt kariesaktivitet. Stønad ytes da kun i de tilfeller der det foreligger dokumentasjon på hyposalivasjon over tid, minimum ett år. Unntak fra observasjonstiden på ett år kan gjøres der det foreligger svært forhøyet kariesaktivitet og dersom verdiene for ustimulert saliva er < 0,10 ml/minutt og for stimulert salvia er < 0,70 ml/minutt. Tannlegen kan utføre salviasekresjonstesten.

Tannlegen må kunne dokumentere vurderingene og pasientjournalen må inneholde alle relevante opplysninger. Onkolog eller behandlende lege må derfor skriflig informere tannlege/pasient om hva slags kreftbehandling den enkelte pasient skal få/har fått.


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017