Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Leverarterieembolisering


Fagansvarlig Eric Dorenberg
Radiolog
Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Levercellene får blod dels fra arteria hepatica og dels fra vena porta. Kreftcellene får blod hovedsakelig fra arteria hepatica. Ved å embolisere arteriene til svulsten med små partikler kan man hindre blodtilførselen til svulstvevet , og hele eller deler av svulsten nekrotiserer . De normale cellene i området overlever fordi de får blod også fra vena porta. Denne behandlingen egner seg spesielt dersom man har mange og store metastaser i leveren. Vanligvis emboliseres en av leverlappene av gangen.

Leverembolisering kan også vurderes for pasienter uten alvorlig symptomatologi, da prosedyren kan gjentas, men effekten tapes ved gjentatte emboliseringer av samme lapp, hovedsakelig på grunn av kolateraldannelse av arterier som ved senere prosedyrer vanskeliggjør effektiv embolisering av arterieforsyningen.

Prosedyren utføres av intervensjonsradiolog.

Behandlingen kan være aktuelt tidlig for å redusere tumormengde, eller senere når levermetastasene progredierer i størrelse tross annen behandling. Behandlingen har ofte symptomlindrende effekt, særlig hos dem som har hormonsymptomer som flushing og diaré. Man kan antageligvis oppnå en viss livsforlengende effekt ved behandlingen.

Indikasjoner

  • Multiple levermetastaser
  • Symptomgivende sykdom tross annen behandling

Kontraindikasjoner

Absolutte:

  • Sentral portvenetrombose

Relative:

  • Dårlig allmenntilstand
  • Enterobiliær anastomose (økt infeksjonsrisiko)
  • Lite gjenværende leverparenchym (fare for leversvikt)

Mål

  • Symptomlindring
  • Redusere mengde tumorvev i leveren

Utstyr

  • Angiografiutstyr (utstyr for røntgen med gjennomlysning)
  • Selektive katetere, mikrokatetere
  • Emboliseringsmateriale

Forberedelser

  • Leverutredning ved CT eller MR
  • Premedisinering (Sandostatin)

 


Gjennomføring

  • Kateteret skal føres inn i leveraterien via arteria femoralis.
  • Det settes lokalanestesi.
  • Arteria femoralis punkteres ved bruk av Seldingers teknikk: man punkterer arterien i nivå med caput femoralis, en ledesonde føres gjennom nålen, nålen fjernes og over ledesonden føres en introducerhylse i arterien.
  • Et kateter føres inn over guidewiren, og føres opp til leveren under gjennomlysning.
  • Det settes kontrastvæske for å visualisere leverarterien.
  • Det tas en angiografiserie med intraarteriell kontrast for mer eksakt visualisering og kartlegging.
  • Et mikrokateter føres så inn i kateteret. Emboliseringsmaterialet plasseres gjennom dette. Det brukes 150–200 mikron store polyvinylalkoholpartikler, som blandes ut i kontrastvæske før injeksjon.
  • Partiklene injiseres guidet av gjennomlysning. Mikrokateteret trekkes gradvis ut ettersom arteriene tettes til.
  • Til slutt kontrolleres resultatet med en oversiktsangiografi. Kateteret og hylsen trekkes ut, og innstikkstedet i lysken lukkes.
  • Emboliseringen kan vare fra 30 minutter opp til flere timer.

 


Oppfølging

Pasienten kontrolleres med CT eller MR, vanligvis 6 måneder etter prosedyren

Komplikasjoner

I dagene etter emboliseringen blir gjerne pasienten svært syk med høy feber, magesmerter og kvalme grunnet ødem i leveren et betydelige frislipp av nekrotisk materiale fra destruerte metastaser. Sykehusopphold på 1–2 uker etter prosedyren er vanlig.

Tilfeldig embolisering av arteria cystica kan føre til galleblærenekrose og peritonitt. Både disseksjon og trombosering av arteria hepatica communis kan forekomme.


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017