Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Hypokalsemi ved operasjon av skjoldbruskkjertelen


Fagansvarlig Lars H. Jørgensen
Thoraxkirurg
Rikshospitalet
Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Etter total thyroidektomi er det ikke uvanlig med symptomer på hypokalsemi i en kortere periode. Akutt hypokalsemi forekommer oftest de første postoperative døgnene.  

I noen tilfeller kan tilstanden bli permanent. Dersom hypokalsemi fortsetter mer en 1 år, har pasienten permanent postoperativ hypokalsemi.

Insidensen av permanent postoperativ hypokalsemi ligger på 0,5 - > 2 % avhengig av kirurgens erfaring og sykdommens lokale utbredelse. Ved reoperasjon er risikoen for postoperativ hypokalsemi betydelig større, og det er av den grunn viktig at det første inngrepet er radikalt.

Indikasjon

  • Postoperativt hypokalsemi

Mål

  • Normal kalsiumverdi

Bakgrunn

Årsakene kan være:

  • operasjonstraumet i seg selv, med ødem i området den første tiden etter inngrepet
  • karforsyning til parathyreoidea kan være skadet eller midlertidig nedsatt
  • parathyreoideakjertlene har vært vanskelig å identifisere og har blitt med i resektatet  

 


Forberedelser

Akutt postoperativ hypokalsemi er ofte en skremmende og traumatisk opplevelse for pasienten. Det er derfor viktig at pasienten informeres i før inngrepet.

Symptomer:

  • stikninger og nummenhet i ekstremitetene og ansiktet.
  • kramper kan forekomme ved alvorlig hypokalsemi.

Gjennomføring

Peroral kalsium foretrekkes. Dersom kalsiumbehandling startes på et tidlig tidspunkt, kan intravenøs behandling nesten alltid unngås.

Kalsiumtabletter/brusetabletter 500 mg x 1-8 (eventuelt flere) per dag. Det er liten risiko for overdosering med kalsiumtabletter.

Ved alvorlig hypokalsemi bør kalsium infusjon gis langsomt intravenøst. Noen behøver kalsiuminfusjon i flere døgn.

Mildere hypokalsemi

Kalsiumtabletter 500 mg 1-2 ved behov, eventuelt 6-8 (10) tabletter per døgn for å holde symptomene borte. Tett oppfølging inntil stabilitet.

Dersom symptomene varer mer enn 4 uker kan man vurdere å behandle med vitamin D-analog og kalsium 500 mg daglig, eventuelt mer ved behov.

Kalsium eventuelt tillegg av D-vitamin bør trappes ned gradvis. Det er viktig å ikke overbehandle. Ca2+ bør ligge ved nedre normalgrense, da dette stimulerer det gjenværende parathyreoideavev.


Oppfølging

Kontroll med ionisert kalsium, med 2 ukers mellomrom, inntil stabilt nivå. Ionsiert kalsium bør holdes ved nedre normalgrense, så den endogene stimuleringen på parathyreoida opprettholdes.

PTH bør måles hver 2 måned for parathyreoideafunksjonen,  Er PTH målbar i normalområdet og alle symptomer på hypokalsemi opphører, bør behandlingen forsøksevis stoppes, da parathyreoideakjertlene kan være restituert.

Permanent hypokalsemi

Ved permanent hypokalsemi har pasienten behov for livsvarig behandling med vitamin-D og et kontrollopplegg som innebærer regelmessig oppfølgning av kalsiumstatus.

Kalsium (ionisert eller albuminkorrigert) bør, når alt har stabilisert seg, kontrolleres hver 3.- 6. måned.

Kalsium og fosfatutskillelse i urinen bør følges. D-vitaminbehandling medfører fare for høy kalsiumutskillelse i nyrene og dermed risiko for utvikling av nyresykdom, særlig hvis s-kalsiumnivået ikke ligger lavt og hvis s-fosfatverdiene blir høye. Man bør prøve å holde D-vitamindoseringen lav, unngå høye fosfatverdier, og redusere renal utskillelse ved å gi mangnesiumtilskudd, thiasid eller fosfatbinder.


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017