Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Hydrocephalus


Fagansvarlig Ane Konglund
Lege i spesialisering
Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Hydrocephalus er en tilstand med økt mengde cerebrospinalvæske (CSF) og utspilling av hjernens naturlige hulrom, ventrikkelsystemet. Slik opphopning av CSF skyldes vanligvis et avløpshinder av de naturlige vannveiene.

Symptomene ved hydrocephalus er symptomer på forhøyet intrakranialt trykk (ICP).

Pasienter med mistenkt forhøyet ICP og barn med unormal hodeomkrets må vurderes med hensyn på behandling. Hydrocephalus er en viktig nevrokirurgisk tilstand som ubehandlet medfører betydelig morbiditet og mortalitet.

I mange tilfeller løses ikke problemet med behandling av grunnsykdommen, og pasienten må ha avlastning av CSF.

Behandlingsalternativer ved hydrocephalus:

  • Kirurgisk fjerning av svulst
  • Ventrikulocisternostomi
  • Shunt

Ventrikulocisternostomi

Ikke-kommuniserende hydrocephalus med intakt resorbsjonsapparat kan blant annet skyldes:

  • ekspansive prosesser i vannveiene, for eksempel intraventrikulære svulster
  • ekspansive prosesser utenfor vannveiene, for eksempel paraventrikulære svulster omkring 3. ventrikkel eller i bakre skallegrop

Man forsøker å omgå blokkaden (svulsten) ved å lage en ventrikulocisternostomi, altså kommunikasjon mellom ventrikkel og cisternerom, slik at væsken når frem til resorpsjonsområdene på hjernens overflate.

Ved hjelp av endoskopisk teknikk (kikkhullsteknikk) lages et hull (stomi) i gulvet av 3.hjerneventrikkel (endoskopisk 3.ventrikkelstomi). CSF vil da flyte til de basale sisterner, og til hjernes overflate og dens resorpsjonsapparat. Derved kan hinder i for eksempel akvedukten omgås, og shuntbehandling unngås.

Omkring 70 % av pasienter med ikke-kommuniserende hydrocephalus vil ha effekt av et slik inngrep.

Shunt

Kommuniserende hydrocephalus med sviktende resorbsjonsapparat kan blant annet skyldes:

  • økt venetrykk på grunn av svulster som invaderer venesinus, for eksempel meningeomer

Ved hjelp av et shuntsystem vil  man å føre CSF ut av hjernen, og avlede til et alternativt resorpsjonsapparat.

Shunt er et silikonrørsystem med ventil, som leder CSF til bukhinnen (ventriculoperitoneal shunt) eller blodbanen (ventriculoatrial shunt).

 

Indikasjoner

  • Avløpshinder i form av svulst i de naturlige vannveiene (ikke-kommuniserende hydrocephalus)
  • Hinder i form av svulst i avløpet til venesiden (kommuniserende hydrocephalus)

Mål

  • Oppnå normalisering av det intrakraniale trykket og sirkulasjonen av CSF

Utstyr

Tredje ventriculocisternostomi 

  • Ventrikulostomi brikke 
  • Endoskopi brikke
  • Høyhastighets drill
  • Skjerm for bildeoverføring

Implantasjon av ventriculoperitonealt shuntsystem  

  • Shuntbrikke
  • Høyhastighetsdrill
  • Shuntsystem (ulike typer)  

Forberedelser

Tredje ventriculocisternostomi  

  • Det gis narkose.
  • Pasienten legges i ryggleie.
  • Hodet fikseres.

Implantasjon av ventriculoperitonealt shuntsystem

  • Det gis narkose.
  • Pasienten legges i ryggleie med putestøtte under hode/skulder.
  • Om ikke kontraindisert legges shuntsystemet på høyre side av pasienten for å unngå dominante hemisfære.

Gjennomføring

Tredje ventriculocisternostomi

  • Det gis infeksjonsprofylakse.
  • Det legges et lite hudsnitt frontalt høyre side.
  • Det lages et lite borrehull, og man åpner dura.
  • Man fører forsiktig inn endoskopet til man er i ventrikkelsystemet.
  • Man visualiserer foramen av Monroi.
  • Skopet flyttes kaudalt til man ser bunnen av 3.ventrikkel.
  • Det lages hull på ventrikkelgulvet ved forsiktig manipulering, og man utvider til en ser god flow.
  • Hudsnitt lukkes tett i to lag.

Implantasjon av ventriculoperitonealt shuntsystem

  • Det gis infeksjonsprofylakse.
  • Det legges et buet hudsnitt frontalt høyre side.
  • Det lages et lite borrehull og dura åpnes.
  • Man fører inn et ventrikkelkateter  til cirka 5,5 cm eller til man er i ventrikkelsystemet.
  • Det tas prøver av spinalvæske til biokjemiske undersøkelser og bakteriologisk dyrkning.
  • Det lages et lite hudsnitt i midtlinje av buk, vel to fingerbredder under brystbenet, og åpner lagvis til fri bukhule.
  • Bukkateter og shuntventil  tunneleres mellom de to incisjonene. Det kan være nødvendig med et hjelpesnitt bak øret.
  • Ventrikkelkateteret kobles til fraførende system, og bukkateteret legges på plass i fri bukhule.
  • Alle tre hudsnitt lukkes lagvis.

Oppfølging

Tredje ventriculocisternostomi

  • Tromboseprofylakse gis etter avdelingens retningslinjer inntil mobilisering.
  • Blodprøver inkludert elektrolytter tas første postoperative døgn.
  • Pasienten kan gradvis mobiliseres over 1–2 dager.
  • Suturer fjernes etter cirka 12 dager. Det er viktig å unngå lekkasje.
  • MR-kontroll tas kun ved manglende klinisk fremgang, og man ønsker da å se flow i stomien.
  • Pasienten utskrives til lokalsykehus 1–2 dager etter operasjon, avhengig av klinisk forløp.

Implantasjon av ventriculoperitonealt shuntsystem

  • Tromboseproflyakse gis rutinemessig inntil mobilisering.
  • Pasienten har flatt eller delvis flatt sengeleie første 1–2 dagene, deretter gradvis mobilisering.
  • Suturer fjernes etter 10–12 dager. Det er viktig å utelukke sårinfeksjon.
  • CT-kontroll tas ved poliklinisk oppfølging etter 2 måneder.
  • Pasienten utskrives vanligvis til lokalsykehus 2–3 dager etter operasjon, avhengig av klinisk forløp.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017