Kvalmebehandling til barn som får cytostatikabehandling

Fagansvarlig Anne Grete Bechensteen
Barneonkolog dr.med.
Ullevål
Oslo Universitetssykehus HF

Generelt

De fleste cytostatika er emetogene i større eller mindre grad og kan gi barnet kvalme, brekninger og oppkast. Det finnes i dag effektive antiemetika som har redusert problemene betraktelig. 

Det skilles mellom akutt kvalme som oppstår de første 24 timene i forbindelse med kur, og forsinket kvalme som oppstår senere enn 24 timer etter kur.

Blant de mest brukte cytostatica til barn kan først og fremst cisplatin, procarbazin og ifosfamid gi forsinket kvalme og brekninger.

Indikasjon

• Cytostatikaindusert kvalme og brekninger.

Mål

• Forebygge og hindre cytostatikaindusert kvalme og brekninger.

 

 

Definisjoner

Forskjellige typer cytostatika gir ulik grad av kvalme. Barn reagerer forskjellig på kurer, noen blir mer kvalme enn andre. 

Emetisk effekt av ulike cytostatika 

Liten emetisk aktivitet	Antiemetisk regime
Vinkristin/vinblastin	Vanligvis ingen antiemetisk behandling  nødvendig, men det er store individuelle forskjeller.
Metotrexate (standarddose)
Doxorubicin
Bleomycin
Etoposid
Moderat emetisk aktivitet	Antiemetisk regime
Cytarabin høydose (> 1 g/m2)	Ondansetron Eventuelt granisetron eller tropisetron Eventuelt antihistamin
Actinomycin D
Melfalan
Procarbazin
Doxorubicin (> 50 mg/m2)
Metotrexate høydose (≥ 5 g/m2)
Høy emetisk aktivitet	Antiemetisk regime
Cisplatin	Ondansetron/granisetron/tropisetron Antihistamin Dexametason Eventuelt metoklopramid (obs. ekstrapyramidable bivirkninger, spesielt hos små barn)
Ifosfamid høydose (> 1 g/m2)
Cyklofosfamid høydose (> 1 g/m2)
Dacarbazin (DTIC)
Carboplatin
Lomustin (CCNU)

Alle regimer med cisplatin eller moderat emetogene cytostatika i høye doser regnes som høyemetogene.

Forberedelser

Informer barnet og foreldrene om antiemetisk profylakse og behandling som vil bli gitt. Det er flere alternativer dersom den antiemetiske profylaksen ikke er tilstrekkelig.

Gjennomføring

Antiemetisk behandling bør startes før cytostatikabehandling.

• Ved moderat emetisk aktivitet – gi ondansetron intravenøst eller peroralt 15–30 minutter før kurstart og deretter 2–3 ganger daglig. Tropisetron kan gis x 1 per dag til barn > 10 år.
• Ved høy emetisk aktivitet – gi ondansetron intravenøst 15 minutter før kurstart. Gjenta etter 2–4 timer, deretter hver 8. time. Dexametason gis sammen med første ondansetrondose (kun en gang).
• I spesielle tilfeller kan man i tillegg prøve:
• desklorfeniramin intravenøst eller peroralt
• promethazin intravenøst eller peroralt
• diazepam peroralt, evetuelt intravenøst  x 2–3 ganger daglig
• metoklopramid intravenøst eller peroralt. Obs. ekstrapyramidale bivirkninger!
• chlorpromazin peroralt 
• Ved sterk kvalme bør antiemetika gis regelmessig til dagen etter cytostatikabehandlingen er avsluttet.
• Ved cytostatika  som gir forsinket kvalme, forlenges den antiemetiske behandlingen til 3–5 dager etter avsluttet cytostatikabehandling.
• God hydrering kan hjelpe til å lindre plagene.

Oppfølging

Observere barnet med tanke på obstipasjon.

Ondansetron kan ha obstiperende effekt, og barnet bør få laksantia profylaktisk ved flere dagers bruk av ondansetron.