Kvalmebehandling til barn som får cytostatikabehandling
Fagansvarlig Anne Grete Bechensteen
Barneonkolog dr.med.
Ullevål
Oslo Universitetssykehus HFGenerelt
De fleste cytostatika er emetogene i større eller mindre grad og kan gi barnet kvalme, brekninger og oppkast. Det finnes i dag effektive antiemetika som har redusert problemene betraktelig.
Det skilles mellom akutt kvalme som oppstår de første 24 timene i forbindelse med kur, og forsinket kvalme som oppstår senere enn 24 timer etter kur.
Blant de mest brukte cytostatica til barn kan først og fremst cisplatin, procarbazin og ifosfamid gi forsinket kvalme og brekninger.
Indikasjon
Mål
Definisjoner
Forskjellige typer cytostatika gir ulik grad av kvalme. Barn reagerer forskjellig på kurer, noen blir mer kvalme enn andre.
Emetisk effekt av ulike cytostatika
|
Liten emetisk aktivitet
|
Antiemetisk regime
|
Vinkristin/vinblastin |
Vanligvis ingen antiemetisk behandling
nødvendig, men det er store individuelle forskjeller. |
Metotrexate (standarddose) |
Doxorubicin |
Bleomycin |
Etoposid |
Moderat emetisk aktivitet |
Antiemetisk regime |
Cytarabin høydose (> 1 g/m2) |
Ondansetron
Eventuelt granisetron eller tropisetron
Eventuelt antihistamin
|
Actinomycin D |
Melfalan |
Procarbazin |
Doxorubicin (> 50 mg/m2) |
Metotrexate høydose (≥ 5 g/m2) |
Høy emetisk aktivitet |
Antiemetisk regime |
Cisplatin |
Ondansetron/granisetron/tropisetron
Antihistamin
Dexametason
Eventuelt metoklopramid (obs. ekstrapyramidable bivirkninger, spesielt hos små barn)
|
Ifosfamid høydose (> 1 g/m2) |
Cyklofosfamid høydose (> 1 g/m2) |
Dacarbazin (DTIC) |
Carboplatin |
Lomustin (CCNU) |
Alle regimer med cisplatin eller moderat emetogene cytostatika i høye doser regnes som høyemetogene.
Forberedelser
Informer barnet og foreldrene om antiemetisk profylakse og behandling som vil bli gitt. Det er flere alternativer dersom den antiemetiske profylaksen ikke er tilstrekkelig.
Gjennomføring
Antiemetisk behandling bør startes før cytostatikabehandling.
- Ved moderat emetisk aktivitet – gi ondansetron intravenøst eller peroralt 15–30 minutter før kurstart og deretter 2–3 ganger daglig. Tropisetron kan gis x 1 per dag til barn > 10 år.
- Ved høy emetisk aktivitet – gi ondansetron intravenøst 15 minutter før kurstart. Gjenta etter 2–4 timer, deretter hver 8. time. Dexametason gis sammen med første ondansetrondose (kun en gang).
- I spesielle tilfeller kan man i tillegg prøve:
- desklorfeniramin intravenøst eller peroralt
- promethazin intravenøst eller peroralt
- diazepam peroralt, evetuelt intravenøst x 2–3 ganger daglig
- metoklopramid intravenøst eller peroralt. Obs. ekstrapyramidale bivirkninger!
- chlorpromazin peroralt
- Ved sterk kvalme bør antiemetika gis regelmessig til dagen etter cytostatikabehandlingen er avsluttet.
- Ved cytostatika som gir forsinket kvalme, forlenges den antiemetiske behandlingen til 3–5 dager etter avsluttet cytostatikabehandling.
- God hydrering kan hjelpe til å lindre plagene.
Oppfølging
Observere barnet med tanke på obstipasjon.
Ondansetron kan ha obstiperende effekt, og barnet bør få laksantia profylaktisk ved flere dagers bruk av ondansetron.