Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Transuretral reseksjon av blære (TUR-B)


Fagansvarlig Bjørn Brennhovd
Urolog
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

For alle pasienter med påvist urotelkreft i blæren vil en transuretral reseksjon (TUR-B) være initialbehandling uansett tumorstadium.

Ved alle primær- og residivtumorer skal det gjøres en TUR-B med målsetning å få tumorvev til histopatologisk vurdering for bestemming av tumortype (WHO-grad) og pT-klassifisering. I denne diagnostisering-/behandlingsprosedyren er det et krav at underliggende blæremuskulatur er med i vevsprøvene fra tumorområdet. Alle tumorer skal fjernes og eventuelle suspekte områder i mukosa biopseres for seg. Basis fra reseksjonssåret med omliggende mukosa skal elektrokoaguleres. Etter at alt synlig tumorvev er skåret ut og avgrensningsbiopser tatt, er det idag vanlig å avslutte inngrepet med å instillere et cytostatisk medikament i blæren (epirubicin, adriamycin) for å redusere residivtumorer.

Patologen som undersøker preparatet vil beskrive tumortype (WHO-grad) og tumors infiltrasjonsdybde (pT-stadium). Hvis kT-stadium ≤ 1, pT-stadium ≤ 1, WHO-grad ≤ 2 er den kirurgiske primærbehandlingen ferdig. Finnes multiple tumorer i blæren skal disse fjernes, eventuelt koaguleres. Denne typen pasienter har høy risiko for residiv og det bør vurderes instillasjon av BCG i blæren (BCG-skyllinger).

Viktige momenter ved prosedyren

  • Under anestesi skal det gjøres bimanuell palpasjon. Denne kan med fordel gjøres både før og etter, men alltid etter reseksjonen. Formålet er å identifisere palpable oppfylninger i relasjon til blæren, og om disse er fikserte eller bevegelige i forhold til bekkenveggen. Etter reseksjonen vil en palpabel tumor øke sannsynligheten for at muskelinfiltrerende tumor (≥ T2) foreligger.
  • Reseksjonen må gjennomføres slik at tumors relasjon til blæren kan bedømmes, og at tumorvevet bevares best mulig for histologisk bedømmelse. Ved å ta store nok biter og minimalisere skjærestrømstyrken kan varmeskade av representative tumorområder unngås. Overfladisk og dyp del av en klinisk infiltrerende tumor skal reseseres hver for seg og sendes til histologisk undersøkelse som separate prøver.
  • I tillegg til selve tumorreseksjonen skal det tas biopsier av eventuelle suspekte slimhinneområder. Ved mistanke om klinisk infiltrerende tumor i blærehalsnivå og/eller cancer in situ (TIS) vil biopsi av pars prostatica urethrae helt ned til colliculus, fortrinnsvis med reseksjonsslynge, være indisert. Denne typen biopsi skal også tas om det planlegges cystektomi med ortotopt blæresubstitutt som den videre behandling.
  • Det er kontraindisert med tilfeldige blærebiopsier hos pasienter med solitære papillomatøse tumorer, da slik biopsi ikke vil gi tilleggsinformasjon. Det kan også være fare for at biopsilesjoner av mucosa kan være lokalisasjon for implantasjon av celler fra selve tumor.
  • Ved papillære overfladiske tumorer anvendes en enkeltinstillasjon av cytostatika umiddelbart etter TUR-B. 

Indikasjoner

  • Behandling av overfladiske tumorer (TIS, Ta, T1)
  • Palliativ behandling av T4b/metastatiske tumorer

Mål

  • Kurativ behandling
  • Palliativ behandling

 


Utstyr

  • Cystoskopisett
  • Resektoskop nummer 24 eller 27  
  • Optikk 30¤
  • Evakuator
  • 3-veis kateter nr 20
  • Lyskilde
  • Lysledning
  • Diatermiledning
  • Diatermi
  • Diatermiplate med ledning

Forberedelser

  • Pasienten informeres om at det er vanlig med noe blod og koagler i urinen de første dagene etter inngrepet
  • Urin stix - ved utslag gis antibiotikaprofylakse
  • Premedikasjon etter liste
  • Pasient i benholdere
  • Diatermiplate settes på låret
  • Steril vask og oppdekning

Gjennomføring

  • Sett Xylocain® gel i urinrør.
  • Før resektoskopet inn via urinrøret og inn i urinblæren.
  • Inspiser blæren for patologiske funn.
  • Reseser vev/overfladiske tumorer i blæren ved hjelp av en strømførende slynge . Vevsbitene blir værende inne i blæren og sårflatene vil blø, det er derfor nødvendig med skylling i arbeidsområdet. Når blæren blir full av skyllevæske trekkes reseksjonsinstrumentet ut av resektoskopet for å slippe væsken ut. Alternativt kan det benyttes et suprapubisk kateter for å gi kontinuerlig drenering.
  • Koaguler eventuelle blødninger kontinuerlig.
  • Tøm blæren for resesert vev og koagler ved hjelp av evakuator .
  • Kontroller hemostase.
  • Legg inn 3-veis kateter for kontinuerlig gjennomskyll.

Oppfølging

Postoperativt ligger pasienten med gjennomskyll i 3-veis kateter.

  • Skylleveæsken/urinen observeres
    • Mengde
    • Farge
    • Koagler
  • Hastigheten på gjennomskyllingen reguleres etter hvor blodig væsken er
  • Ved stopp på grunn av koagler skylles manuelt med katetersprøyte og Natriumklorid 9 mg/ml
  • Vanligvis stoppes gjennomskyllingen dagen etter inngrepet, men er avhengig av hvor mye det blør. Stoppes etter samråd med lege.
  • Seponer kateteret etter samråd med lege
  • Observer etter seponering
    • At spontanurin kommer i gang
    • Vannlatningsmønster etter inngrepet
  • Scanning av resturin og flowmetri utføres før hjemreise

Kort tid etter gjennomgått TUR-B kan pasienten vanligvis reise hjem, men det må informeres om at det først er etter histologisvaret man vet om primærbehandlingen kan avsluttes. Histologisvaret kan ofte vise usikre reseksjonrender til sidene (avgrensingbiopsier) eller i dypet under tumor. Hvis dette er tilfelle må pasienten gjennomgå en ny TUR-B for å ta nye biopsier, både til sidene og i dypet. Først når pasienten er erklært tumorfri er vedkommende klar for å gå over til kontrolloppfølging. Pasienten skal informeres om at sykdommen kan komme tilbake etter mange år og at tumortypen (grad) kan endre seg ved residiver. Har man først en gang fått påvist urotelkreft finnes sannsynligvis en livslang risiko for utvikling av nye tumorer, størst er faren ved høy malignitetsgrad.

Kontroll

Kontroll med cystoskopi etter 3 måneder på urologisk poliklinikk.

 

 


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017