Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Radikal cystektomi med anleggelse av Brickerblære


Fagansvarlig Bjørn Brennhovd
Urolog
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Radikal cystektomi er standardbehandling når det gjelder muskelinfiltrerende urotelkreft i blæren. Inngrepet er også aktuelt ved enkelte høyrisikogrupper av overfladisk kreft. 

Anleggelse av Brickerblære (kutan ureteroileostomi ad modum Bricker) kan gjøres med åpen kirurgi eller robotassistert laparoskopisk. Ved Oslo universitetssykehus gjøres 50 % robotassistert laparoskopisk.

Et ileumstykke på cirka 25 cm anvendes som utløpsrør for urinen. Ureteres anastomoseres til oral ende av ileumsegmentet. Den anale enden legges fram som en (inkontinent) stomi, oftest i høyre fossa iliaka. Urinen vil kontinuerlig løpe ut av stomien og samles opp i en urostomipose. En ideell stomi er cirka 2 cm høy. Dette sikrer at posen blir lett å sette på, at urinen ikke siver ut på huden under posen med hudproblemer til følge og at posen eventuelt skulle løsne på grunn av dette.

Indikasjoner

  • T1-tumor med dyp invasion av lamina propria
  • T1-tumorer med ledsagende karsinoma in situ
  • Ekstensive T1-tumorer
  • Residiverende T1-tumorer
  • Muskelinfiltrerende urotelkreft i blæren uten påvisbare lymfeknute- eller fjernmetastaser

Mål

  • Kurativ behandling
  • Palliativ behandling ved store lokale plager fra urinblæren der hvor det finnes metastaser til skjelett eller lymfeknuter

Utstyr

  • Kirurgisk laparatomibrikke
  • Bookwalters hake  
  • Pigtailkatetere Ch. 7–9, 2 stykker
  • Eventuelt robot

 

 


Forberedelser

Preoperativ forberedelse av pasient

  • Antibiotikaprofylakse
  • Tromboseprofylakse  
  • Preoperativ hårfjerning for abdominalsnitt

 Preoperativ klargjøring på operasjonsstue

  • Bordtopp i forhold til pasient og inngrep (gyn-bord til kvinner)
  • Eventuelt skinne
  • Diatermi
  • Sug
  • Innleggelse av foleykateter

Dekkemetode

  • Menn: firkantdekking, penis fri
  • Kvinner: rygg/benholdere

Gjennomføring

  • Ved hjelp av langt midtlinjesnitt gjøres åpning av buken eller man gjør operasjonen med robot med fjerning av urinblære og lymfeknuter før man gjør urinavledning.
  • Lokaliser urinledere og sett disse av ned mot blæren på begge sider
  • Peritoneum åpnes omkring blæren
  • Gå så i midltlinjen og finn sjiktet mellom blære og rektum  
  • Deler sideligamenter med klips
  • Gå fortil og åpne endopelvine bekkenfascie

Fjerning av hovedpreparatet

  • Hos menn frigjøres forsiktig nevrovaskulære bundel på hver side av prostata fra prostata ved hjelp av en skarp saks, og det bør tilstrebes nervebesparende teknikk for å bevare mest mulig ereksjonsevne 
  • Hos kvinner tilstrebes å bevare mest mulig lengde av skjeden
  • Gå så bak mot urinblæren - hold litt god margin inntil preparatet er løsnet

  Kutan ureteroileostomi ad modum Bricker

  • Sjalt ut et tynntarmsegment, cirka 30 cm langt
  • Anlegg en Wallace – anastomose mellom urinledere og proksimale del av segmentet
  • Anlegg deretter en vanlig eversjons-ileostomi
  • Legg opp pigtailkatetere til nyrebekken begge sider
  • Gjenopprett tarmkontinuiteten med en side-til-side anastomose med klipsmaskin, eventuelt forsterke med suturer
  • Sjekk at anastomosene faller pent uten stramming og at det er pen farge på alle tarmavsnitt
  • Legg ned vakumdren og legg pigtailkateterene ut
  • Lukk buken med monofilamentær fortløpende sutur
  • Preparat til histologi

Oppfølging

Postoperative observasjoner

  • Sirkulasjon i stomien
  • Suturer, bandasje og huden omkring stomien
  • Urindrenasje
  • Vakumdren seponeres etter forordning
  • Pigtailkateterne fjernes 10. postoperative dag
  • Suturer i operasjonssåret fjernes 12–14 dager postoperativt (hos egen lege)

Opplæring

2. postoperative dag startes opplæring i stomistell. Gjøres så hver dag/annen hver dag alt etter hvilket behov pasienten har. Pasienten skal beherske stomistell ved utskrivning.

Anbefalt kontrollregime

Kontroll hos spesialist 3 og 6 måneder etter inngrepet. Deretter kontroller med 6 måneders intervall over en periode på 5 år. Etter 5 år kan videre oppfølging overtas av fastlege.

Kontrollene bør innbefatte

  • Klinisk undersøkelse med palpasjon av abdomen og transrektal eksplorasjon
  • Blodprøver: Hb, Kreatinin, ALP, venøs syre-base-bestemmelse (bør følges spesielt nøye ved tendens til stigende kreatinin), Vitamin B12 (følges fra 2 år)
  • Røntgen toraks (etter 2 år x 1 årlig)
  • CT-urografi gjøres etter 3 måneder og 1 år. Om disse er tilfredsstillende gjøres CT-urografi senere mer på indikasjon (hematuri, klinisk UVI, flankesmerter). Noe mer liberal med CT-urografi ved TIS. For overvåking av hydronefroseutvikling er ultralyd nyrer et alternativ.
  • Urin til cytologi

 


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017