Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Kolon reseksjon


Fagansvarlig Stein Gunnar Larsen
Spesialist i gastroenterologisk kirurgi dr.med.
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

De vanligste inngrep ved tykktarmskreft er:

  • Sigmoid reseksjon
  • Høyresidig hemikolektomi
  • Venstresidig hemikolektomi

Endel prinsipper ved kolonreseksjon vises i filmen.

Sigmoid reseksjon

Sigmoideum er den hyppigste lokalisasjon for kreft i tykktarm. Genetisk synes sigmoideumkreft å være lik kreft i venstre del av tykktarm. Lymfogen spredning skjer langs sigmoideum karene. For å fjerne disse, gjøres en sigmoideumreseksjon.

Sigmoid med sitt mobile krøs er vanligvis lett å mobilisere. Sigmoideumreseksjon egner seg derfor godt som laparoskopisk prosedyre.

Det gjøres svært få sigmoideumreseksjoner ved Radiumhospitalet.

Høyresidig hemikolektomi

Høyresidig tykktarmskreft forekommer omtrent halvparten så ofte som kreft i sigmoideum, og er den nest hyppigste lokalisasjonen for kreft i tykktarmen.

Genetiske endringer i kreftcellene i form av mikrosatelitt instabilitet forekommer relativt hyppig. Disse svulstene har ofte en noe bedre prognose enn kreft uten disse endringene. Lymfogen spredning skjer langs ileocolica karene. For å fjerne disse gjøres høyresidig hemikolektomi.

Venstresidig hemikolektomi

Kreft i venstre kolon forekommer langt sjeldnere enn høyresidig tykktarmskreft.

Genetisk viser venstresidig tykktarmskreft relativt hyppig kromosom instabilitet. Lymfogen spredning skjer langs colica sinistra karene. For å fjerne disse gjøres venstre sidig hemikolektomi.

Indikasjoner

  • Operabel tykktarmskreft 
  • Palliasjon ved blødning, tarmstenose eller fistel hos pasienter med relativt lang forventet levetid, på tross av fjernmetastaser

Mål

  • Kurasjon
  • Palliasjon dersom pasienten har relativt lang forventet levetid på tross av fjernmetastaser

Utstyr

  • Laparotomibrikke

  • Bookwalters selvholdende hake

  • Stapelinstrumenter: tverrstapling  / lukke-dele

Forberedelser

  • Preoperativ tarmtømming gjøres ikke, da det ikke bedrer hverken frekvens av anastomoselekkasje eller infeksjon.
  • Tromboseprofylakse.
  • Antibiotikaprofylakse.
  • Epiduralkateter legges for postoperativ smertebehandling.
  • Pasienten legges i ryggleie på operasjonsbordet.
  • Operasjonen utføres i narkose.

Gjennomføring

Sigmoid reseksjon

  • Det legges vanligvis et midtlinjesnitt, som svinges til høyre for umbilicus.
  • Karene lokaliseres ved avgangen fra arteria mesenterica inferior, og deles.
  • Peritoneum spaltes lateralt for kolon descendens, og tarmen mobiliseres forbi venstre kolonfleksur.
  • Sigmoideum mobiliseres fra laterale tilheftninger. Delingen gjøres helst med staple-deleinstrument som reduserer søl av tarminnhold.
  • Det gjøres anastomose mellom kolon desendens og øvre rektum. Skjøten håndsys eller stiftes.
  • Abdomen skylles med cytotoksisk løsning dersom det er mulighet for peritoneal gjennomvekst, eller det har vært peroperativt søl av tarminnhold.
  • Abdomen lukkes.
  • Dren legges kun ved fare for anastomoselekkasje eller blødning.

Høyresidig hemikolektomi

  • Det gjøres vanligvis midtlinjesnitt, som svinges til høyre for umbilicus. Eventuelt legges tverrsnitt kranielt for umbilicus gjennom musculus rectus abdominis.
  • Karene oppsøkes ved avgangen fra arteria mesenterica superior og deles.
  • Peritoneum spaltes lateralt for cøkum og kolon ascendens, og tarmen mobiliseres forbi arteria colica media.
  • Ileum deles cirka 10 cm fra cøkum, transversum deles ved arteria colica media. Delingen gjøres eventuelt med staple-dele-instrument, som reduserer søl av tarminnhold.
  • Det gjøres anastomose mellom ileum og kolon transversum, enten som håndsydd eller med stifteapparat.
  • Abdomen skylles med cytotoksisk løsning dersom det er mulighet for peritoneal gjennomvekst, eller ved peroperativt søl av tarminnhold.
  • Abdomen lukkes.
  • Dren legges kun ved fare for anastomoselekkasje eller blødning.

Venstresidig hemikolektomi

  • Det gjøres vanligvis midtlinjesnitt, som svinges til høyre for umbilicus.
  • Karene oppsøkes ved avgangen fra arteria mesenterika inferior og deles.
  • Peritoneum spaltes lateralt for kolon descendens og tarmen mobiliseres forbi venstre kolonfleksur.
  • Sigmoideum mobiliseres fra laterale tilheftninger. Delingen gjøres helst med staple-dele-instrument som reduserer søl av tarminnhold.
  • Det gjøres anastomose mellom kolon transversum og sigmoideum, enten som håndsydd eller med stifteapparat.
  • Abdomen skylles med cytotoksisk løsning dersom det er mulighet for peritoneal gjennomvekst, eller ved peroperativt søl av tarminnhold.
  • Abdomen lukkes.
  • Dren legges ved fare for anastomoselekkasje eller blødning.



Oppfølging

  • Pasienten mobiliseres om kvelden operasjonsdagen, eventuelt neste dag.
  • Pasienten kan begynne å drikke og spise 1. postoperative dag.
  • Et eventuelt dren fjernes når det ikke lengre kommer friskt blod, vanligvis 2.–3. dag.
  • Blærekateter fjernes første postoperative dag, eller når pasienten mobiliseres.
  • Epiduralkateteret fjernes vanligvis 2.–3. dag, og pasienten får perorale analgetika.
  • Pasienten utskrives etter cirka en uke.

Komplikasjoner

Tidlige

  • Ved reseksjon av tykktarm er postoperativ mortalitet sjelden.
  • Kardiopulmonale komplikasjoner er avhengig av pasientens allmenntilstand, inngrepets varighet og skånsomhet.
  • Anastomoselekkasje kan forekomme.

Sene

  • Ventralhernier i abdominalsåret forekommer.
  • Postoperativ ileus er angitt hos cirka 5 %.
  • Ved høyresidig hemikolektomi kan avføringensmønsteret bli mer hyppig og konsistensen bløtere, men det er sjelden av klinisk betydning.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017