Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Hartmanns operasjon ved kreft i tykk-/endetarm


Fagansvarlig Stein Gunnar Larsen
Spesialist i gastroenterologisk kirurgi dr.med.
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Hartmanns operasjon kan benyttes dersom forholdene ikke ligger til rette for anastomose, og når det samtidig ikke er nødvendig å fjerne bekkenbunnen med analkanalen. Hartmanns operasjon gjøres også dersom pasienten har dårlig analsfinkterfunksjon, eller allmenntilstanden er for dårlig til å tåle en eventuell anastomoselekkasje.

Prosedyren brukes sjelden ved lokalisert primærkreft, og er som oftest et sekundærvalg.

Indikasjoner

  • Kreft i endetarm
  • Kreft i sigmoideum

Mål

  • Kurasjon
  • Unngå skade på autonome bekkennerver
  • Redusere operasjonstiden ved å ikke fjerne analkanalen
  • Unngå forsinket tilheling i perineum, som ved rektumamputasjon
  • Palliasjon dersom pasienten har lang forventet levetid på tross av metastaser

Utstyr

  • Laparatomibrikke
  • Stapelinstrumenter: tverrstapling  / lukke-dele
  • Operasjonsbord med regulerbare benholdere

Forberedelser

  • Plassering av stomien avmerkes på huden.
  • Pasienter, hvor det planlegges mulig anastomose i endetarmen, tømmes med stor tømming.
  • Tromboseprofylakse.
  • Antibiotikaprofylakse.
  • Epiduralkateter legges for postoperativ smertebehandling.
  • Blærekateter.
  • Pasienten legges flatt i benholdere på operasjonsbordet slik at bena kan løftes uten besvær, hvis anastomose ikke kan utelukkes preoperativt.
  • Operasjonen utføres i narkose.

Gjennomføring

Disseksjon

Disseksjonen utføres som ved total mesorektal eksisjon.

  • Midtlinjesnitt fra symfysen forlenges normalt på høyre side av umbilicus.
  • Kolon sigmoideum løsnes fra adheranser lateralt.
  • Karene fra reseksjonsstedet følges til arteria mesenterica inferior. Denne deles perifert for avgangen av arteria colica sinistra.
  • Øvre reseksjonsnivå identifiseres, og tarmen deles med staple- deleinstrument.
  • Peritoneum spaltes på begge siden av endetarmen. Det perimesorektale plan følges baktil, på sidene og fortil bak vesiklene og prostata. Eventuelt følges det perimesorektale plan fra vagina helt til bekkenbunnen dersom tumor sitter mindre enn 12 cm fra analåpningen, eller den følges 5 cm nedenfor tumor dersom den ligger mer enn 12 cm opp.
  • De sympatiske nervi hypogastrici identifiseres om mulig på bekkenveggen .
  • Det parasympatiske plexus pelvicus er ofte vanskelig å identifisere på bekkenveggen.
  • Om mulig lukkes tarmen minst 1 cm nedenfor svulsten, og den distale enden skylles med destillert vann for å fjerne svulstceller i tarmlumen.
  • En ny staplerekke legges i ønsket nivå, og tarmen deles mellom staplerekkene.

Rekonstruksjon

  • Sigmoideostomi legges på avmerket plass i venstre rectus skjede. 
  • Sugedren legges ned i bekkenet.
  • Abdomen lukkes.

Oppfølging

  • Pasienten mobiliseres så tidlig som mulig.
  • Pasienten kan begynne å drikke og spise 1. postoperative dag.
  • Dren fjernes når det ikke lengre kommer friskt blod, vanligvis 2.–3. dag.
  • Blærekateter fjernes etter cirka en uke, da inngrepet ofte gir forbigående blæreparese.
  • Epiduralkateter fjernes vanligvis 2.–3. dag, og pasienten får perorale analgetika.

Komplikasjoner ved kirurgi

Tidlige

  • Kardiopulmonale komplikasjoner er avhengig av pasientens allmenntilstand, inngrepets varighet og skånsomhet.
  • Det kan oppstå komplikasjoner som ved stomi.
  • En eventuell infeksjon i bekkenet kan perforere rektumstumpen, og tømme seg gjennom denne.

Skade av de autonome nerver i bekkenet kan gi:

  • blæreparese, oftest forbigående
  • ereksjons- og ejakulasjonsproblemer
  • tørr skjede

Sene

  • Ventralhernier i abdominalsåret og peristomale hernier forekommer .
  • Postoperativ ileus er angitt hos cirka 5 % uavhengig av strålebehandling.
  • Stomalprolaps forekommer relativt sjelden.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017