Splenektomi

Fagansvarlig Stein G. Larsen
Spesialist i gastroenterologisk kirurgi dr.med.
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Splenektomi ble tidligere utført for å avklare affeksjon av milten hos pasienter med lymfom. Nyere bildediagnostikk, spesielt bruk av ultralydundersøkelse, gjør at denne prosedyren i dag er unødvendig. I stedet gis cytostatika. Ved miltaffeksjon ved behandlingsstart vil man allikevel i en del tilfeller vurdere splenektomi etter avsluttet medikamentell behandling. Dette gjøres for å avklare om det fortsatt foreligger restsykdom. Samtidig er inngrepet et godt alternativ til lokal strålebehandling.

Ved splenisk marginalsone B-celle lymfom vil splenektomi oftest være indisert som det første behandlingsvalg.

Splenektomi kan også i visse tilfeller utføres for å lindre symptomer som splenomegali og hypersplenisme.

Indikasjoner

• Splenisk marginalsone B-celle lymfom
• Annen primær splenisk lymfom
• Annen lymfom med miltaffeksjon

Mål

• Avklare restsykdom
• Kurasjon
• Palliasjon

Utstyr

Brikke for laparoskopi eller laparotomi.

Forberedelser

• Inngrepet utføres i narkose.
• Det gis antibiotika- og tromboseprofylakse.

Gjennomføring

Milten kan fjernes laparoskopisk eller med transabdominal åpen kirurgi.

• Ligamentum phrenicocolicum løses ut slik at man kan komme til milten bakfra.
• Milten mobiliseres posteriort ved å løse ut ligamentum phrenicolienale. 
• Tilheftingen til ventrikkelen løsnes ved å kutte og ligere ligamentum gastrolienale, med arteriae og venae gastricae breves.
• Hilus identifiseres. Arteria og vena lienalis kuttes og ligeres nær milten for å unngå skade på pankreas.
• Hemostase kontrolleres.
• Det legges eventuelt inn et dren.

Oppfølging

Her må det skrives noe om utskriving og kontroller.

Komplikasjoner

• Infeksjon
• Sepsis
• Blødning
• Trombose