Splenektomi
Fagansvarlig Stein G. Larsen
Spesialist i gastroenterologisk kirurgi dr.med.
Radiumhospitalet
Oslo universitetssykehus HFGenerelt
Splenektomi ble tidligere utført for å avklare affeksjon av milten hos pasienter med lymfom. Nyere bildediagnostikk, spesielt bruk av ultralydundersøkelse, gjør at denne prosedyren i dag er unødvendig. I stedet gis cytostatika. Ved miltaffeksjon ved behandlingsstart vil man allikevel i en del tilfeller vurdere splenektomi etter avsluttet medikamentell behandling. Dette gjøres for å avklare om det fortsatt foreligger restsykdom. Samtidig er inngrepet et godt alternativ til lokal strålebehandling.
Ved splenisk marginalsone B-celle lymfom vil splenektomi oftest være indisert som det første behandlingsvalg.
Splenektomi kan også i visse tilfeller utføres for å lindre symptomer som splenomegali og hypersplenisme.
Indikasjoner
- Splenisk marginalsone B-celle lymfom
- Annen primær splenisk lymfom
- Annen lymfom med miltaffeksjon
Mål
- Avklare restsykdom
- Kurasjon
- Palliasjon
Utstyr
Brikke for laparoskopi eller laparotomi.
Forberedelser
- Inngrepet utføres i narkose.
- Det gis antibiotika- og tromboseprofylakse.
Gjennomføring
Milten kan fjernes laparoskopisk eller med transabdominal åpen kirurgi.
- Ligamentum phrenicocolicum løses ut slik at man kan komme til milten bakfra.
- Milten mobiliseres posteriort ved å løse ut ligamentum phrenicolienale.
- Tilheftingen til ventrikkelen løsnes ved å kutte og ligere ligamentum gastrolienale, med arteriae og venae gastricae breves.
- Hilus identifiseres. Arteria og vena lienalis kuttes og ligeres nær milten for å unngå skade på pankreas.
- Hemostase kontrolleres.
- Det legges eventuelt inn et dren.
Oppfølging
Her må det skrives noe om utskriving og kontroller.
Komplikasjoner
- Infeksjon
- Sepsis
- Blødning
- Trombose