Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Robotassistert radikal hysterektomi ved kreft i livmorhals


Fagansvarlig M. Bilal Sert
Gynonkolog dr.med.
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Tidlig livmorhalskreft kan behandles enten med kirurgi eller strålebehandling. Vanligvis velges kirurgisk behandling grunnet den gunstigere bivirkningsprofilen. Livmorhalskreft stadium Ia1 kan behandles med lokal ekstirpasjon av tumor, vanligvis konisering. Ved stadium Ia2 og stadium Ib mindre enn 2 cm uten tumorinvasjon i kar-/lymfebaner, kan det foretas fertilitetsbevarende kirurgi eller radikal hysterektomi. Ved større tumorer i stadium Ib må det foretas radikal hysterektomi. Ved små tumorer i stadium IIa kan radikal hysterektomi også være aktuelt.

En alvorlig bivirkning etter radikal hysterektomi er vanskeliggjort blæretømning grunnet påført skade på autonome nerver til blæren under operasjonen. Derfor er det meget viktig å forsøke å skåne nervebanene i forbindelse med operasjonen. Ved operasjonen deles ligamenta sacrouterina og -cardinale i en avstand av 2–3 cm fra livmorhalsen. Dette gjør man for å fjerne eventuelle mikrometastaser i nærheten av livmorhalsen.

Radikal hysterektomi suppleres med exairese av lymfeglandler i bekkenet for å undersøke for eventuelle mikrometastaser.

Første laparoskopiske radikale hysterektomi i Norden ble utført ved Radiumhospitalet april 2004.

Første robotassisterte radikale hysterektomi utenfor USA ble utført ved Radiumhospitalet november 2005.

Indikasjoner

  • Livmorhalskreft stadium Ia2
  • Livmorhalskreft stadium Ib
  • Livmorhalskreft stadium IIa

Mål

  • Kurativ rettet behandling

Utstyr

 Gynekologisk laparotomibrikke


Forberedelser

  • Stor tarmtømming
  • Tromboseprofylakse
  • Antibiotikaprofylakse
  • Foleykateter

Gjennomføring

  • Pasienten ligger i gynekologisk leie under inngrepet.
  • Tipp pasienten i senket hodeleie (Trendelenburg). Det benyttes spesielle skulderstøtter og benholdere.
  • Det benyttes 5-trokarteknikk. Åpne umbilicus 1 cm og sett Hason-trokar (10 eller 12 mm).
  • Insuffler 3 liter karbondioksidgass intraabdominalt.
  • Sett kamera inn i trokaret.
  • Inspiser peritoneum og øvre del av abdomen for eventuelle patologiske funn.
  • Sett to 8 mm-trokar til robotens armer cirka 10 cm fra umbilicus med umbilicalt nivå.
  • Sett ett 5 mm-trokar med umbilicalt nivå på høyre side, 4 cm fra umbilicus.
  • Sett ett 10- eller 12 mm-trokar med umbilicalt nivå på venstre side, 4 cm fra umbilicus.
  • Disse 2 siste trokarområdene brukes av assistent til sug, tenger og elektrisk ligaturapparat.
  • Disseker spatium pararektale og spatium paravesikale.
  • Disseker og skyv ned urinblæren fra livmorhalsen.
  • Liger arteria uterina bilateralt ved hjelp av elektrisk ligaturapparat.
  • Fridisseker ureterne.
  • Autonome nervebaner til urinblæren følger ureterne. Fridisseksjonen av ureterne må ligge tett på peritoneum for å bevare disse nervebanene.
  • Ureterne frigjøres fra parametriene ved å åpne taket på uretertunnelen.
  • Liger adnexa ved hjelp av elektrisk ligaturapparat.
  • Fridisseker og del ligamenta sacrouterina og ligamenta cardinale på begge sider i en avstand av 2–3 cm fra cervix.
  • Ekstirper uterus 2–3 cm distalt for livmorhalsen, slik at preparatet får en 2–3 cm stor vaginal mansjett.
  • Fjern operasjonspreparatet vaginalt.
  • Suturer vaginaltoppen.
  • Kontroller hemostase i bekkenet og fortsett med bekkenglandelexairese.
  • Desuffler gassen.
  • Kontroller trokarområdene.

Oppfølging

Observasjoner

  • Pasienten har vanligvis foleykateter liggende i 3 dager.
  • Etter fjerning av kateter kontrolleres residualurin og det tas ultralyd av nyrene.
    • Hvis residualurinmengden er mindre enn 100 ml skrives pasienten ut.
    • Hvis residualurinmengden er mer enn 100 ml opplæres pasienten i selvkateterisering før hun skrives ut.
  • Pasienten utskrives som regel etter 3 dager.

Komplikasjoner

  • Urinveisinfeksjon på grunn av dårlig blæretømming.
  • Lymfødem av underekstremiteter.

Kontroller

Første kontroll poliklinisk etter 3 uker. Deretter kontroll poliklinisk hver 3. måned med gynekologisk undersøkelse de første 2 år, 6 måneders intervall de neste 3 år og deretter 1 gang årlig.


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017