Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Lymfeknutedisseksjon ved føflekkreft


Fagansvarlig Truls Ryder
Plastikkirurg
Radiumhospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Ved lymfeknutedisseksjon fjernes alt lymfeknuteholdig vev inklusivt fettvev i regionen. Begrenset disseksjon garanterer ikke adekvat eksisjon av positive knuter, og det skal derfor ikke gjøres en "node picking" operasjon. Adekvat disseksjon reduserer sjansen for residiv i dissikert lymfeknutestasjon. Slike residiv kan være svært vanskelige å behandle.

Ved ekstranodal vekst, betydelig tumoraffeksjon eller ved tumorsøl under operasjon bør stråleterapi vurderes for å hindre lokalt residiv.

Lymfeknutedisseksjon gjøres i lyske , aksille , hals og bekken. 

Indikasjoner

  • Føflekkreft med spredning til regionale lymfeknuter

Mål

  • Kurasjon

Utstyr

  • Finkirurgibrikke

Forberedelser

  • Hårfjerning i det aktuelle området.
  • Klyx kvelden før hvis det skal være sengeleie etter operasjonen.
  • Blodfortynnende medikament kvelden før.
  • Ved lyskedisseksjon skal lårlang sirkulasjonsstrømpe måles til.
  • Inngrepet gjøres i narkose.

Leie

  • Lyske: Pasienten legges i ryggleie. Benet på den affiserte siden legges i skredderstilling.
  • Aksille: Pasienten legges i ryggleie. Armen på den siden som skal opereres legges i vinkel (70–90 grader) ut fra kroppen.
  • Hals: Pasienten legges i ryggleie. Hodet vendes til siden, og en pute legges under nakken for å få god strekk på halsen.

Gjennomføring

Lymfeknutedisseksjon i lyske

De overfladiske knutene ligger fra 5 cm ovenfor ligamentum inguinale, og i hele det femorale triangel og sprer seg på begge sider av vena saphena magna. Bortsett fra hos ekstemt tynne personer ligger lymfeknutene under scarpas fasice.

  • Det legges en vertikal lazy-S incisjon som starter 10 cm over ligamentum inguinale, krysser dennes midtpunkt og fortsetter til cirka 15 cm nedenfor ligamentum inguinale . Alternativt legges snittet et par centimeter under og parallelt med ligamentum inguinale og svinges medialt ned i trigonum femorale. 
  • Hudlappene utprepareres og preperatet fjernes en bloc. Vena saphena magna inkluderes i preparatet fra spissen av det femorale triangel og til innmunningen i vena femoralis. Ved påviste metastatiske lymfeknuter i bekkent utvides operasjonen til ilio-inguinalt glandeltoalett som inkluderer iliakale og obturale glandler.
  • Sårhulen skylles og det legges inn et dren.
  • Det gjøres en tolaget lukking av operajonssåret.

Lymfeknutedisseksjon i aksille

Snittet legges ofte på tvers eller som en lazy-S eller zig-zag incisjon, og strekker seg fra den laterale kant av musculus pectoralis major til kanten av musculus lattissimus dorsi. Det dannes en øvre og en nedre hudlapp. Det aksillære lymfeknutedisseksjon skal innbefatte nivå 1, 2 og 3 .

For å få god tilgang til aksilletoppen kan det være nødvendig å dele musculus pectoralis minor ved processus coracoideus eller fjerne den. Det er sjelden nødvendig å dele musculus pectoralis major. Vena axillaris kan i nødsfall fjernes da inntakt kretsløp rundt scapula hindrer varig stase av armen. Disseksjonen fortsetter ned til 6. costa og man førsøker å skåne de store nervene som er i området, som nervi thoracordorsalis og thoracicus longus.

Lymfeknutedisseksjon på hals

Lymfeknutedisseksjon på hals ved føflekkreft har endret karakter de senere år. Det gjøres nå oftere selektive og modifisert radikale halsglandeltoaletter. Hvilke nivåer som tas er avhengig av primærtumors lokalisasjon.

Det er en teknisk krevende operasjon med stor fare for komplikasjoner og høy residivfrekvens. Denne type operasjon bør sentraliseres.


Oppfølging

Ved lyskedisseksjon:

  • Operasjonsdagen og 1. postoperative dagen  er det sengeleie (ikke do-lov). 2. postoperative dag kan pasienten sitte i rullestol og forsiktig gange gå på toalettet. Gradvis mobilisering til normal belastning etter en uke.
  • Lårlang "hvit" strømpe kontinuelig under innleggelsen på sykehuset og hver natt i 3 måneder. Lårlang "brun" strømpe hver dag i 6 måneder.

Ved aksilledisseksjon:

  • Operasjonsdagen er det sengeleie.
  • Mobiliseres fra og med 1. postoperative dag med fatle.

Dren med vakuum (aktivt) ligger  i 5–7 dager avhengig av hvor mye væske som kommer på derenet (redusert til 40–50 ml per døgn). Vakuumet fjernes og drenet ligger passivt. Når pasienten kommer hjem korter hjemmesykepleien drenet cirka en cm per døgn. Dette gjøres for å sikre at såret gror innenfra og ut.

Komplikasjoner

  • Postoperative seromer – disse tappes sterilt
  • Nervesmerter og dysfunksjoner – ofte forbigående
  • Kantnekrose og sårinfeksjoner – noe hyppigere ved lyskedisseksjon
  • Dyp venetrombose i leggen ved lyskedisseksjon

Lymfødem er en alvorlig og varig komplikasjon. Lymfødem etter aksilledisseksjon ses sjelden, men forekommer hos cirka 20 % av pasientene etter lyskeglandeltoalett.

Etter lyskeglandeltoalett anbefales det at pasienten ligger med hevet fotende de første tre månedene etter operasjon, og i samme periode bruker elastiske strømper dag og natt. De tre neste månedene kan det gjøres en gradvis avvikling i bruken av strømper. Etter aksilletoalett er det ikke nødvendig med rutinemessig bruk av elastisk strømpe.

Fysioterapi

Fysioterapi etter operasjon er viktig for å få pasienten inn i en hensiktsmessig rehabiliteringsprosess. Mange trenger ikke fysioterapi som behandling, men kun informasjon og funksjonsveiledning.


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017