Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Endoskopisk retrograd choledochopankreaticografi (ERCP)


Fagansvarlig Lars Aabakken
Gastroenterolog dr.med
Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus HF

Generelt

Endoskopisk retrograd choledochopankreaticografi (ERCP) gir røntgenfremstilling av galleveier og bukspyttkjertelgang ved direkte injeksjon av kontrast inn i gangsystemene.

Det gir også tilgang til både utvidet diagnostikk og en del terapeutiske inngrep på galleveier og bukspyttkjertel.

Prosedyren kan gjøres poliklinisk og minner om gastroskopi, men hvis det gjøres terapeutiske inngrep er det vanlig at pasienten er innlagt over natten til observasjon.

Til ERCP brukes duodenoskop, et spesielt gastroskop med sideoptikk og tilpasset instrumentkanal. Dette gjør det vesentlig mer egnet til å manipulere papilla vateri, men samtidig er det vanskeligere å navigere. Vel på plass ved papillen brukes ulike tilpassede instrumenter gjennom instrumentkanalen på endoskopet.

Indikasjoner

Kreft i bukspyttkjertelen eller lever/galleveier:

  • Diagnostikk ved uklare tilfeller (gangfremstilling og eventuelt børsteprøver eller biopsi)
  • Preoperativ galleveisavlastning
  • Symptomlindrende avlastning av galleveier og/eller bukspyttkjertelgang ved inoperabel kreft
  • Lokal fjerning av kreft i papilla Vateri

Et fellestrekk er at alle disse indikasjonene omfatter terapi. Diagnostisk ERCP gjøres stadig sjeldnere, men kan fortsatt være aktuelt ved behov for vevsdiagnostikk (cytologi eller biopsi).

Mål

  • Stille diagnose
  • Avlaste avklemte gangsystemer

Utstyr

  • Sideoptisk endoskop (duodenoskop) med tilbehør 

Forberedelser

Bruker pasienten Plavix®, Clopidogrel®, Brillique®, Pradaxa®, Xarelto®, Eliquis®, Fragmin® eller Marevan®, og fastlegen ikke har bestemt noe annet, må disse medisinene stoppes for å redusere risikoen for blødning i forbindelse med undersøkelsen.

  • Plavix®, Clopidogrel® og Brilique® kan tas inntil 7 dager før undersøkelsen.
  • Pradaxa®, Xarelto®, og Eliquis® kan tas inntil 48 timer før undersøkelsen.
  • Marevan® kan tas inntil 48 timer før undersøkelsen og i tillegg må pasienten møte til INR kontroll minst en time før undersøkelsen.
  • Pasienten kan fortsette å ta Albyl-E® .
  • Fragmin® sprøyter kan tas inntil kvelden før undersøkelsen.
  • Ta kontakt med undersøkelsesenheten, dersom pasienten har kunstig hjerteklaff.

Magesekken må være tom før undersøkelsen.

  • Ikke spise eller drikke noe de siste 6 timene før undersøkelsen.
  • Er pasienten veldig tørst kan han/hun drikke 1-2 glass vann inntil 2 timer før undersøkelsen. Etter dette bare skylle munnen uten å svelge noe.

Har pasienten diabetes og bruker insulin eller bruker livsviktige medisiner som ikke kan utsettes, kan pasienten få timeavtale tidlig på dagen.

Som regel gjøres undersøkelsen i en lett Dormicum®/Petidin®-rus, men propofol-anestesi er i ferd med å bli vanligere, også i Norge. Generell anestesi er bare unntaksvis nødvendig.

 


Gjennomføring

  • Undersøkelsen gjøres i mageleie/høyre skråleie.
  • Skopet føres forsiktig gjennom munnen via magesekken til papilla vateri i tolvfingertarmen. 
  • En tynn plastslange lirkes inn i gallegangen eller bukspyttkjertelgangen, og kontrastvæske sprøytes inn for å fremstille gangsystemet på røntgenbilder som tas samtidig.
  • Om nødvendig kan en børste eller en biopsitang føres inn i gangen for å ta prøver.
  • Avhengig av situasjonen kan trange partier utvides med ballong eller avhjelpes med stive plastrør eller metallnett (stenter).

Oppfølging

Pasientene kan ofte reise hjem samme dag, med mindre det er gjort prosedyrer som øker risikoen for komplikasjoner. Dette bestemmes i hvert enkelt tilfelle.

Eventuelt prøvesvar foreligger vanligvis i løpet av en uke.

Dersom det  lagt inn en stent, må denne vanligvis fjernes eller byttes i løpet av 2-3 måneder med en ny ERCP-prosedyre.

Komplikasjoner

De fleste ERCP-prosedyrer forløper uten spesielle problemer verken under eller etter undersøkelsen, bortsett fra at de fleste kan være litt såre i halsen og ha lette magesmerter etter prosedyren, blant annet luftsmerter.

Pankreatitt er den mest fryktede komplikasjonen og forekommer i 4–15 % av tilfellene. Det er noen kjente risikofaktorer, først og fremst tidligere ERCP-pankreatitt og mistenkt papille-dysfunksjon, men de fleste pankreatittene oppstår uten at en kan avdekke disponerende forhold. De fleste er heldigvis milde og innebærer kun magesmerter og et par ekstra sykehusdøgn, men nekrotiserende pankreatitter forekommer også med ikke ubetydelig mortalitet.

Andre, mindre hyppige komplikasjoner er kolangitt, og blødning eller perforasjoner etter endoskopisk papillotomi. Dersom dette oppdages under prosedyren kan de vanligvis håndteres direkte uten behov for kirurgi eller annen intervensjon. Senblødninger forekommer imidlertid også (innen et døgn),og vil ofte kreve iallfall ny endoskopisk prosedyre med terapi. 


Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017